San Damiano Klosteret i Assisi I samtale med Dalla Costa i Firenze ble abbeden i klosteret i Assisi, Niccacci, som allerede hadde skjult mange jøder, infor-
frakte disse dokumentene som skulle brukes til å lage falske identitetspapirer til jøder som levde i stor fare. Dalla Costa mente Gino Bartalis posisjon som sykkelhelt var perfekt for oppdraget. Han var lommekjent på veiene, og var en av få som sannsynligvis ville kunne passere tyske vaktposter uten å bli arrestert eller kroppsvisitert. Foto og papirer som skulle brukes til å lage italienske identitetspapirer for jødene, ble gjemt i sykkelrammen. Skulle han allikevel bli tatt kunne han i beste fall bli arrestert, men høyst sannsynlig likvidert. Oppdraget var så hemmelig at ikke en gang Ginos kone skulle vite om oppdraget. Hun skulle tro han var på treningsturer. Det var ikke bare på grunn av de italienske og tyske fascistene og nazis- tene at ingen utenom den innerste krets kunne vite om dette. Italienerne ble opp- muntret til å angi jøder de visste var skjult. De fikk mellom 2.000 og 9.000 lire for hver jøde de angav. Det var oppimot en årslønn for en arbeider den gang. Der- for var hemmelighold ekstremt viktig. Lange og farlige treningsturer Tidlig en kjølig morgen få dager etter møtet med Dalla Costa våknet Ginos kone, Adriana, av at han tok på seg sykkeltøyet. “Ikke vent på meg sa han, jeg kan bli borte noen dager.” I Firenze møtte han en av biskopens trofaste medhjelpere hvor han mottok pa- pirer og foto av jøder som var i fare. Møtested og tidspunkt var nytt hver gang. Han passerte nazistene som holdt vakt med en blanding av sinne og redsel. Over Arno-elven og ute av byen hadde han god tid til å reflektere under den 18 mil lange turen til Assisi. Noen ganger hadde han selskap med treningskompiser i noen mil. En av dem, Alfredo Martini, fortalte om turer hvor han lå på hjul og var helt på felgen. ”Gino skravlet i vei og jeg stønnet ja, som var det eneste jeg orket å si,” fortalte Martini. På veien stoppet han ofte i den lille byen Terontola hvor togene stoppet. Mange byttet tog her, og ikke minst var det mange jøder som passerte gjennom byen. # 30 GRUPPETTO 43
ringene,” repliserte Niccacci. Det er i orden, beroliget Dalla Costa, med verdens beste syklist! Papirene Niccacci kom i kontakt med trykkeren Luigi Brizi, en ateist som ikke hadde noe til overs for kirken. Til tross for dette ble han og Niccacci gode venner. Luigi Brizi og sønnen Trento, hadde et lite trykkeri i en trang sidegate i Assisi. Om natten trykte de hundrevis av blanko- og falske papirer. Trento lagde falske stempler som viste navn på forskjellige byer. ”Alle kunne jo ikke komme fra den samme byen,” sa Trento. Oppdraget Gino Bartali skulle ha var å
mert om den nye og tilspissede situasjonen som hadde oppstått i
november 1943. Niccacci trodde først at Dalla Costa ville at han skulle ta i mot alle jøder, noe som ikke var mulig. Men Dalla Costa ville at han skulle produsere falske identitetspapirer i Assisi; “Hvordan skal vi få disse papirene gjennom sper-
Det var ikke mange rittene som gikk under krigen, men de få som gikk var populære.
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease