VUELTA A ESPAÑA 1990
1990 - fra dramtikk til suksess i vueltaen
SNAKK OM HODEPINE
I 1990 hadde Atle Pedersen et lite hyggelig møte med spansk asfalt. Han kjørte den gang på PDM som var det beste profflaget.
Velta i Vueltaen Som alle andre proff- ryttere har også Atle kjent på at sykling kan gjøre uønskede ting med kroppen. Atle har også som alle andre forskjellige måter å kategorisere hva som kvalifiserer til å ha det ille – om det er vått, kaldt, gjør vondt og når går det utover det mentale? - Vuelta a España 1990 - helt klart velten hvor jeg sprakk opp hode- bunnen - er den verste sykkelopplevelsen for meg forteller Atle og minnes starten på femte etappe og fort- settelsen ut over dagen. Også dagene derpå var vanskelige. Spurtopptrekker - Jeg var med i Spania Rundt som spurtopp- trekker for tyske Ove Raab. På de første etap- pene klaffet det med å få ham helt i front i spurtfasen, men han ble bare toer og treer.
ingenting framover. Ingen bakover i vifta hadde peiling på hva som skjedde i front. Og plutselig skjer det. Jeg ser rytteren foran meg få kraftig slagside og er på vei i asfalten. I brøkdelen av ett sekund var jeg også involvert og så asfalten nærme seg. Jeg rakk ikke å tenke, men husker at jeg banket hodet i veibanen med stor kraft. Kjente samtidig at ryttere bak meg veltet over og rundt meg. Velten skjedde i front, og det oppsto en dominoeffekt bakover som rev ned hele vifta. Proffene konkurrerte på den tiden uten hjelm. Atle veltet og fikk en stygg flenge i hodet på 5. etappe av Spania Rundt. Han nektet i gi seg og legen måtte snurpe han sammen igjen mens hjulene rullet.
Jeg hadde også hjelperytterrolle for suverene Ove Ambler, som var kapteinen i Tonton Tapis. Ambler var amatørenes svar på Bernard Hinault. Han vant Fredsrittet fem ganger og ett 30-talls etappeseire. Med god hjelp fra oss andre kunne Ambler faktisk vinne Vueltaen. Viftekollaps - Det blåste kraftig sidevind og første halvdel av femte etappe var forholdsvis flat. Etter drøye seks mil lå hele feltet i viftefor- masjon tvers over hele veibanen. Vinden rusket i kroppen, og det var krevende både å holde hjulet til rytteren foran, og formasjonen. Hastigheten var stor selv i den vinden. Vi lå i pluss-minus 40 km/t, og en vifteformasjon i ekstrem vind er en ut- satt situasjon. - Alle lå klistra til bak- hjulet til rytteren foran. Det var nervøst og vinglete. Vi så
72 GRUPPETTO # 3
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease