KAGGESTAD
nærheten av syklingens Grand Tours. Tour de France, som syk- lingens viktigste merkevare, er ca. 3200-3500 kilometer. De siste årene har antall flate etapper blitt redusert, og dermed øker totalbelastningen. En ting er det fysiske, men det mentale ut- fordres tilsvarende. Tenk deg at du etter tre harde innledende etapper, med stor intensitet og nedbryting, ligger på køya og ser framover. Mot ytterligere 18 etapper. Hvordan er det mulig å komme gjennom når kroppen allerede verker?
Bornand i Alpene, og året etter på 17. etappe til Col du Tourmalet i Pyreneene. Total- belastningen på hver av etap- pene var som å kjøre temporitt i fire timer med intensitet tils- varende et temporitt over en time. Bare tenk deg det. Det svir. Gutten fra Århus-området kunne vise til følgende målinger:
Dansken gjorde et strålende ritt i 2010. På niende etappe til St. Jean de Maurienne, slo han sin person- lige rekord for wattbelastning i ti minutter. Med 6.5 watt pr. kilo kroppsvekt. Så satte han ny pers til Tourmalet med 6.6 watt/kilo. Det er også interessant å studere hvordan belastningen utviklet seg under denne etappen. Den startet med 17 minutter hardt kjør, og etter en halv times kjøring kom dagens første stigning – Col de Marie Blanque. Chris kjørte i 16 minutter med 6 watt/kilo som er tett på hans anaerobe terskel, dvs. den intensitet som kan opprett- holdes i ca. 20 minutter. Så fulgte Col du Solour med 36 minutter på 5.8 watt/kilo. Laget ønsket å holde stor fart tidlig for å trette ut kon- kurrentene. Hvilket medførte at Sørensen kjørte lenger i ters- kelsonen på denne etappen enn i noe annet ritt det året. Opp Tourmalet satt Chris i front lenge, med 415 watt i ti minutter (6.6 watt/kilo). Da jobben var gjort, og lagets kaptein Andy Schleck satt igjen med Contador, kunne Sørensen roe ned. Nedbryting av kroppen På hver etappe skjer en ned- bryting. Avgjørende er det at opp- bygningen skjer så raskt som
2009
2010
Maks belastning over 5 min Maks belastning over 20 min
433 watt 388 watt
462 watt 393 watt
TSS hardeste etappe TSS letteste etappe
372 127
370 113
Total TSS for Tour de France
4640
5172
Enorme belastninger To faktorer er sentrale –
Med en TSS – belastning opp mot 400, vil de fleste trenere anbefalt både to og tre dager med meget lett trening før neste harde be- lastning. En Grand Tour krever at du gjentatte ganger møter tils- varende utfordring uten de rolige mellomdagene. Værfoholdene kan gjøre påkjenningen ekstra hard. Regn, kulde og vind øker stresset og nedbrytingen, som ekstrem varme og høy relativ luftfuktighet. I 2010 var det flere harde Pyrenee-etapper før Tourmalet. Dagen før startet etappen med klatring rett opp et annet klass- isk Tour – fjell, Col de Peyresourde. Sørensens TSS for denne etappen var 337, hvor han kjørte de første 31 minuttene tett på sin maksimale kapasitet. Hans gjennomsnitt for de 21 etappene var TSS på 246. Dvs. tre uker med daglig belastning tils- varende et temporitt på 2 ½ time med full pinne. Ja, de får to hviledager, og takk for det. Tenk deg belastningen i ”gamle dager”, da totallengden var ca. 5500 km. For Sørensen ble 2010 ekstra hard, fordi laget hadde Fabian Cancellara i gul trøye tidlig i rittet. Dermed ble hjelpe- rytterrollene ekstra belastende også på de lettere etappene.
varighet og intensitet. Det er fo- retatt mange målinger av belast- ning. To eksperter på wattmål- inger – Dr. Andrew Coggan og Hunter Allen utviklet for få år siden et system sommåler kom- binasjonen av belastnings- faktorer – kalt TSS (Training Stress Score). Systemet ble opp- rinnelig utviklet som et hjelpe- middel for å unngå overtrening, eller feiltrening som er et riktigere begrep. De to kloke herrene anbefaler oss å ta ut- gangspunkt i et temporitt over en time med full intensitet. En slik innsats gir en TSS på 100, enten du er en Grand Tour – rytter eller turrytter. De fleste syklister kan identifisere seg med en slik utfordring. Ved å kombinere TSS med andre faktorer, somwattmålinger over tid med forskjellig belastning, kan totalbelastningen beregnes. Dansken Chris Anker Sørensen ble brukt som ”testpilot” for sys- temet under Tour de France i 2009 og 2010. Som rytter passer han bra, han kjører bra i fjell, og han har hjelperytterrollen. Hvilket betyr at han må gi ”jernet” på så godt som hver eneste etappe. De to etappene han skåret høyest TSS var i 2009 på 17. etappe til Le Grand
mulig etter etappen for at rytteren skal være i rimelig
balanse neste dag. Totalbelast- ningen på etappen avgjør tiden det tar å bygge opp igjen, også hvor flink rytteren er til å ta til seg næring underveis. Målinger har vist at rytteren forbrenner opp til 8.000 kilokalorier på de hardeste etappene, som kan vare opp til syv timer. Totalt utslitt er det ofte vanskelig å ta til seg nok mat. Lagenes kokker forsøker å ”lure” det nødvendige inntaket av kalorier inn i rytterne ved å gjøre det om til flytende næring. Trette ryttere får etter hvert søvn- problemer. Som igjen reduserer restitusjonseffekten. I trenings-
84 GRUPPETTO # 13
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease