Oppe på Poggio, og det er her den virkelige stigningen inn i landet starter. Det er et utall av veier, men jeg be- stemmer meg for å prøve Monte Ceppo som ligger på 1.620 m.o.h. Det blir en lang tur hvor veien stort sett peker oppover. Det er så godt som ingen trafikk, og til tross for dette dukker det opp små pittoreske landsbyer som selvfølgelig alle har en liten bar med god kaffe. Vinden øker på veien oppover og det blå Mid- delhavet skimtes nå bare glimtvis et godt stykke unna. Toppen nærmer seg, og når veien deler seg er det ner det fortsatt 800 høydemeter igjen å klatre. Veien smalner enda mer og nå er det ikke plass til så mye mer enn en sykkel. Jeg runder toppen og nå kommer belønningen med ca 40 kilometer til Sanremo, og det meste er nedover. Kort tyrefekterkarriere Flyten er fin og sykkelen oppfører seg perfekt nedover de uvanlig mange og krappe hårnålsvingene som ikke skal ta slutt før det står Sanremo på byskiltet. Midtveis til Sanremo og selvtilliten øker for hver sving som forseres i stadig øk- ende fart. Det er bare så deilig å kjenne sommertemperaturen kjøle ned en noe kokt kropp etter et par timer oppover. Rundt neste sving står den der. Midt i veien. Det er vel ikke her de Belgiske Blå holder til, men han her er i hvertfall velfødd nok og ser ingen grunn til å flytte den svære kroppen noe sted. “Løype,” og “hold høyre” funker heller ikke noe sær- lig. Snakker ikke norsk her! hjelper liksom ikke så mye med snakk. 40 km/t og de to hornene jeg ser ut til å hilse på om et sekund eller to, ser ikke spesielt hyggelige ut. Heldigvis stod Ferdinand stille, og jeg fikk kastet sykkelen til siden og sneiet det ene hornet. Det var i grunnen nok spenning for en dag, og det er vel unødvendig å si at det gikk en del roligere ned de siste svingene ned til en etterlengtet pizza. Fra fjell til sjø Proffene har en velfortjent hvil i dag, og med litt stive bein etter årets første klatretur er det også greit for underteg- nede å sjekke ut den flate veien langs sjøen. Tidligere har den franske delen av Rivieraen vært utforsket, og nå går turen nordover i retning Genoa. I Ospidaletti,
en liten favoritt i Italia er den sammensatte opplevelsen.
Her er det usedvanlig mange småveier, nesten uten trafikk, og ikke minst tar bilistene hensyn. Så har vi selvfølgelig mennenskene som er med på å gjøre dette til et favorittland. Alt ordner seg på et vis – alltid med et smil. Og maten, vinen og verdens beste espresso for å nevne noe. Dagen før dagen Det er ikke lille julaften vi snakker om, men dagen før Milano-Sanremo. Syklende turister fra hele Europa er å se på veiene i området. Det sykles nærmest i kø opp Ci- pressa og Poggio. Om et døgn kommer det til å koke i bakkene her, og gladiatorene på karbonhestene kommer til å forsøke å kjøre hverandre i senk opp disse relativt korte stigningene. I behagelig tempo på flatene langs det fristende blå Middelhavet og skiltene som viser at den beryktede Poggio-stigningen nærmer seg dukker opp. Oppvarmingen på Romernes Via Aurelia SS1 er over, og nå er det tid for en passe godt trent sykkelturist å se om denne bakken er så skummel som ryktene skal ha det til. Legender har blitt skapt, håp har blitt knust og taktikk har hvert år blitt revet i filler av at noen andre enn de du ønsket sykler litt for fort. Så mye at den tiltenkte superspurteren og lagkapteinen ikke kunne holde følge over denne på papiret uskyldige kneika. I år skulle vi dagen etter se at både Kristoff og Edvald Boasson Hagen var to av dem sommåtte la de mest brutale konkurrentene forsvinne noen få sekunder før dem over toppen. Og det var nok. Med 169 m.o.h. er dette på papiret en liten bulk i terrenget for de som dagen etter kommer med startnummer på ryggen. Jeg kikker ned på sykkelcomputeren og den viser 17 km/t. Ja, ja det er ikke så fælt dette tenker jeg i rolig driv oppover og Middelhavet under. Rett og slett deilig å krype oppover den fryktede kneika. Det er et par avgjørende forskjeller her. Proffene har kjørt 280 km i over 40 km/t når de starter på bakken, og det går ikke roligere opp her heller. Mellom 35-40 km/t oppover i 3.7 kilometer er ikke noe for vanlige bein.
Over: I Ospidaletti, litt syd for Sanremo starter en unik sykkelsti. Den tar deg til San Lorenzo, ca 24 kilometer lenger nord. T.v.: Små sjarmerende landsbyer kommer tett under turer i Italia.
Priviligerte nordboere Vi er heldige som kan skaffe en flybillett til en lite avskrekkende sum, og velge og vrake mellom noen av verdens mest be- rømte sykkelområder. Hvorfor skal du da velge Den Italienske Riviera, ja hvorfor Italia? Vi i Gruppetto er vi heldige som kommer oss ut på tur relativt ofte, og det er mange fantastiske steder. Hvorfor vi kanskje har
# 18 GRUPPETTO 41
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease