HAUTE ROUTE
etappe, parademarsjen inn til målbyen, gir imidlertid ny motivasjon og uante krefter! Noen av detagerne kjemper om en god sammenlagtplassering, og enkelte legger alle hemninger til side for å klatre en plass eller tre opp på resultatlista. På den siste etappen inn til målbyen Vence i 2012 gikk det dessverre alldeles galt i den tekniske nedfarten gjennom Gorges du Cians. En av deltagerne kom galt inn i en skarp høyresving, gikk hodestups over den lille murkanten, og falt 30 meter ned i elveleiet. Ingen vet nøyaktig årsaken til ulykken, men vi sparte ikke på noe med bare noen få kilometer igjen av prøvelsen vi hadde be- gitt oss ut på. Det var ikke før vi ankom målbyen at vi fikk det triste budskapet om det tragiske dødsfallet, noe som naturlig nok utløste en felles sorgreak- sjon og preger oss fortsatt. Rittet har heldigvis vært skånet for flere alvorlige ulykker, men arrangøren oppfordrer alle til å tenke sikkerhet underveis. Vi er et stort antall ryttere som utøver en risikos- port på til dels dårlige småveier over én hel uke, og det er til syvende og sist vårt ansvar å sørge for at vi kommer ut av en Haute Route med livet i behold! Post-Haute-Route syndrome Til tross for et umenneskelig slit og mange tunge stunder i endeløse mot- bakker, er tilfredsstillelsen enorm etter siste målgang. Gledestårer, smil og latter
sitter løst, og samholdet som har utviklet seg underveis føles sterkere enn noen gang. Sammen har vi utfordret oss selv og hverandre, sammen har vi kjent på hele følelsesregisteret, sammen har vi vært i krigen. Vi som har syklet Haute Route kommer ut av det sterkere både kroppslig og mentalt, akkurat som proffen gjør etter å lagt bak seg sin aller første Grand Tour. I ukene etter nærmest flyr vi opp bakkene i nabolaget, nå også på stores- kiva der vi før måtte ned på den lille. Du må bare ta høyde for at livet i etterkant av en Haute Route aldri blir som før! Alle vi såkalte «finishers» er nemlig enige om at vi sliter med Post-Haute-Route syn- drome… Daglige rutiner oppleves som både vanskelige og frustrerende etter en slik ekstrem reise, og det tar noen uker å komme ned igjen på et normalt nivå etter å ha smakt litt på tilværelsen som profe- sjonell syklist. Hvis du har gått litt lei av Styrkeprøven, Birken, og de paddeflate 15-milsrittene du gjentar år etter år, bør du så absolutt ofre Haute Route én tanke. Inngangsbilletten kan nok skremme vannet av de fleste, men halvveis gjennom etappe nummer to er de aller fleste deltagerne skjønt enige om at det hele absolutt er verdt penga. Hvert eneste veikryss og hver eneste rundkjøring er skiltet og stramt bevoktet på eksemplarisk vis, og ingen trenger overhode lure på hvor løypa går. 740 frivil- lige fordelt på et maksimum av 600
Bakketempo er et fast innslag i Haute Route-konseptet, og her sendes rytterne ut fra startrampa i Le Bourg d’Oisans opp mytiske Alpe d’Huez. Foto: Kåre Dehlie Thorstad.
opp til, og det er vel ikke én muskelfiber som ikke verker!
Nå er man godt pakket inn i Haute Route- boblen, nye rutiner har kommet på plass, tid og sted er blitt ganske løse fenomener, venner og familie der hjemme er et vagt minne. Heldigvis nærmer det seg slutten på det som tidvis fortoner seg som en ytterst smertefull canossagang. Siste
96 GRUPPETTO # 2
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease