1946 , og Italia var preget av den nettopp avsluttede krigen, og det hadde vært to år uten Milano-Sanremo. Poggio og Cipresse var ikke lagt inn som de to kneikene som skal sørge for at det blir beinhardt helt til slutten. Spesielt for spurterne. Løypa var ellers den samme, og det tøffe samfunnet, dårlige veier og selvfølgelig dårlige utstyr gjorde denne sykkelturen mer enn hard nok uten de kjente bakkene. Etterkrigstiden var hard i det som nå var et splittet land. Landet måtte bygges opp igjen, og det var ikke lett da splittelsen mellom høyre og venstre siden var stor. Det skjedde mye, monarkiet ble avviklet og kvinner fikk stemmerett. Milan-Sanremo måtte også bygges opp igjen. Men det var én mann som fikk be- folkningen til å ta en pause fra hverdagen - Fausto Coppi. Dette var rytteren du ikke kunne slippe så mange meterne av gårde – da så du han aldri igjen. I 1946-utgaven av
på en varm vårdag, og når han rullet av gårde på Via Aurelia, som tar deg langs den Liguriske Riviera dukket kaffelysten opp. Han hadde jo ikke noen rittradio,
helter og forbilder større da tidene var mindre bra.
Hvordan ville vi reagert i dag med så over- legne ryttere? Tenk om en rytter hadde vært så overlegen på årets Milano- Sanremo. Det ville være kjedelig, ingen spenning i de viktige og avgjørende kilometerne. Hva om en hadde ligget langt foran og stoppet for en kaffe? Da hadde det vært det som hadde gjort deg til helt, eller så ville dopingmistanken dukket opp? Både dette løpet, og sporten i sin helhet har endret seg mye siden Coppi herjet. I dag er det TV, web og sosiale medier som kontinuerlig gir oss alt som skjer. Stadig nye ting må legges inn for at kon- kurransen skal bli tøff nok for å opprett- holde et stadig mer kresent og over- stimulert publikums interesse. Arrangøren RCS, planlegger å bruke veien om Pompeiana som en ekstra utfordring for å gjøre rittet enda litt tøffere. Milan-Sanremo er ikke bare det lengste løpet på World-tur kalenderen, men som regel et av de mest åpne. Det er løp som bygger opp spenningen mot slutten som ingen andre ritt. Selv om Coppi for 71 år siden tok seg tid til en kaffe, ville jeg ikke anbefale å forlate skjermen for lenge av gangen når dette rittet drar seg mot slutten – ikke en gang en tur på kjøkkenet for å hente kaffe! G
"Når Fausto Coppi vinner, og du lurer på hva tidsavstanden til mannen på andreplass er, trenger du ikke en sveitsisk stoppeklokke. Lyden fra klokketårnet i den lokale kirken er presis nok. Paris-Roubaix! Milano - Sanremo! Lombardia! Vi snakker 10 – 15 minuttersmarginer. Det er hvordan Fausto Coppi var " - Raphaël Geminiani
eller en hylende sportsdirektør på øret så han tok en spesiell og uvanlig stor sjanse. Likevel, Coppi visste nok at han var så langt foran at han kunne stoppe. Han satt selvfølgelig ikke lenge på Caffè Piccardo, men uansett viser det litt av Coppi’s enorme styrke. Da han gikk over mål sørget speakeren for at orkesteret startet opp slik at ventetiden til de andre dukket opp ikke skulle føles så lang. Nye tider I dag ærer vi disse tidligere tiders over- legne sportshelter som Coppi, Bartali, Merckx og andre store helters overlegne triumfer, og kanskje var behovet for klare
Milano-Sanremo gikk han på vanlig vis løs fra feltet, nå på stigningen opp til Passo Turchino. Neste gang konkurrentene så han, var da de kom i mål. De første var 14 minutter etter. Coppi var kun 30 sekunder foran på Turchino, og da han kom til Volti hadde ledelsen økt til femminutter og han hadde nesten tredoblet avstanden da kom han krysset mållinjen i Sanremo. Som van- lig fikk han det til å se lett ut. Det konkurrentene ikke visste var at han faktisk stoppet for en kaffe underveis. På ærverdige Caffè Pasticceria Piccardo i Oneglia, hvor det forøvrig fortsatt er mulig å ta seg en kaffe. Løpet gikk i 1946
# 18 GRUPPETTO 45
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease