02
PROLOG - PETIT
Ta en tur. Med en venn
Du skal ikke ha svermet lenge rundt i Trondheim i timene før Styrkeprøven-start eller bivånet den kollektive 40-årskrisa på Rena, før en spør seg: er dette virkelig a) sunt b) smart c) sjarmerende?
TEKST Eirik Arnesen ILLUSTRASJON Petter Nordhagen
en bakke med mindre besvær. Han var åpenbart lysår bedre enn oss. Men like fullt ble dette sesongen fineste sykkeltur. ”I never ride alone. Why should I,” smilte Caen, og fortalte om sin viktigste erfaring på sykkelsetet. Midt i 20-årene bestemte han for å nå toppen. Det krever som kjent ikke lite i USA. Han doblet treningsdosene, og hadde ikke tid å vente på treningskameratene. Han ble en eremitt på jakt etter suksess, og flyttet til California for bedre forhold og tøffere konkurranse. Han innførte et asketisk regime, hvor det ikke var rom for venner, kjærester eller en real fest. Målet av proffliv og OL-gull. Så gikk han på gikk på en nesten episk smell. I sesongens første ritt, i den første virkelige stigningen, ble han reelt frakjørt. Han ga alt han hadde, men var ikke i nærheten. Fire timer seinere trillet han i mål, som nummer 78 av 81 startende. ”The best thing that ever happend to me”, smiler han. I dag er Caen festsjef i den høyst uhøytidelige sykkelklubben ”Half Speed Velo”. Deres eneste kommersielle mål er at de skal han en lokal ølprodusent som sponsor. – Sykling handler om å ha det kult. Greit nok, sett deg gjerne et treningsmål. Men det viktigste er å finne tid til sykkelturer sammen med kompiser, fremhold han. Den kvelden, etter en dusj og med en duggfrisk øl i handa, innså jeg at Caen selvfølgelig har helt rett. I år han vi en enkel ambisjon før sesongen – flest mulig hyggelig turer sammen med gode kompiser.
Den norske trenings- og sykkeleksplosjonen er i sannhet litt snål. Vi snakker selvfølgelig ikke om Alexander Kristoff og folkefes- tene langts norske tour-ruter, men snarere om nyfrelste deltagere i daglige tour de finance og birkebeinere sommå hentes ned fra fjellet etter å ha kledd seg kort i to grader og sludd. Det har plutselig oppstått et nasjonalt mosjonsdiktatur – gjerne anført av en minister med oppsiktsvekkende dårlig skiskøyte- teknikk. A-magasinet skrev i sin tid en pinlig innsiktsrik artikkel om treningsregimet i revisorkretser, og konkluderte med at dette neppe var utelukkede gjødsel for bedriftskulturen. Vi har en venn som jobber i et stort IT-selskap. Han røyker fem sigaretter ekstra daglig i rein irritasjon over nyfrelste kolleger som får dekket svindyrt sykkeltøy gjennom ”prosjektet”, men har sluttet å hilse på ikke-syklende arbeidskamerater i kantina. Det er noe med begrensningens kunst vi sliter med her oppe i steinrøysa. Plutselig kan alle alt om forholdet mengde, intervall og styrketråkk. Vi leier oss personlig trener til kr 2800 pr måned for å ta ut potensialet foran Lillehammer-Oslo, og i middagssel- skapet er det ikke lenger spørsmål om hva du gjør på fritiden, men hvilket treningsopplegg du følger. Det er flott vi trener, Men kan vi snart kollektivt senke skuldrene – bare litt.
For et par år siden reiste vi på familieferie til USA. Der hadde vi en fin opplevelse som satte puls- klokker og oksygenopptak i et nytt perspektiv. Vår ame- rikanske venn Caen var en mer
enn lovende syklist enn han vil innrømme. I dag deltar han ikke i konkurranser.
Like fullt - vi har aldri syklet sammen med noen som har forsert
24 GRUPPETTO # 2
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease