Reise
D et var fortsatt grytidlig morgen, selv om solen så smått fjernet dugg fra teltduken. Vi startet dagen med en enkel kopp pul- verkaffe utenfor. Fricampen fant vi noen kilometer nord for Brønnøysund. Et par kviger gløttet søvning og drøvtyggende mot oss, liggende på beite rett ved der vi hadde plassert teltet. Etter ei brødskive, pakket vi ned sovepose og liggeunderlag i sideveskene, og satte kursen nordover mot Hornneset og fergeturen ut til verdensarvøya Vega.
Vakrere enn ventet Småstiv i kroppen, som en alltid blir etter noen netter i telt, rullet vi passelig sakte inn i et prospektkort av et landskap. Små gård- bruk med tørrfisk langs takrenna, en skeiv låvedør, en liten flokk sauer og vindstille blått hav. Det var da akkurat da, rett før klokken seks på en julimorgen, vi simpelt- hen ga etter for trangen til å sette i et gledesbrøl. Det var helt på sin plass. Vel og merke hadde vi lenge gledet oss til å se Helgelandskysten i rolig sykkelfart. Vi var imidlertid ikke forberedt på hvor fengslen- de vakkert det faktisk skulle vise seg å være.
Det er ikke så ofte vi faktisk hoier gledeshyl fra sykkelsetet. Men nå følte vi det var helt på sin plass. En rett og slett enkel og primitiv hyllest til naturen, folka og selve sykkel- opplevelsen land Kystriksveien.
60 GRUPPETTO # 5
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease