med det vi trodde skulle være en slags middagsservering ut i regnværet som fortsatt holder god Vestlandsk standard. Det blir lange to timer med sykling, men etter at pausebeina har sluppet taket går det bedre. Forrige måltid er flymat, og 10 timer unna. Det gjelder for mange av regnværskompisene. Det manglet derfor fullstendig på protester når forslaget om å komme seg bort til teltet dukker opp fra et klokt hode. En som tok store pres- tisjetunge sjanser med å si at nå har ikke kroppen lyst på mer trening i dag. Ingen protester, og tilbake til teltet igjen som heller ikke nå er fylt opp med de lekreste retter, ja ikke retter i det hele tatt. Ikke en gang vaffelmannen er der med noen trøstende kaloribomber. Men ikke alt er galt. Ølkraner med selvbetjen-
dekorerte bobilaktige vanen dukker det opp en dame med assymetrisk kort brutalt farget hår, i feil farge. Dette skumle vesenet som kommer kjør- ende med en bil fylt opp med frityrolje skal sannsynligvis friste oss med noe spiselig. Skepsisen kunne ikke vært sterkere. Motviljen sitter som spikra og strekker seg fra lilletåa til langt over hjelmen. Hvor er vaffelmannen? Kom og redd oss! Det går 16 halvfulle frosne og våte menn rundt med akutt sukkermangel og skrik- ende mager – livsfarlig sted å være. Den minste dårlige kommentar kan få fatale følger. Damen med sveisen, som etter røsten å dømme damper i seg en pakke Teddy til frokost har satt i gang frityrutstyret. I glassdisken ligger det noe hun omtaler som kjøtt – alt er innkapslet i en slag
ing er noe man fort vender seg til.
Godt belgisk øl er faktisk veldig godt, men de klagende lydene fra magen for- svinner ikke. Det er da det skjer, ut av det grå regnværet, ned i veien i tåka kommer det to lys. Ikke alene, men i fronten på en slags kassevogn. Den parkerer rett ved siden av teltet. Ut av den tvilsomme pommes frites
90 GRUPPETTO # 20
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease