nærheten av konkurrentene i dagevis for å se etter svakhetstegn. Senere i karrieren ble han enda mer opp- tatt av å avsløre konkurrentenes hemmeligheter og svakheter. Det gikk så langt at han sørget for å komme seg inn på konkurrentenes hotellrom for å se hva de hadde av spesielle medisiner. Dette var før dopingtestene og det florerte med stoffer som skulle være vidundermidler. Som Sherlock Holmes snek han seg rundt på rommene mens en lagkamerat sto i gangen og holdt vakt. Han ville ikke bli kjørt fra av noen på kunstig vis, og spesielt ikke av de som brukte amfetamin, noe som var nokså utbredt! 14. juni 1936 - katastrofen I Torino ventet Gino og de andre rytterne på at det voldsomme regnet skulle gi seg så rittet kunne starte. 150 mil lenger syd
Tour de France 1950 og Bartali er som vanlig første på fjellovergangen.
Taktikk mot konkurrentene Konkurrentene kunne fortelle at når det var lange klatringer og vi andre sto og tråkket lenge av gangen før vi til slutt måtte stoppe og snu bakhjulet, vekslet Gino hele tiden på å sitte og stå. Enkelte ganger trengte han heller ikke å stoppe og snu hjulet (de hadde et drev på hver side av hjulet i forskjellig størrelser. Ett stort for klatringer, og ett lite drev for lettere terreng). Han ble en ekspert på å psyke ut motstan- derne. Han syklet ofte opp til lederen og så etter svakhetstegn i ansiktsuttrykket, eller i kroppsspråket. Han rykket, men ikke for fullt, roet litt ned igjen, rykket igjen, og igjen helt til de andre ikke orket
Skulle du stille med et glattbarbert ansikt kunne du jo prøve med Bartali barberblader. Med andre ord er det ikke noe nytt med idrettshelter i reklamen.
mer. Da la han inn rykket som holdt helt inn. Lagkameratene kunne fortelle at ”han hadde en helt unik evne til tempovariasjoner, og å forsøke å følge ham var det rene selvmordet.” Under lange etapperitt syklet han i
# 30 GRUPPETTO 37
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease