– ned Tømtekleivene i Nordmarka Eventyr på hjemmebane Tre ting du ikke ønsker når du skal ha med folk på sykkel ned Nordmarkas råeste utforbakke: regn, sludd, snø. Men i det jeg møter Tron, Mattias og Martin ved Sognsvann en trist søndag i oktober viser termometeret to plussgrader, og det har nettopp begynt å sludde. Alt ligger med andre ord til rette for at det skal bli en kald, glatt og vond dag på to hjul!
TEKST OG FOTO - ØyvindWold
Skal du sykle ned Tømtekleivene i Nord- marka, får du solide 3,5 km nedkjøring på sti. Denne stien ligger litt bortgjemt og er av flere årsaker ikke mye brukt av syk- lister. Hovedgrunnen er rett og slett at det er en lang, bratt og brutal bakke med mye stor stein. Stien går gjennom et trangt mørkt gjel, det er nesten alltid fuktig og sleipt på steinene. Om du sykler ned her uten å sette beina i bakken, selv på en rimelig tørr og varm dag, har du sannsyn- ligvis både god teknikk, en solid sykkel og gode nerver. Men, om du som oss, sykler i snøvær, får du bare håpe bremsene fungerer 100 %, at fritidsforsikringen din gjelder – i tillegg til at du har vett til å trille sykkelen når det trengs. Den skjulte stien Det er ikke gjort i en håndvending å komme seg til denne stistarten. Den ligger nesten fem hundre meter over havet, og det er ingen T-banestasjon i nærheten. Her må det med andre ord tråkkes. Vi sykler fra Sognsvann i vest, først langs Ankerveien, så opp forbi Skjersjøen og Rottungen. Veien fortsetter å stige seigt østover forbi Liggeren gård, endelig oppe ved Finntjern tar vi til høyre inn på blindveien oppover mot Tømte gård. Her er det slutt på veien, og vi skal følge blå-
som egentlig overhodet ikke frister til sykling, men de lange motbakkene har gjort oss gode og varme, vi har foreløpig følelse i både fingre og tær, og stemningen er fortsatt god. Stien vår starter veldig fint, den er bred og lettsyklet og ser ut til å ha vært en form for gammel anleggsvei eller kjerrevei gjennom skogen, delvis besatt med et gjerde laget av stor stein. Flott å se på, men man kan ikke annet enn undres - hvem har brukt tid og masse krefter på å
merket sti retning mot Tømtehytta, Vagge- stein og Maridalen. Vi tar en matbit, og kler oss med mer klær. Vi sjekker også dekktrykket, vi vet at denne bakken krever maks dekkgrep, men på den annen side, er trykket litt for lavt er det samtidig stor mulighet for punktering. Kjerreveien Snøen daler nå jevnt rundt oss og har be- gynt å legge et tynt teppe på bakken, temperaturen ligger rundt null. Forhold
116 GRUPPETTO # 2
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease