D u triller av gårde på denne nydelige, rådene. Fjell og fjorder på alle kanter, og langsomt går det opp for deg at noe mangler. Biler, og hullete veier er det sommangler. Rett og slett fordi det ikke er noen svingete veien betatt av de enorme åpne om-
sykkelparadis, vil de fleste fornuftige sykkel-fantaster velge et velkjent sted som Alpene, Dolomittene eller Pyreneene når de jakter på utfordringer. Kanskje syklet mange titalls ganger tidligere. Hvorfor ikke prøve noe nytt, kanskje en langhelg, eller en uke? Ja hvorfor ikke prøve noe annet, det tenkte heldigvis vi? Få med noen sykkelvenner, sett dere i bilen og dra på leting etter nye og ukjente sykkelveier. Hvorfor ikke for- late det kjente for noen dager? Bort fra mellom- europeiske overfylte veier og mer eller
mindre forutsigbart vær, til nytt terreng i Nord-Europa, eller nærmere bestemt Vestlandet i Norge. Det var tre av oss som lot turen gå i en ny
retning. Karol, Wojtek og meg, Szymon. To studenter, og en
blogger fra Polen. Det er august, og ingen er på jakt etter gode ritt- resultater. Utstyr som virket så viktig i be- gynnelsen av
sesongen er ikke lenger så viktig. Vi forlater derfor med lett hjerte pulsmålere, wattmålere og annet unødvendig utstyr hjemme. To turer Glemt er treningsprogram, plasseringer i hjemlige ritt og alt som kan stoppe ivrige syklister i å gjøre utflukter som dette. Vi bare bestemte oss for å prøve noe nytt, langt inne i Norge, på jakt etter drømmeveier og eventyr uten å vite helt hva vi reiste mot. Vi hadde ikke god tid, så det ville bli to lange og harde turer, fra soloppgang til solnedang. Den første turen langs sjøen, den andre i fjellet. Begge turene langt unna de mest opplagte sykkelattraksjonene man tenker på når man sitter litt lenger ned i Europa – man skulle bare visst. Ikke for mye forhåndsinformasjon. Mindre planlegging, mer moro. Vi er et stykke unna toppformen. Wojtek er lengst unna. Han klarer og forsove seg, rekker ikke flyet, og slår seg sammen med oss først to dager senere. Vi har ikke for god tid heller. Det er ikke bra fordi været ser ut til å bli verre, og vi har ikke tid til å sitte å vente på fint vær. Blir det regn så blir det regn. Men, vi innser at været i Norge er mer preget av regn, og at ustabilt vær er en naturlig del av klimaet her. Det som bekymrer oss litt er at skyene skal dekke for mye av den spektakulære utsikten. Det er som kjent ikke noe poeng i å klage på noe man ikke kan endre. Her er det bare å gjøre klar syklene og gjøre det vi er her for.
andre - det er bare deg, kom- pisene og drømmeveien.
Dette er Norge. Et land som vi for- binder like mye med sykling som med Spania og skihopping. Det vil si, nesten ingenting. Likevel, her fant vi et uventet og ekte sykkeleldorado. Noe som ubevisst har oppstått takket være nordmenns ide om at det skal bo folk over alt, og da skal det selvfølgelig bygges veier over- alt; til toppen av fjell, over små øyer, gjennom fjelldaler, eller veier som nærmest ender rett i sjøen. Noen ganger, synes ikke disse veiene å ha noe bestemt mål. Dette er noe vi som syklister skal være takknemmelige for. De har ubevisst bygget et sykkeleldorado! Norske veiutbyggere vet lite, eller ingen ting om disse gavene de har gitt syklister, og de fleste syklister utenfor Norge har heller ingen
anelse om disse veiene. Tross vårt nyoppdagede
34 GRUPPETTO # 3
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease