G I NO BARTAL I
som etter hvert fulgte storebror Gino på mange av turene. Gino fikk jobb i den lokale sykkelbutikken, Casamonti, og om konsentrasjonen på skolen fra før var dår- lig, fikk kundenes sykler nå det meste av oppmerksomheten. Han satt i timevis og reparerte og pleiet syklene. I butikken kom det både amatører og profesjonelle syklister innom, og unge Gino sugde til seg alt som ble sagt. Casamonti, innehaveren av butikken, var selv en brukbar syklist. Han hadde hørt rykter om at den unge ekstrahjelpen (Gino) allerede hadde imponert på tohjul- ingen. En kveld han skulle ut å trene med noen sykkelkompiser, spurte han Gino om han ville være med. Han var ikke vans- kelig å be, og midtveis på den 90 kilometer lange kveldsøkta rykket Casamonti fra treningskameratene, noe han ofte gjorde. Han fikk raskt et for- sprang til de andre – bortsett fra én; en skygge som fulgte ham opp bakken, en som var mye yngre enn alle de andre. Gino Bartali hadde for første gang vist hva som bodde i ham. Casamonti fortalte Gino’s foreldre at sønnen var et spesielt talent og at han måtte få tillatelse til å stille i ritt, men for- eldrene Torello og Giulia mente han var for ung. En kveld etter at han hadde lånt bort sykkelen til en litt eldre gutt, fikk han den tilbake med bukkehornstyre. Gino hadde kun hatt et rett ”normalt” styre, og kameraten som ikke hadde råd til sykkel hadde lyst til å prøve styret han hadde fått tak i. Han monterte det på Ginos sykkel, men og glemte å ta det av igjen. Faren likte det ikke, men for Gino ble det hans første møte med racerfølelsen. Faren fortsatte og stritte i mot selv om Casamonti (butikkinnehaveren) forsøkte å overtale ham til å la gutten stille i ritt. Han var det største talentet han hadde sett. Første ritt På 17-årsdagen satt de rundt middags- bordet og Gino ville at broren skulle få lov til å stille i et ritt for 14-16- åringer dagen etter. Faren sa nei; ”Skal noen være med,
så er det deg,” sa han til Gino. Det var den beste gaven noen bursdag hadde brakt ham. Gino vant overlegent, men etterpå ble seieren fratatt ham da han hadde fylt 17 år kvelden før. Det gjorde ingen ting for Gino som hadde fått sin første smak på ritt, og ikke minst smaken på å krysse målstreken først. Faren, Torello, myknet opp og forsto at sønnene måtte få fortsette. Gino hadde sommål at han skulle bidra til husbud- sjettet hjemme. Før han møtte i Casamontis butikk ommorgenen, la han i vei på en lang sykkeltur. Hver dag trillet han i gang klokka 04.30 på grusveiene i området. Selv om han fikk utstyret bil- ligere av Casamonti holdt ikke lønnen til å vedlikeholde utstyret.
Bartali i klubbtrøya til sin første klubb. Aquila var hans lokale sykkel- klubben.
Han tok sin første Giro d’Italia seier allerede som 22-åring i 1936.
I rittene gikk det hardt utover utstyret og spesielt lærsålene på skoene ble fort ut-
34 GRUPPETTO # 30
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease