PARIS-NICE 2017 :
« Motorsykkeldagboka » Profesjonell sykling er et sårbart yrke og rytterne utsettes for mange truende situasjoner når de utøver sitt fag. I en verden der adrenalinet koker og arbeidsmiljøet tynges medmotoriserte kjøretøy, skiftende værforhold, rabiate tilskuere og rotete veibaner kan det fort gå galt. UCI, det internasjonale sykkelforbundet, har derfor i samarbeid med representanter for utøverne og arrangørene utarbeidet et regelverk for hvordan trafikken i et sykkelritt skal sirkulere. Inntil videre er biler ogmotorsykler helt nødvendige for gjennomføringen av et ritt, og UCI fører strengt tilsyn med de som er ansvarlige for å manøvrere disse kjøretøyene. Det skal vi prise oss lykkelige for!
TEKST OG FOTO: Kåre Dehlie Thorstad
Dyster vårsesong Fjoråret var nemlig et mørkt kapittel i sykkelsportens historie. Med 115 kilometer igjen av Gent- Wevelgem gikk Antoine Demoitié (Wanty-Groupe Gobert) ned i en velt sammen med fire andre ryttere, og ble påkjørt av en motorsykkel. Den talentfulle 25- åringen ble umiddelbart fraktet til sykehuset i Ypres, men ble raskt flyttet til intensivavdelingen i Lille der han døde av skadene han ble påført i sammenstøtet. Livet sto ikke til å redde, og re- aksjonene var sjølsagt massive i sykkelmiljøet verden rundt. Bare én måned senere slår ulykken til igjen når to motorsykler kolliderer med hverandre og forårsaker en mas- sevelt på den tredje etappen i Baloise Belgium Tour. Etappen blir nøytralisert og 11 ryttere må sendes til sykehus for behandling. Lotto Soudal's Stig Broeckx kommer verst ut av det med al- vorlige hodeskader, og må legges i kunstig koma. Broeckx våknet
først ved juletider i fjor, frarøvet evnen til å kommunisere og lenket til en rullestol. Snaue to uker senere blir Elia Viviani (Team SKY) meid ned bakfra av en tv-motorsykkel i Arenbergskogen under Paris- Roubaix, men slipper heldigvis unna med blåmerker og ødelagt sykkel. Grensa mellom tragisk og heldig utgang av en påkjørsel er hårfin, og tre meget alvorlige hendelser på under to måneder var rett og slett tre for mye. Rytterne twitret sitt sinne og sin frustrasjon, og krevde at UCI kom med tiltak for å gjøre sykkelrittene trygge igjen. Evigvarende risiko Resultatet kom i form av en re- visjon av «Directives de circulation des véhicules à l’échelon-course», reglementet for bil- og motorsykkeltrafikk i sykkelritt, sammen med en vond erkjennelse av at sykkelritt aldri kan bli helt trygge. Kravene som stilles i forbindelse med gjennom-
føringen av sykkelritt i dag er både strenge og omfattende. Løypa skal sikres hundrevis av steder, og rytterne er sjøl avhengige av et motorisert støt- teapparat underveis. Hjelperytterne sendes ned til sine respektive lagbiler på ærend for sine lagkapteiner. Mat, drikke og varmt tøy står på handlelista, og slik flyter trafikken opp og ned på halen av feltet. Det holder ikke lenger å stappe ei avis oppunder trøya for å holde på varmen ned fra en fjelltopp, slik Fausto Coppi og Gino Bartali gjorde på 1950- tallet. Om ikke kaoset allerede var komplett, skal verden attpåtil fôres med levende bilder, aller helst så tett på begivenhetene sommulig. Antall kjøretøyer kan og bør sjølsagt begrenses, men sykkelrytterne vil nok alltid måtte leve med et mylder av farkoster rundt seg. Profesjonell sykling har alltid vært og vil alltid forbli en risikosport der utøveren egent- lig ikke har kontroll på annet enn seg sjøl.
64 GRUPPETTO # 18
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease