Frankrike. I motsetning til de fleste andre stilte Gino med møkkete gul trøye og støvete caps på denne æresetappen. Tretten år etter Bottecchia og Italias for- rige seier uttalte sportssjefen Girardengo; ”Da jeg så deg sykle, Gino, forsto jeg at en ny tid var i emning.” Italienske sykkelfans gikk amok, og avi- senes sportsreportere overgikk hverandre med superlativer. Noen prøvde sågar å koble seieren til Mussolinis mildt sagt ”Er det noen jeg ikke vinner sykkelritt for, er det fascistene.” G INO B ARTALI rasistiske Manifest, noe som bød Bartali i mot. Var det noen han ikke hadde vunnet Touren for, så var det Mussolini. Nå ventet reporterne spent på vinnerens tale på stadion i Paris. At han skulle hylle Mussolinis ideer var forventet. Mussolinis propagandaapparat ble mer og mer for- arget da talen ikke inneholdt noen som
helst hyllest til hjemlandets nye politikk. I talen hyllet han kun tilhengerne. Det var modig da det på den tiden nærmest var politisk og sportslig selvmord ikke å hylle den stormannsgale lederen. Hjemkomsten ble overraskende kjølig. Ingen italienske reportere, kun én fransk utsending fra fransk presse dekket hjem- komsten. Det var et kraftig tegn på at Mussolini og den katolske kirke – hvor Bartali var et prominent medlem, – var i sterk konflikt. Mussolini fant seg ikke i at den største helten ikke var entusiastisk og strenge retningslinjer ble sendt til all medier om hva de skulle skrive om Bartali. Senere under VM i Nederland samme året skulle seier være en perfekt avslutning på denne seierssesongen. Han fikk tekniske problemer og kom ikke hjemmed gull- medalje. Dette fikk fascistene til å speku- lere i at han med vilje unnlot å vinne for å ydmyke fascistene. ”Der tok de feil” sa Gino senere. ”Jeg ga aldri fra meg seire, og spesielt ikke på grunn av fascistene!”
Det var ikke så mye ekstra å dra på opp fjellsidene for Bartali.
stilte Gino Bartali som en ”kriger som med sykkelen kjempet for det fascistiske Italia.” Journalistene skrev at de hadde sett vinneren denne dagen. Han hadde klatret fra attende til andre plass. Det var fortsatt 15 etapper igjen, og han skulle sette inn støtet når Alpene dukket opp. Ommorgenen før en tøff alpeetappe banket det på døren og der sto faren hans. For første gang skulle han følge sønnen på nært hold i et stort ritt. Inspirert av besøket rykket Gino i den første stigningen og var i mål femmi- nutter foran andremann, og 17 minutter foran den gule trøya i mål. Trøya ga han denne gangen aldri fra seg. Seierstale og politikk 1. august og Parc des Princes stadion i Paris var fullstappet med sykkelfans som ville se heltene avslutte årets tur rundt
# 30 GRUPPETTO 41
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease