03
PROLOG
“Gabbas” hjørne
I kommende utgaver: Følg med på nyheter og humoristisk sladder fra World Tour-rytternes hverdag: Cervelo - Qatar-2009
Etter en 14 dagers samling i Algarve med det helt nye laget Cervelo Test Team reiste vi til Qatar, vårt første løp for laget. Andreas Klier, Daniel Lloyd, Roger hammond, Xabier Florencio, Jeremy Hunt, Martin Reimer, Heinrich Hausler og jeg. Vi visste alle sammen hva slags løp det var, sidevind!!! Et løp hvor det går i krabbefart i motvinden, 70 i medvind og er en sinnsyk kamp i sidevinden. 30 km mellom hvert kryss, så alle vet hva som skjer når man tar til venstre eller høyre etter motvinden. På taktikkmøte kvelden før første etappe snakket vi om taktikken for løpet, og alle visste hva det gikk ut på. Etter at Jens Zemke som var sportsdirektør på løpet, hadde presentert etappen, været, rytterne som var med, forventet vindstyrke, og hvor vinden kom fra, forklarte Klier «sys- temet». Det ble et kjennetegn for Cervelo, og noe alle andre lag har blitt mye bedre på siden. Systemet var enkelt, og det gikk ut på og hjelpe hverandre. Vi hadde møtepunkt hvor vi måtte være foran alle sammen. I Qatar var det enkelt og vite hvor, der hvor sidevinden startet. Alle i feltet skjønner det i Qatar, så det er en sinnsyk kamp for og klare det.
Når man tar til høyre eller venstre ut i sidevinden må man være blant de første, ellers er det umulig. Systemet gikk ut på og hjelpe hverandre inn i første «vifte». Har man ikke hjelp til og komme inn igjen på vifta når man er på vei tilbake etter man har gått rundt i front er det utrolig vanskelig og komme inn igjen på den rekke som går fram mot fronten. Da havner man fort i «rødsonen» på kanten av veien og må kjempe med de andre 5-10 rytterne som det ikke er plass til i vifta. Etter 10-20 sekunder der i 60 km/t kan du bare glemme det. Med hjelp fra lagkamerater til og komme inn igjen er det en helt annen sak. Systemet gikk ut på og hjelpe hverandre inn igjen i vifta. Vi måtte selv kjempe som dyr for og komme oss fram til vifta eller være der fra start. Kanskje vi var 2 til og begynne med, så kom en til, en til, og en til. Etterhvert var vi alle sammen, samlet i første vifte. Første mann fram i vifta, ble første mann på vei til- bake på vifta og han måtte kjempe seg inn igjen i rekken som gikk frem. Når han hadde
gjort det slapp han inn én og én, og vi var alle inne igjen. Slik kunne vi hjelpe hverandre fram og sørge for at vi aldri var i rødsonen der bak. Til slutt var hele laget der sammen og da har vi full kontrol. Half road Etter de første dagene hvor vi følte vi hadde kontrol ble vi enige om og gjøre «half road» om sjansen bød seg. Det gjorde den, 20-30 km før mål på 4. etappe var vi igjen ca 15mann på første vifte, - vi hadde alle der. I riktig øyeblikk når alle var på vei fram skrånet vi sakte over mot høyre side av veien (vinden kom fra venstre) slik at det bare var plass til oss 8. Siste mann fikk den fine jobben og sperre bakerst slik at ingen andre kom inn på vifta. Vi økte ikke farten, bare holdt samme fart, ellers hadde vi sprengt oss selv også. 3 km lenger framme åpnet vi veien igjen (over til venstre). Da var det bare oss og tre andre rytttere igjen (Boonen, Potzatto og Flecha) Det var et herlig øyeblikk.
16 GRUPPETTO # 3
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease