Tre uker med beinharde klatringer tærer på en kropp som balanserer på kanten av hva den kan tåle.
Sykkelproffene har allerede konkurrert i tre og en halv måned. Sesongen startet i januar med Tour Down Under i Australia, og avsluttes ikke før langt ut i oktober. En formidabel utfordring for utøverne. Du er knapt ferdig med en sesong, før den neste er i gang. Den siste vårklassikeren – Liege-Baston-Liege kjøres om tre dager når dette skrives. For meg er dermed første fase av sesongen over. Vi har vært vitne til ritt med stor intensitet og stor idrett. Både Alexander Kri- stoff og Edvald Boasson Hagen har satt farge på bro- steinsklassikerne med flotte resultater. Edvalds kamp om seieren de siste kilometerne inn mot velodromen fra 1895 i den gamle, nedslitte tekstilbyen Roubaix, kunne ikke Alfred Hitchcock gjorde mer dramatisk. Også Lars Petter Nordhaug var med til siste slutt i Amstel Gold Race. De etablerte makter utfordringene på World Tour – nivå, men våre ferskere proffer strever med å håndtere nivået. Det er stor nivåforskjell på rittene under det øverste nivået, og World Tour. Og, slik bør det være.
“Tenk deg at du etter tre harde innledende etapper, med stor intensitet og nedbryting, ligger på køya og ser framover. Mot ytterligere 18 etapper. Hvordan er det mulig å komme gjen- nomnår kroppen allerede verker? ”
Sportens ypperste utfordring er tre-ukers rittene. Tre uker på sykkelsetet, opp og ned lange, bratte fjell, kuperte løyper. Kom- binert med de flatere etappene der ”gladiatorene” kaster frykt tilside og slåss skulder mot skulder. Innlagt er også tempo- etapper – sannhetens øyeblikk.
Bare å fullføre er en kraftutfold- else, og et slit. Populariteten og oppmerksomheten har gjort at andre idretter har villet kopiere konseptet. I langrenn dukker den ene ”touren” etter den andre fram, som spennende konsepter, men med en total- belastning som ikke er i
# 13 GRUPPETTO 83
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease