J eg snakker ikke om de lokale som innehar en patriotisk og urokkelig op- timisme. De bøyer ikke av og gir seg ved første motbakke. I slutten av resultatlistene lever de sitt eget liv. Etter navnet står det ingen sluttid, ingen snittfart, eller hvor lang tid de er etter vinneren som befinner seg på toppen av den samme listen. Etter navnet er det kun tre bokstaver; DNF; Did not finish Hvor viktig er disse tre bokstavene Enkelte elitister har tatt til orde for å fjerne flest mulig av disse utøverne som i hvert eneste mesterskap står oppført med disse tre bokstavene i stedet for timer, mi- nutter og sekunder. Hvilke utøvere er det som ikke blir glemt. Jo selvfølgelig vinnerne. Men de som havner like bak blir fort glemt. Hva med de som ikke kommer for å kjempe om seierspall og medaljer. De som ikke harselerer med ”det viktigste er å delta” begrepet. De det virkelig gjelder for. Hvilke navn er det som for eksempel huskes fra 70- og 80 tallets skøytemester- skap? Foruten de norske heltene, og selv- følgelig Eric Heiden. Jo nemlig de som kom nederst på resultatlistene, sveitsiske Krienbüel og spanske Gomez. Ingen gikk hjem før de var i mål.
nå? Han var alene, intet støtteapparat, ledere eller mekanikere. Han måtte haike med fotografbilen for å komme seg til starten. Han var ikke alene om å få DNF etter navnet på listene. På samme delen av resultatlisten var det 56 andre ryttere, stort sett fra land vi ikke forbinder med sykkelsport. Ikke så merkelig at han og de
(over) Syriske Mohamed Rayes kom til Bergen uten noen form for støtteapparat
og haiket med pressebilen de 40 kilometerne til starten i Rong.
Publikum heier på alle.
I Bergen var de der, ofte alene eller i små grupper. Bakerst, lenge etter at hoved- feltet hadde passert. Du kjenner ikke draktene, du må kikke på startlistene. Der ligger de i mil etter mil. De skaper stem- ning, de blir heiet på som de store heltene. De gjør det hele komplett. De er helter for en dag, rytterne fra land hvor sykling ikke får nevneverdig opp- merksomhet. De er gode syklister, bare ikke gode nok til å henge med i fronten der nivået er ekstremt høyt. Forskjellige forutsetninger Som juniorrytteren vi hadde med i bilen ut til starten i Rong. Syria stod det på ryggen hans. Syria? Hvordan er det mulig
andre slet med å henge med i en snittfart på 42 km/t i 13 mil! Det krever mot for å stille opp på kon- kurranser du vet du kommer til å bli kjørt fullstendig i senk. Du prøver å henge på så lenge sommulig. Etter at du går rett i rød sone fra start, er du sannsynligvis blant de mest slitne etter rittet. Selv om det gjenstår et par mil når du nådeløst blir møtt av en UCI dommer som sender deg i dusjen en liten stund før
medaljekampen skal avgjøres. For oss som elsker sykling og sporten med dens taktikk, hodeløse brudd, ville utforkjøringer og alt det andre den har å by på – det føles kanskje ikke sånn, men dere DNF’ere er heltene. Dere fyller ikke bare startlistene, men in- spirer og normaliserer. Det viktigste er faktisk å delta – i hele tatt å sykle. Langt eller kort, fort eller sakte! Sees igjen neste år! G
50 GRUPPETTO # 21
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease