“Roe ned - hvorfor det?” HANS REY
Wheels 4 Life Syklingen har gitt Hans Rey et godt liv, og derfor ønsker han å gi noe tilbake. Han bruker sine bekjentskaper og posisjon i sykkelverden til å samle inn sykler som gis bort til mindre heldig stilte i fattigere land. Til nå har Wheels 4 Life gitt bort 7.110 sykler, noe som gjør en stor forskjell for de som er blant de heldige .
gått i oppfyllelse, og ikke minst det å ha hob- byen som jobb.
Gruppetto: Er det vanskeligere nå enn da du var yngre? HR: Noe blir hardere og andre ting enklere. Målene dine vil forandres noe med alderen. Ute på terrengsykkelen merker jeg egentlig ikke så stor forskjell. I ”bike park’en” er det ikke alltid jeg tar de 4 meters droppene som jeg alltid gjorde tidligere. Er uhellet ute merker jeg at kroppen ikke leges like raskt. Det at folk kjenner meg igjen etter mange år med filmer etc gjør det også enklere når man skal komme seg rundt. Noen tenker tydeligvis ”Skal han ikke få seg en skikkelig jobb snart, eller kanskje en motorsykkel?” Når man runder 30 begynner de fleste å se seg om etter et roligere liv med jobb, familie og alt som er forventet. For meg har det aldri “Jeg vil gjerne dra til Island, og veldig gjerne tilbake til Australia, Kina og Russland.“
seg til skolen som ofte er 10 km unna. Lærere og helsearbeidere som er viktige i lo- kalsamfunnene. Lærere for å komme seg til skoler og helsearbeidere hjem til folk. Og så er det smådyrkere av mat og grønn- saker som trenger å få varene sine til en markedsplass. Gruppetto: Hvor stort er dette nå? HR: Vi har til nå delt ut 7.110 sykler i 26 land. Vi kjøper vanligvis syklene i samme området vi gir dem bort. Vi har foreløpig ikke noe opp- legg for å ta i mot brukte sykler. Vi har en frivillig på hvert sted som er ansvar- lig for utdeling og utvelgelse av mottakere. På den måten vet vi hvor hver sykkel ender og hva den blir brukt til.
Gruppetto: Kan du fortelle oss litt om Wheels 4 Life? HR: Det er noe jeg satt i gang i 2005 for å gi sykler til land i den tredje verden. Tanken om å gjøre noe kom da jeg reiste en del rundt i mindre heldig stilte land enn der jeg lever, og så hva sykler kunne brukes til. For oss er det mer et leketøy og treningsutstyr. Det dekker selvfølgelig også et transport for oss i vesten, men det blir allikevel ikke det samme. Det er et ”non-profit” prosjekt som min kone og jeg driver alene. Vi dekker selv alle utgifter rundt dette. Vi har god støtte fra veldedighetsorganisasjoner, sykkel- industrien og frivillige. Gruppetto: Hvem får glede av dette? HR: Det er tre hovedgrupper vi søtter; Skolebarn, som bruker dem for å komme
vært noe alternativ med en ”vanlig” jobb. Det finnes ikke jobber som kan slå denne.
Det er alltid spennende å forhandle med sponsorene. ”skal vi fortsatt ha han halv- gamle mannen med i budsjettene, tenker dem.” Men når de ser at jeg er mer aktiv enn de fleste er de fortsatt med. Det er ikke bare de raskeste, yngste, eller de mest gærne som er viktig for sporten og sponsorenes virk- somhet. Det er heller ikke 18-20 åringene som bruker 50-80.000 kroner på en sykkel. Derfor er det bra å vise at vi som begynner å dra litt på årene fortsatt kan sykle. Det er ofte vår aldersgruppe som har ekstra penger å bruke på utstyr. Gruppetto: Er det noe du angrer på? Hva står det igjen på listen som du skal gjøre før du gir deg? HR: En ting jeg angrer på er at jeg ikke hoppet på første fly når Berlinmuren ble revet. Jeg var i USA opptatt med sykling, og hadde egentlig ikke penger til flybillett, men har angret på at jeg ikke ordnet det uansett. ”Tenk å tatt bilder mens jeg sykler på muren!” Jeg vil gjerne dra til Island, og også reise til- bake til Australia, Kina og Russland. Et annet spennende prosjekt ville være å samle de fineste løypene i verden mellom to permer og på film. 76 GRUPPETTO # 9
Gruppetto: Har du sett noen klare resultater? HR: Det overordnede og gledelige inntrykket
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease