JAPANSK ROULETTE
Jentene kjører på siste nytt av karbonrammer, mens guttene må holde seg til
tradisjonelle stålrammer.
(t.h.) Jwntene er på plass på spillbongene.
Promotion Association) og dermed bli godkjent for bruk i konkurranser. Ikke lett å konkurrere som utlending De internasjonale rytterne må selv dekke alle kostnader til riktig utstyr og de kjører heller ikke inn rare prispengene. Som D’Almeida sier, ”alltid blir det å kjøre mot minst sju japanere i løpene. Alle går sammen og kjører taktisk mot de utenlandske konkurrentene”. Scott Sunderland sier han allikevel elsker utfordringen og den oppmerksomheten som løpene har her. Han trekker en parallell til sumo- bryting. ”It’s very similar, because that was always a Japanese only affair, and it was very closed to the outside world. However, since they opened the sumo wrestling up, it’s often the Mongolians and eastern Europeans who are the best guys now. I think there is a concern from the Japanese riders’ association that if they open the keirin up completely to international riders, then it would be dominated by foreign riders, so they’re very protective of their profession and give it all when they compete with us. They just wanna protect what they got.” De japanske keirinkjørerne har siden Koichi Nakanos storhetstid heller ikke vært veldig inter- esserte i å representere Japan i OL der de må sykle på andre sykler,
”Girls keirin,” somman kaller dameklassen i Japan, kjørte om penger allerede mellom 1940 og 1960, men ble da nedlagt. I 2012 startet kvinneserien opp igjen på de japanske velodromene. Til nå er det kun rundt 40 damer som tatt eksamen og som kjører keirintouren. Men interessen vokser og et øk- ende antall kvinnelige tilskuere er til stede på arenaene. Den japanske keirinorganisasjonen innbyr hver uke ti kvinner for å se på løpene og de blir lokket med Beaujolaisvin. Det må være Beaujolaisvin… som av en eller annen grunn har blitt populært blant unge japanske kvinner. Utenlandske gjestesyklister Ved en av de gigantiske åpne sykkelgrasjene på skolen ser jeg tre som ikke sklir like lett inn, det er australske Scott Sunderland, franske Michael D’Almeida og Francois Pervis - tre av de tolv internasjonale banesyklister som i år er innbudt for å konkurrere mot de japanske rytterne i spesielle såkalte Kokusai Keirin race (internasjonale ritt). Alle har de vunnet medaljer i VM- og OL. Men å konkurrere i Japan, uttaler de nærmest i kor, er som å starte på nytt. Først og fremst har alle enklere sykler - til forskjell fra resten av verden der alle kjører med hypermoderne karbonsykler, kjører man i Japan med vanlige
Franske Francois Pervis er en av få ut- lendinger som har fått plass på skolen. (t.h.) Syklene er hengt opp etter en lang dag med trening.
banesykler med stålrammer og alle følger strenge regler. Til forskjell fra andre sykkel- grener rundt om i verden, der man hele tiden ser framover når det gjelder utstyr, med alt fra elektrisk giring, karbonrammer og high-tech hjelmer for å minske luftmotstand, er keirin meget konservativt når det kommer til herreklassen og syklene. Regelverket sier at det skal være enkle banesykler i stål. Alt fra Shimano Dura Ace-hjul med 36 eiker til Soyo-dekkene, til styret, til setet, pedalene og klipsene må være bygget etter reglementet for å bli stemplet med NJS (som betyr Japan Bicycle
38 GRUPPETTO # 5
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease