MICHELE SCARPONI (1979-2017) Michele. Vi savner deg allerede!
TEKST OG FOTO: Kåre Dehlie Thorstad
J eg kjente deg ikke personlig, men vi utvekslet ofte et hånd- trykk før start på både store og små sykkelritt. Du hadde alltid et smil på lur, og stilte alltid opp foran kamera. Det er ingen selv- følge i dette sirkuset, der veldig mye står på spill. Selvsagt var du både målbevisst og disiplinert som profesjonell syklist, men du tok ofte brodden av det tyngende al- voret, og minnet alle oss andre om at dette tross alt bare er idrett. «L'Aquila di Filottrano» var ditt kallenavn, Ørnen fra Filottrano. Du var en typisk klatrer, lett i kroppen, og på ditt beste fløy du opp bakkene som om du skulle ha vinger. Triumfene i din karriere var tallrike, og den største var kanskje sammenlagtseieren i Giro d'Italia i 2011. Det er dog ditt ene- stående gode humør vi vil minnes; din varme, din raushet, din karisma og din brennende liden- skap for sykkelsporten. Gjennom et utall kondolanser og minneord i etterkant av ulykken, forstår vi hvor høyt elsket du var i og uten- for sykkelmiljøet. Når det triste budskapet traff oss lørdag morgen den 22. april, gikk en hel idretts- verden i kollektivt sjokk, og ingen kunne helt begripe at du aldri mer vil stå på startstreken igjen.
Du var akkurat tilbake i Filottrano etter et særs vellykket Tour des Alps, og skulle bare ut på ei rolig restitusjonsøkt. Du var utpekt som kaptein for As- tana i det nært forestående Giro d'Italia, og en hel sykkelverden gledet seg på dine vegne, men denne morgenen kom du aldri hjem igjen. I et veikryss, bare en snau kilometer utenfor bykjernen, ble du påkjørt av en varebil og livet sto ikke til å redde. Det var ikke slik det skulle ende, Michele! Og det er ikke slik det skal ende for noen andre som sykler på landeveien. Scarponi's bortgang er dess- verre en sørgelig påminnelse om at syklister, mo- sjonister og profesjonelle, er en utsatt gruppe ute i trafikken. Hver ulykke og hvert dødsfall skulle i prinsippet vært unngått, men realiteten er dessverre annerledes. Vi opplever til stadighet konfrontasjoner mellom bilister og syklister på norske veier, og frontene står steilt mot hverandre. Det råder en dyp uenighet om både regler, plikter og rettigheter i trafikken. Hvor er den gjensidige respekten for hverandre og aktsomheten ute på vegen? Michele: For mange var du en helt, et forbilde og en stjerne på sykkelhimmelen. Du var også en far, en ektemann, og en god venn for mange. Ulykken er ugjenkallelig, og ingen kan «rette oppatt æille feil ifrå i går», slik Prøysen kunne i visa si, men vi får alle «en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel». Gårsdagen kan vi ikke gjøre annerledes, men morgendagen gir oss muligheten til å starte på ny. Ta derfor ansvar i trafikken, pass på dine medtrafikanter, og husk Scarponi for den briljante syklisten han var.
Ciao, Michele! Grazie di tutto!
24 GRUPPETTO # 19
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease