Fredsrittet - Østblokkens Tour de France
Den ukjente giganten I 1968 var man enten proff eller amatør, våre helter tilhørte definitivt amatørene. De var så amatører at de knapt hadde råd til utstyr, og når de søkte om tilskudd på 300 kroner for reisen kalte en norsk avis dem for B-gjengen for sin grådighet. Dette er historien om et av medlemene i B-gjengen, Jan Erik Gustavsen, og hans deltakelse i et av verdens største sykkelritt, Fredsrittet. Fredsrittet ble aldri kjent i Norge. Delvis fordi det var et sykkelritt over to uker i Tsjekkoslovakia, Polen og DDR, nasjoner det ikke var enk- lest å dekke sport fra under kom- munismen. Minst like viktig var at sykkel som sport ikke hadde fått media og publikum sin interesse ennå. Gustavsen og resten av B-gjengen var ikke bare viktige I 1968, flere av dem ble senere sportslige ledere i sykkelklubber og har avlet fram noen av norges største talenter. Når vi red mot konger Jan Erik var 20 år, hadde allerede fått kone og to barn, og hadde en voldsom lyst til å prøve seg på sykling. Gjennom hele oppveksten var han en dyktig skøyteløper noe som ga han et godt grunnlag for å bli en sterk syklist, spesielt på tempoetapper. Men før vi forteller mer om våre helter må Fredsrittet forklares. Du har ikke sett det på TV eller i andre media. Allikevel var dette på 60, 70 og 80- tallet verdens viktigste amatørritt. Men det var ikke bare for amatører, men siden det ble arrangert i Øst-Europa var det mange statsamatører som aldri deltok i vestlige ritt. De var blant verdens beste. Det er ikke tilfeldig at Polen er en stor sykkelnasjon i dag med imponerende re- sultater av folk somMajka og Kiselowski. I størrelse var Fredsrittet bare slått av Tour De France og Giro D’Italia hva gjelder publikumsmengde. Millioner av mennesker heiet deltakerne fram gjen- nom Tsjekkoslovakia, Polen og Øst-Tys- kland. Dette har en kompleks forklaring.
Plakatene er nå blitt ettertraktede grafiske objekter. Her er plakaten fra 1968-utgaven.
Delvis var propagandaapparatet aktivt i å bokstavelig talt piske folk ut i gatene, del- vis var dette et av de desidert største idrettsarrangementer i sin tid og delvis var fjernsynet begrenset i distribusjon i arrangørlandene. Skulle du se idrett måtte du være fysisk tilstede. Tilbake til Jan Erik Gustavsen. - Reservesykkelen var en rusten holk. Vi hadde bedt om et tilskudd på 3-400 kroner for hele reisegruppa som var 10 mann. Det ble sett på som grådig så da fikk vi tilnavnet B-gjengen, humrer Gus-
Rittene var utrolig populære, og det møtte opp tusenvis på tribunene når det skulle spurtes om seieren.
22 GRUPPETTO # 7
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease