Sykkel- kultur
N år skal jeg lære tenker jeg når jeg gisper etter luft i bakkene oppover mot fjelltoppen på Gran Canaria. Alessandro ser en stakkars nordmann hvor lungene er på vei ut. Vet ikke om det var for å trøste meg når han smiler og roper ”Solo Venti kilometro al finito montagno.” Finito føles å komme lenge før det er gått 20 kilometer til. Ideen om å ta en snakk med Alessandro Ballan mens vi sykler oppover i fjellene vil ikke gå inn i minneboka som en av de virkelig gode ideene. Det virket så for- nuftig der vi satt i skyggen med en espresso og snakket. Skal du snakke med en sykkelhelt, hvorfor ikke på sykkelen? Svaret kommer nå. Garminen skriker etter hjelp der den har hengt seg opp i rød sone, og nå mangler det bare at gribbene begynner å sirkle seg inne på et sikkert bytte. På topp Det var faktisk en topp på dette fjellet også. Man be- gynner noen ganger å lure da det dukker opp en ny topp rundt neste sving, og så igjen, og igjen. Vel framme på toppen er som vanlig alt glemt. Her står to menn på samme høyde. Den ene er glad for at hjertet fortsatt slår, og den andre ser ikke ut til å ha startet å sykle enda. Alessandro Ballan, eller Bontempino somhan kalles av de italienske tifosiene er kanskje den hyggeligste og mest ydmyke jeg har møt av alle sykkelstjerner. Helt blir du når du vinner VM på hjemmebane, og ikke minst når hjemmebanen er Italia. Kallenavnet har han fra en tidligere italiensk storsyk- list, Guido Bontempi. Pausen er over, og nå venter en lang utforkjøring. Vi er en gjeng på rundt 20 ryttere som skal trille nedover hårnålsvingene. Jeg spør Alessandro omhan gikk for å være en god utforkjører. ”Si” svarer han beskjedent i det vi starter nedoverturen. (en av de beste i feltet, er det fullstendige svaret). Det går unna, og med Campagnolos skivebremser kan det ikke bli bedre. Farten nærmer seg det som er nok på disse svingete veiene, kanskje litt over det som er nok. Vi ligger mel- lom 50 og 80 km/t på disse svingete veien når jeg ser Alessandro helt avslappet kommer forbi, først en meter, så litt til, og med ett er han forbi hele feltet og forsvinner nedover. Det går opp for deg hvor høyt nivå det er på proffene. Ikke fordi du blir frakjørt, men det er måten det skjer på – så uanstrengt, nesten irriterende uanstrengt. Vel nede og hotellet dukker opp. Litt smartere å fort- sette pratenmed Ballan nå.
ALESSSANDRO BALLAN Med og uten sykkel
Sykkelbransjens blideste mann hadde for ti år siden ommulig et enda større smil da han vant VM på hjemmebane i Varese.
34 GRUPPETTO # 24
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease