Til topps igjen Gino hadde året før vunnet Giroen og ville nå til Frankrike og Touren. Nevnte Ottavio Bottecchia hadde som eneste italiener vunnet tidligere. Ambisiøse Gino måtte derfor ha et større mål. Vinne både Giro og Touren samme år. Eksperter og andre proffer hadde avfeid det som umulig. Uansett, Gino ville forsøke. Etter å ha vunnet Giroen også i 1937 hadde han et stort press på seg for å stille i Touren. Den fascistvennlige pressen, og ikke minst Mussolini, presset på. OL 1932, i Los Angeles hadde vært en suksess for Italia som bare hadde USA foran seg på medaljestatistikken. Under OL i Berlin i 1936 hadde Mussolini bestemt at Italia skulle bli det beste landet. I stedet ble ydmykelsen stor da Hitler etter bare tre år ved makten tok fire ganger så mange medaljer som Italia. Etter Giroseieren i 1937 ble han syk etter en lang treningstur der han ble overrasket av snøvær og kulde. Kraftig lungebetennelse var resultatet, noe som den gang var langt mer alvorlig enn i dag, i tillegg var det under fire uker til Touren. Han bestemte seg for ikke å stille opp i Touren. Det ble ikke godt mottatt, og etter at presidenten i det italienske sykkelforbundet oppsøkte ham og ba ham å stille, følte han presset så sort at han bare 12 dager før rittet gikk ut i pressen og fortalte at han likevel ville stille til start i Frankrike.
unngikk å havne i elven. De hjalp Bartali opp igjen, stablet han opp på sykkelen mens Rossi ble lagt i sykebilen som en blodig biff. Tyskeren holdt unna og vant, mens Bartali som utrolig nok kom seg til mål, tapte ni minutter til de andre sammenlagtrytterne. Innsurret i bandasje kom han seg gjennom Alpene. Etter fire etapper kom overraskelsen og skuffelsen. Han ble beordret hjem av det italienske sykkelforbundet sterkt støttet av Mussolini og fascistpartiet. De mente, at om han ikke vant ville det kun være dårlig publisitet for dem og deres po- litiske prosjekt. Deprimert og pengelens måtte han låne penger for å ta toget hjem til Italia. Han ble naturligvis gjenkjent av hjemmepublikummet da han gikk av toget. Han ble applaudert av ivrige til- hengere og dette oppmuntret ham til å satse mot neste sesong, og prøve på dob- belseier, Giro og Tour. Politisk innblanding Igjen skulle fascistene sette en stopper for Bartalis ambisiøse planer. Han måtte nå få trenings- og konkurranseplanene god- kjent av Mussolinis sportssjefer, mennesker som Bartali mente ikke visste
allerede i gul trøye. L’Auto, den franske sykkelavisen meldte at ingen ville klare å ta igjen Bartali. Ny dag – ny situasjon Dagen etter skulle alt forandres. En gruppe på 30 ryttere hadde rykket fra hovedfeltet, og i tillegg lå tyskeren Otto Weckerling alene i front. I småregnet pas- Diktatoren og fascisten benito Mus- solini var inspirert av de tyske nazis- tene og var tidlig ute med å bruke idrettshelter som symboler. Det gikk ikke helt etter planen med Bartali…
”skikkelige mannfolk trenger ikke gir.” S JEF T OUR DE F RANCE , H ENRI D ESGRANGE
Tour de France 1937 – den store for- andringen Fram til nå hadde det vært forbudt med gir på syklene i TdF, bortsett fra at du kunne ha to drev på bakhjulet (ett på hver side). Da snudde du hjulet når du for ek- sempel kom inn i en lang klatring. Grunnen til forbudet var at Tour sjefen, Henri Desgrange uttalte, at ”skikkelige mannfolk trenger ikke gir.” Etter en tredjedel av Touren og førs- temann over Col du Galibier var han
serte de byen Embrun og veien var for- tsatt bred nok til at flere ryttere lå side om side i fronten av bruddet. Før elven Colau smalnet veien inn mot en liten bro som krysser elven. Lagkamerat Giulio Rossi lå rett foran Bartali da bak- hjulet hans slapp. Grusveien var glatt i regnværet og Bartali forsøkte instinktivt å svinge unna. Han traff rekkverket på broen, ble slengt over og ned i den grunne og steinete elven. To av de andre lagkom- pisene klarte heller ikke å stoppe, men
# 30 GRUPPETTO 39
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease