på sykkelen, på arbeid og på hjemmebane sommor og ektefelle.
tempo i 2015. På tempo kan jeg styre alt selv. Det er opp til meg selv ene og alene, sier Cecilie. Som person mener Cecilie at hun er en dedikert, lidenskapelig, utholdende og noe utålmodig kvinne på 38 år. Hun liker å ha mange jern i ilden. - Hva inspirerer deg til å gjøre alt du gjør? - Jeg synes det er utfordrende å prøve nye ting. Det er litt som syklingen; man åpner en dør, så ligger det mange muligheter der. Jeg synes det ukjente er artig, og jeg liker å pushe grenser. Det må ikke være for mye komfort for meg. Jeg er en type som søker utfordringer og spenning. Jeg blir inspirert av dem som tar grep om livet sitt, og som gjør det umulige mulig. Selv om Cecilie er mor og ektefelle, kunne hun aldri blitt den typiske husmoren som er hjemme og baker brød hver dag. - Jeg tror ikke jeg ville vært fornøyd da. Jeg blir stimulert av å delta på et lag, der man sykler for hverandre og av vennskapet man får gjennom felles utfordringer. Før Cecilie må haste avgårde mot neste fly hjem til Trondheim, forteller den
jobb, sykling, morsrollen og være kone? - Jeg vet ikke om noe annet. Det går greit. Men jeg kjenner til tider at jeg er sliten. Akkurat nå er jeg ganske sliten, fordi jeg har hatt to døgn med mye reising, lite søvn og mye jobbing. Man kan fort bli ut- brent hvis man ikke justerer seg og får nok hvile. Hvile er den største utford- ringen. Det er likevel noe man lærer seg. Cecilie trener ca. 1000 timer i året.
Å være proffsyklist krever at man må reise mye. Cecilie har mellom 60 og 80 rei- sedøgn i løpet av året.
- Vi hadde 10 års bryllupsdag i høst, og det var tredje året på rad jeg ikke er hjemme på merkedagen vår. Tror
Cecilie gir alt i alle løp, her er siste etappe i Ladies Tour of Norway ferdig.
Drømmer om tempo-gull Med temporekord på 20 kilometer, NM- sølv på tempo i 2013 og NM-bronse fra årets temporitt har Cecilie ambisjoner om å ta enda et steg videre som temposyklist. I høst avsluttet 38-åringen sesongen med en sterk niendeplass i generalprøven til tempo-VM og en sjetteplass i Chrono des Nations i oktober. Frustrasjonen etter VM-vrakingen til tross, hun vet at kapasiteten og revansjelysten før 2015 er der. - Det er et litt tohodet dyr etter det jeg har vært gjennom nå, som har gitt ekstra motivasjon. Jeg har bestemt meg for å bli bedre på tempo. Kapasiteten vet jeg at jeg har, men jeg har ikke fått den ut de to siste årene. Jeg har lyst til å ta NM-gull på
nøkkelen til et langt og lykkelig ekteskap er å være mye borte fra hverandre, spøker hun før hun blir mer alvorlig. - Det er ikke å legge skjul på at det er krevende til tider. Spesielt for guttungen som har måttet bli vant til at moren er av og på. Sånn har det vært i to-tre år. Det er bedre nå enn før. Han skjønner det litt mer. Som familie har vi hele tiden vært enige om at jeg kan få drive med sykling, sier 38-åringen. Som forskningsleder i Statoil er Cecilie nødt til å følge opp jobben sin til enhver tid. - Jeg har mine rutiner. Jobber når jeg reiser med syklingen. Jeg vet hva som skal gjøres mens jeg er borte. Da må jeg bare gjøre det. - Hvordan klarer du å kombinere fulltids-
energiske karrierekvinnen fra Byåsen om sitt beste sykkelminne fra den nokså korte karrieren sin. - Det var på 17. mai i 2013. Vi var i Kina. Da jeg sto opp, sendte jeg melding til treneren min og sa: ”Drømmen i dag er å gå i spurt mot Giorgia Bronzini, så får vi se hva som skjer.” Fire timer senere sto jeg med hendene over hodet på pallen, og hadde slått henne i spurten. Magisk var det. Hele følelsen av at jeg visste at det var mulig den dagen. Summen av selvtillit. Å være i form, og at ting klaffer. Den dagen kom alt sammen. Det var stort siden det var første gang jeg tok en proffseier. Jeg var uredd, tenkte ikke og bare gjorde det, sier Cecilie og smiler, før hun må hive seg på flyet og reise hjem til ektemann og sønn i Trondheim. G
# 5 GRUPPETTO 25
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease