PAR I S-NI CE 2017 :
Foto «à grande vitesse» Det er mange måter man kan fo- tografere sykkelritt på, men den beste er utvilsomt ved hjelp av motorsykkel. Ikke nødvendigvis på hele tiden, for blinkskuddene kommer ofte fra grøftekanten eller fjellknausen litt oppi lia. Motorsykkelen er et raskt og ef- fektivt redskap i jakten på gode bilder, og gir også fotografen en uovertruffen nærhet til begiv- enhetene - men det forutsetter en pilot i verdensklasse og en god porsjon «courage», for når alle kluter settes til, er dette en utsatt posisjon! Arbeidsmiljøet er kaotisk, preges av støy, høy fart, og er vedvarende uforutsigbart. Akkurat som syklistene, må vi som jobber på motorsykkel legge fra oss alt av frykt og engstelse på startstreken, og vi må ha veid vår styrke på forhånd. Som slag- bjørnen Hans-Wilhelm Seinfeld sier så treffende: «Det er for sent når kulene suser rundt hodet på deg!». Fjorårssesongen ga oss nok eksempler på at risikoen for ulykker er stor, og i det øyeblikket man klyver på motorsykkelen gjelder det å tenke riktig og stole på piloten foran.
Unge sirkushester Dette er kontrastfylte typer, frykt- løse våghalser formet av et langt liv på to hjul. Pilotene har nesten uten unntak en fortid som profe- sjonelle syklister, og har dermed overført instinkter og reaksjons- evne fra den pedaldrevne sykkelen til den motorgående sykkelen. Og det er et kategorisk krav på dette nivået! Det fordrer nemlig mot, forståelse og nerver av stål for å navigere en motorsykkel trygt gjennom en peloton. Marginene er ofte små, både biler og syklister kjøres forbi med en klaring på noen fattige centimeter, av og til millimeter. Dette er gutta som rett og slett glemte å bli voksne. Unge til sinns er skader og død noe fjernt og hypotetisk. På fritida er dette en gjeng lekne spilloppmakere, men som på motorsykkelen brått om- skapes til høyt kompetente og ekstremt spesialiserte individer. Erfaringene fra landeveien lar seg ikke overføre til skrivebordet, og en vanlig kontorjobb var aldri noe alternativ etter endt sykkelkarriere. Suget etter fart og adrenalin var for sterkt. Som
hardbarkete leiesoldater tilkalles pilotene på kort varsel, og opp- draget er enkelt - det samme som sist: Motorsykkelen skal manøv- reres fra punkt A til B uten at menneskeliv går tapt. 1re étape: Bois-d’Arcy - Bois-d’Arcy: Uventede utfordringer! Tre ynkelige varmegrader blandet med sidelengs regnvær møter oss velkommen til den første etappen av Paris-Nice. Våren er fortsatt et stykke unna i Bois-d’Arcy, ei snau mil vest for Versailles. Den 75. ut- gaven av «La Course au Soleil», sykkelrittet til solen, byr på en spennende trasé og har lokket de aller beste sammenlagtrytterne i
verden til start. Bare Chris Froome og Vincenzo Nibali glimrer med sine fravær.
På oppdrag for mektige A.S.O. er det aldri godt å vite hvilken pilot man får tildelt. Med tiden har man gjort seg noen erfaringer og fått enkelte favoritter, men denne gangen blir det et nytt bekjent- skap: Stéphane, en raring fra Bretagne med et litt frynsete rykte blant de mer garvede pilotene i feltet. Ingen betviler ferdighetene hans på motorsykkelen, men det vandrer mange historier om hans under- lige påfunn og særegne evne til å forsvinne - derav økenavnet «Copperfield», jamfør den ame- rikanske illusjonisten. Etter snaut fire mil stopper vi opp ved løypas eneste brosteinsparti i Les Mesnuls, en ubetydelig liten prikk på løypekartet. Det er aldri godt å vite hva som kan skje på regnvåt brostein, og jeg for- bereder meg på et dusin ulike scenarioer. Det er imidlertid ett jeg har oversett: Pilotens for- svinningskunst! Når hovedfeltet har rast forbi uten altfor stor dramatikk, er ikke Stéphane klar på motorsykkelen som avtalt, men rett og slett ute av syne. Jeg skjønner nå hvorfor mannen bærer artistnavnet «Copperfield» - han er som sunket i jorden. Det
Av- og påkled- ning i høy fart i sidevind krever erfaring.
66 GRUPPETTO # 18
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease