Reise
oss atter en gang på platået høyt hevet over Hoddevika.
er tøff, nærmere fem kilometer lang, og har et imponer- ende gjennomsnitt på ni-tallet. Med fare for å tråkke noen på tærne, hadde vi faktisk ikke regnet med å møte maken til vertikale prøvelser her ute. Ta det derfor som et kom- pliment, den sommåtte føle seg fornærmet! Kjerringa rager nesten 500 meter til værs, og opplevelsen av å nå toppen er enorm. Herfra er det panoramautsikt i alle himmelretninger ut over det beryktede Stadhavet, med fjell, fjorder og øyer tilfeldig spredt utover. Rett sør ser vi tilbake til Mehuken vindpark, som vi syklet forbi på gårsdagens tur rundt Vågsøy, og på en klarværsdag er det faktisk mulig å se inn til Sunnmørsalpene i nord. Kjer- ringa kalles også Vestkapp, en kommersiell gimmick fra det glade 80-tall, og en ny kiosk er under bygging på toppen av denne værutsatte verdenen etter at den opp- rinnelige ble knust til pinneved av «Dagmar», stormen som skapte rabalder romjula 2011.
biter godt fra seg, mens den andre opp Hoddevikdalen tar helt luven fra oss. Med sine gjennomsnitt- lige 8% over snaue tre kilometer er den absolutt en prøvelse, men det er først og fremst utsikten fra platået på toppen som får oss til å gispe etter pusten. Måpende blir vi stående å se ned mot den kritthvite stranda, klemt inn mellomMoskleiva og Fures- kora, med det bunnløse blå havet i horisonten. Vi har vært vitne til mye i både inn- og utland, men sjelden noe så vakkert. På toppen av kneika står vi nesten 300 meter hevet over havet, og ned mot stranda ligger hårnålssvingene og byr seg fram i det dempede sol- lyset. Vi kan nesten ikke vente med å ta fatt på utforkjøringen, og gleder oss alt til å klatre opp igjen samme veg tilbake! Nede i Hoddevika yrer det av liv. Surfere fra fjern og nær ligger og står på sine brett ute i det høstkalde vannet. Dessverre for denne gjengen har vinden løyet, men humøret er likevel på topp i fjæra. Noen bor i gamle, små campingbiler, noen bor i telt, mens andre har tatt inn på egne surfe-herberger i Hoddevik. Her råder en avslappet stemning, og high-five’n sitter løst. Vi studerer det hele på betryggende avstand med en viss beundring og fascinasjon, mens vi fyller opp energilagrene. Tankene våre kretser rundt bakken vi snart skal bryne oss på, og til slutt blir fris- telsen for stor. Hoddevik Opp Fra strandkanten er det padde- flatt i to kilometer nesten rett fram, og vi får opp tråkkfre- kvensen før det smeller inn i første serpentin. Overgangen er brutal. De første hundre meterne leser vi av to-sifrede prosenter, men vi fryder oss over de perfekt utformede sløyfene oppetter lia. Bakken er en nytelse, og vi skulle bare ønske at den fortsatte inn i evigheten. Moroa er over nesten før den begynte, og vi befinner
Høye på adrenalin og ekstase må vi bare akseptere at værgudene slår seg vrange igjen. Himmelen åpner seg, og det blir en kald og glatt nedfart til Drage. Surferne ler vel av oss nå, i sine varme våt- drakter. Det skiftende været tærer på kreftene, bryter oss ned, sakte men sikkert. Uforutsigbarheten går ut over kontinuiteten vi er vant med fra det litt mer stabile øst- landsområdet, men etter tre dager i all slags vær og vind, begynner vi likevel å sette pris på kontrastene
Fra toppen av Kjerringa er det fantastisk utsikt i alle himmelretninger.
Trygt nede igjen fra Kjerringa var det ugjenkallelig slutt på vårt eventyr ute på Stadlandet, og tida overmoden for å vende tilbake til utgangspunktet. På de sju milene som lå foran oss, fikk vi god tid til å la de siste dagers inntrykk synke inn, og høydepunktene var i flertall. Vestlands- været hadde spilt ut sitt register, men snarere enn å legge en demper på våre opplevelser, bidro det til å bygge opp under bildet av et rikt og kontrastfylt stykke Norge, som skapt for eventyr på to hjul. Nevnte vi forresten at «Maskeballet» var en like minneverdig opplevelse? Neste år bør du absolutt rydde plass i kalenderen til «Rosenkavaleren», en komisk opera i tre akter av Richard Strauss, og supplere med noen friske turer på sykkelsetet rundt om i Nordfjord. Du vil ikke angre på noen av delene! G
ute i det lunefulle og livlige havgapet vestpå. Vi gir oss ikke så lett når vi først er ute på oppdag- elsesferd, og unisont bestemmer vi oss for å ta Kjerringa, stigningen opp til Vestkapp vel og merke. Kjerringa på toppen av verden Fra Fv633, like etter Refsnes, svinger vi av til venstre og tar fatt på bakken, litt bleke om nebbet. Asfalten er røff, og minner mer om en krøttersti enn noe annet. Vegen er meislet ut i en tilnærmet rett linje, og står i sterk kontrast til de festlige svingene vi la bak oss opp fra Hoddevika. Kjerringa
Linker: www.nordfjordrittet.no www.nordfjord.no www.operanordfjord.no
50 GRUPPETTO # 11
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease