Sykkelbuksene Det var verre før - mye verre!
Sykkel- kultur
Mil etter mil på sykkelen, og setet kjennes stadig vondere. Det er kanskje ikke så mye trøst, men ikke skyld på sykkelbuksa. De som påstår at alt var bedre før tenkte nok ikke på sykkelbukser, og den lite komfortable ”paddingen.”
TEKST: Vidar Petterson
Mauro Coccia husker godt stabler med skinnfeller i besteforeldrenes garasje. Endringen på skinn/pute i buksene har endret seg mye, spesielt de siste 30 årene sier Mauro. Det har gått fra sau til hjort, og nå kunstfiber. Innimellom har det vært brukt mye rart for å skåne den sarte bakenden hos syklister. Førkrigstiden Giro d’Italia og Tour de France har allerede vært i gang i nær 30 år, men det var ikke rare utviklingen på ut- styrsfronten. Det var ingen skinnlapp i buksene, og det var som oftest de samme som ble brukt i andre id- retter. Ryttere med hjemmelagede ull- shorts kunne komme i mål med blodige bukser på grunn av gnagsår. Ikke så greit å sette seg på sykkelen for nye 30 mil dagen etter da… Ikke så rart at det dukket opp noen idéer til bedre løsninger. Så kom 1940-tallet Nå utvikler sporten seg kraftig, og sykling blir for stadig flere et yrke man kan leve av. Det dukket opp sel- skaper som produserer både sykkel- trøyer og bukser. Skinninnlegget i buksene var i ferd med å bli en standardløsning. På denne tiden ble sykling også en treningsform og hobby for stadig flere. Bomull og ull var nå de vanligste stoffene, men de var ikke behagelige
Værktøy brukt for å bearbeide og sy inn skinnet i de gamle buksene.
En nokså typisk bukse med skinnlapp sydd inn.
De Marchi, som produserer sykkel- klær startet allerede i 1946, og 70 år senere leverer den familiedrevne be- driften kvalitetstøy. Daglig leder,
Sykkelshorts har gått fra saueskinn til spandex på 50 år. Kanskje planlegger du, eller allerede har vært på en flere dagers tur med den 7 kg lette sykkelen. Du tar det som en selvfølge når du setter deg på setet med en sykkelbukse med siste nytt i ”padding” at den skal gjøre kontakten mellom rumpe og sete nokså behagelig. Tenk deg 50-60 år tilbake. Ut på langtur, sykkelen veier 20 kg, det harde skinnsetet hjelper ikke stort på komforten, og mellom setet og rumpa hadde du en kløende ullbukse - om du var blant de heldige! Var du ekstra heldig hadde du en skinnlapp av saueskinn i buksa. Et stykke unna den langt mer behagelige puta i dagens bukser.
24 GRUPPETTO # 18
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease