Intervjuet
Latterligmye
Jeg har tatt turen til Teigvegen 1 i Lillehammer for å snakke med Truls Korsæth om sykling. Han vil like gjerne snakke om litteratur.
TEKST: Per Ivar Henriksbø FOTO: Vidar Petterson
J eg venter at han skal komme med «Donald Duck», «Lønsj» eller en kioskroman han kjøpte på Gardermoen før han reiste til Qatar for å sykle VM søndag for en uke siden. – Du leser en del? sier han. Litt har han fått med seg i GD, og fortsetter: – Har du lest Fjodor Dostojevskijs «Brød- rene Karamasov»? Holder på med den nå. Veldig spennende. Jeg forsøker å parere med Leo Tolstojs «Krig og Fred». Den har Truls til gode. TV- serien fikk han imidlertid med seg. – Har du lest noe annet av Dostojevskij? fortsetter han. Jeg tilstår at det er så lenge siden at jeg ikke husker tittelen på romanen. Truls Korsæth vil gjerne fortsette å snakke
om god skjønnlitteratur. Han liker å lese når han ikke er ute i lillehammermarka på terrengsykkel eller sykkelcross, kjører tempodrag mellomVingnes og Jør- stadmoen, sitter i feltet under ritt med laget sitt, spiser sine seks måltider om dagen eller gjør unna timene med søvn før eller etter intensive treningsøkter og kon- kurranser. Han er akkurat kommet inn når jeg ringer på hjemme hos familien Korsæth i Nordre Ål. Ytterdøra står åpen. Ute er det tåkegrått og regn i lufta. En svart, lodden toåring holder vakt og boffer småbarskt. I gangen står Truls. Våt og småsvett. Flekkene på trøya og buksa forteller at han ikke bare har vært ute, men på sykkel i marka. – Du rekker å dusje, sier jeg. Mor Dorte holder på med støvsuger og renholdsutstyr. Sånt er blitt rutine. For hjemme bor ikke bare én syklist, men flere.
Truls var den i den norske troppen som imponerte mest i proffenes ritt.
# 16 GRUPPETTO 33
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease