MADEIRA
sykkel, og guiden Sérgio som mumler noe som høres ut til å være ”this is a bit tricky!” ”Drops!” Hmm, hva mente han med det? For landeveissyklister er det sjelden snakk om ”drops” langs ruta. Er du ikke lobotomert, gæren eller hører dårlig så ville ”drop it” være eneste fornuftige løsningen. Det betyr at bakken som var utrygg nok fra før er borte, og med maks flaks er det dekkene som først får kontakt med moder jord igjen. Det skjedde som regel med 2/3 av rei- sefølget. Antall drops kan telles opp på tredjemann i antall skrubbsår og blåmerker, jippi! Som tidligere sagt var det foto og ikke lynkurs i utforsykling som var mål for reisen. Knut og Niclas mente bestemt at de var kommet i ”endurohimmelen.” Tøffe, varierte og krevende løyper i time etter time. Det finnes heldigvis også utallige løyper for mindre teknisk dyktige syklister på øya. Disse kom vi til etter lunsjen som etter norske for- hold nesten var gratis. Her er det billig å være norsk selv om kronen er litt nedjustert. Løypa gikk mot den nord-østlige delen av øya og nå kunne vi trille av gårde på stier i eukalyptusskoger, og inne i mellom på grusveier. Terrenget er mildt sagt varier- ende. Det spesielle er at det var like variert terreng hver av de fem dagene vi var ute på sykkelen. Luksus Etter turen som endte opp på andre siden av øya, noen mil fra der vi startet, kom vi til en liten landsby hvor to ting ventet. Bilen med sjåfør, og Poncha. Poncha, en drink vi skal være glade for ikke finnes hjemme. Drink med 50% styrke som smaker som saft hadde ikke gjort nordmenn til et mer sjarmerende folk. Bland- ingen av brennevin av sukkerrør, flytende bihonning og saften fra 2-3 sitroner. Blir det for surt blandes det inn litt ferskpresset appelsinjuice. Alt blandes for
Hotell Vanligvis er jeg ikke så opptatt av hotellet og hvor bra det er. Det er som regel greit nok nesten uan- sett hvor du havner. Når det gjelder Madeira og sykling dreier det seg stort sett om terrengsyk- ling, eller enduro/utforsykling. Øya er meget kupert og syklingen skjer stort sett nedover. Dette be- tyr at det er viktigere enn noe annet sted jeg har vært, og ha en guide – en bra en. Vi var heldige å fant begge deler, både et topp hotell, og et sykkelutleie/guidefirma som ga oss en service ukjent på hjemlig grunn. Burde riktig nok kanskje forstått at et firma som kaller seg Lokoloko ikke bestod av helt tamme mennesker. Vår mann Sérgio passet på at vi fikk det som vi ønsket, eller rettere sagt som 2/3 av reisefølget ønsket. Skal ikke nevne hvem den siste var. Sérgio hadde Googlet litt og raskt funnet ut at Knut og Niclas hadde tilbrakt tid både i World Cup og VM i utforsykling. Stakkars Sérgio tenkte vel at de gutta her må tas med i de verste løypene på øya. Brevbombe er på vei til Google! Forkunnskapene omMadeira var ikke på ”Kvitt-eller-dobbelt” nivå, men at det var bra sykkelmuligheter der, at det er en
grønn og frodig øy, og at klimaet stort sett er behagelig uansett når du ønsker å dra dit hadde vi fått med oss. Bortsett fra de nevnte busslaster med tyskere som blir kjørt rundt er de fleste du ser aktive turister. Du finner langt flere som er ute og går i fjellene, enn du finner syklister.
Stinettet ville gitt en ivrig DNT-entusiast tårer i øynene. Nettet går på kryss og tvers
over hele øya og er et supert al- ternativ for de som ikke ønsker å sykle. Ofte følger stiene de mange levadaene som i flere hundre år har sørget for ferskvann til jord- bruk og matlaging til øyas be- boere. En annen ting de har fått til er å skille sykkelrutene fra gangrutene. Det var ingen kon- flikter eller farlige situasjoner. Det var ikke en eneste person som var ute og gikk på sykkelstiene, veldig bra! På vei til topps At man trenger guide forstår man når bilen snirkler seg oppover bakker med langt over 20% stig- ning. Det stopper ikke før toppen på 1.818 m.o.h. er nådd. Herfra ser man store deler av øya. Det er nå det starter. Med en altfor liten
34 GRUPPETTO # 7
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease