Sykkel- kultur
På to hjul med ungdommen Rolf (68)
Som 60-åring startet han å sykle. I juni debuterte Rolf Borgos (68) i Trondheim-Oslo. I sommer kjøpte han Lillehammers råeste racersykkel.
TEKST: Per Ivar Henriksbø
F or Rolf Borgos er alder en relativ størrelse. Bare et tall. – Jeg har alltid vært livredd for å gå inn en slags pensjonistboble, og kommer til å frabe meg stempelet «pensjonist», sier 68-åringen. Fremdeles er han ansatt på Høg- skolen i Innlandet. Når han for- later arbeidsplassen for siste gang, vil du likevel ikke se ham sittende på kafé i Storgata eller på kjøpesenteret om formiddagene. De som har sett Rolf Borgos sitte med en kaffekopp og noe å bite i andre steder enn i leiligheten hans i Nordsetervegen, har sannsynlig- vis vært innom en kafé, ei vegkro eller en bensinstasjon der han sammen med sykkelvenner har hatt en kort rast under en langtur. Trening og fysisk fostring fikk Rolf dog ikke inn med morsmelka. – Ingen i familien min dreiv med idrett. Det var jobbing som gjaldt, så velværet ved å holde meg i form, har jeg har ikke med meg fra oppveksten. Det utviklet seg grad- vis i voksen alder. – Hvorfor og hvordan blei det akkurat sykling? – Løping var min greie. Jeg var faktisk ikke så aller verst, ler den høyreiste karen, opprinnelig fra Røros. – Men i de ti åra jeg jobba i bi- standsbransjen og med nødhjelps-
arbeid, og derfor var mye utenlands, blei det omtrent umulig å få trent ordentlig. Borgos tjenestegjorde i Burma, Midtøsten, Afghani- stan, i land i Afrika og på Balkan. En gang havnet han i en alvorlig kidnappingssak. Erfaringene delte han siden med offentligheten og ble en stemme for å gi hjelpearbeidere i krigs- og konfliktsoner samme of- fentlige oppfølging som norske soldater i utenlandstje- neste får. 68-åringen legger ikke skjul på at han kom hjem til «normallivet» med for mange kilo å dra på. – Gisseltakingen i Kongo i 1997 og søvnproblemene som fulgte, sleit jeg med i lang tid. Det tok tid å komme i gang med fysisk trening igjen. Trøblete bein, hofter og knær, som flere får etter mye løping, fikk ham til å se etter andre og mer skånsomme måter å bevege seg på. I 2009 debuterte han i Birkebei- nerrittet. Også påfølgende år sykkel han over fjellet. – Etter å ha vært med på organisert spinning på høg- skolen på Storhove (i Lillehammer, red.anm.) en stund, bestemte jeg meg for å kjøpe racersykkel. Det tok ikke lang tid før det ballet det på seg, og mer og mer tid ble brukt på sykkelen. Lillehamringen husker ikke om det var 2010 eller 2011 han debuterte i turritt på landevegen. Heller ikke erindrer han om det skjedde i det snaut åtte mil lange Hamarrittet som går hver vår, eller i den 19 mil lange Styrkeprøven Lillehammer-Oslo. På asfalt var det i alle fall. Siden er det stort sett blitt der Rolf Borgos tilb- ringer fritida, sjøl om han ikke har lagt terrengsykkelen helt bort. Når nettene blir lengre, tørker han også støv av fatbiken. – Sykling er blitt min måte å holde meg i form på, sier mannen, og forteller at han tilbakelegger mellom 6.000 og 8.000 kilometer gjennom sesongen. – Tida jeg bruker, gir meg mentalt velvære og å føle meg i god fysisk form, svarer han når jeg spør hva han
får igjen for alle timene på sykkelen.
– Jeg trener med folk som er 20 og 30 år yngre enn meg. På sykkelen er vi kompiser, uten å tenke på alder. Men det hadde ikke gått uten familien, som har gitt meg tid, rom og mulighet til å holde på. Entusiasmen har gjort ham til et midtpunkt blant lokale veteran- syklister, og ført ham inn i styre og stell i Lillehammer cykleklubb og generert en utrettelig dugnadsvilje. I mer enn et halvt år ventet Rolf Borgos på den nye sykkelen han bestilte før jul. En high end, fra øverste hylle. Det argeste og råeste av den nye generasjonen landevegssykler, med skive- bremser i stedet for de tra- disjonelle felgbremsene. Elekt- roniske gir, selvfølgelig. Et premium-eksemplar – Jeg har tid til overs og sykler minst like mye som jeg kjører bil. At jeg vil ha det beste av det beste, har ingen ting med forfengelighet eller å briefe i miljøet å gjøre. Ettersom jeg ikke er sykkelmekaniker, er jeg avhengig av å ha skikkelig utstyr. Hvorfor skal jeg ikke unne meg noe som er tipp topp, og glede meg over en flott sykkel de åra jeg har igjen før jeg legger på røret?
30 GRUPPETTO # 20
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease