KAGGESTAD
Men, nå er det vår. Nå skal det trenes. Selv om de ivrigste allerede har lagt et godt grunnlag gjennom høst og vinter. Sykkelhelten Bernard Hinault sa en gang at prestasjonsnivået i rittene er en klar funksjon av det som er gjort i høst- og vinter- månedene. Jeg snakket for en stund siden med Vegard Ulvang. Han spurte om jeg holdt mange foredrag om trening. Det kunne jeg bekrefte, noe han også gjorde. «Og, så er det litt rart», sa Vegard. «At jeg føler at store deler av tilhørerne forventer å få en kon- kret oppskrift på hvordan de skal bli gode. Det kan jeg jo ikke gi. For det første er alle forskjellige, med forskjellig bakgrunn. Og, så er det i grunnen så enkelt at det sentrale er å være mye ute i skog og mark, på landeveien, med varierende lenge og intensitet». Å lage et treningsprogram er for meg å komponere trening. Det kan fortone seg som kunst. Noen trenere har denne egenskapen og ferdigheten at de kan komponere et program som fungerer for en eller flere utøvere. Andre får det rett og slett ikke til, fordi de ikke har den nødvendige følelsen, evnen til å sette seg inn i ut- øverens nå tilstand. Uansett hvor gode karakter de har fra Idretts- høyskolen. Det helt avgjørende er jo å «lese» utøveren. Men, som Ulvang sa. Mengden og in- tensiteten må settes sammen på en fornuftig måte. Jeg har et enkelt prinsipp. En hard og gjerne intens økt, skal etterfølges av en eller to lettere. Den harde økten gjør deg i stand til å prestere bedre i konkurranser. De lettere gjør at du «fordøyer» den og de hardere øktene. Både mentalt og fysisk. Det kalles periodisering på fagspråket. Jeg har møtt altfor mange som tror de må se ut som en Ole Einar Bjørndalen med slim rundt munnvikene, eller ligge i snøen som så mange gjør etter målgang fo rå ha utbytte av tren-
klubber og holder foredrag. De som inviterer meg, ber meg ofte om å fokusere på hvordan de sprekeste i gruppa og klubben kan ta vare på de nyankomne,
bli flinkere i gjennomførings- fasen. Våre store ar- rangementer ligger generelt langt etter det som tilbys på andre siden av grensen.
En fornøyd Askergjeng etter mål på Enebakk Rundt i 2016.
og ikke skremme dem vekk allerede i starten. Med sitt høye nivå. I alle sammenhenger i livet er måten vi mottas på av- gjørende for om vi blir i rela- sjonen. Kanskje sykkelfor- bundet bør gjennomføre en spørreundersøkelse knyttet til deltagelse i turritt? Å delta i tur ritt er kanskje ikke det viktigste i livet, men det kan gi en inspirerende og god opp- levelse.
I Norge er det det mye snakk om tider og plasseringer. Jack Waitz fortalte meg for få år siden at den beste tredjedelen i New York City Marathon hadde vært i siste tredjedel i Oslo varianten. Et tankekors. Jeg har stor sans for at man ønsker å teste sin yteevne, men spiss- ingen krever mye trening. Og, når en vanlig mosjonist møter fram til sitt første turritt og møter utstyrshysteriet, de slanke veltrente kroppene med muskulære bein som trår mye watt, føler man nok ofte avmakt. La de ivrigste kjøre på tid, men ha klasser der tiden ikke tas. Der gjennomføring er det sentrale. Jeg vet at flere ar- rangører har dette tilbudet, men kommer den rene mo- sjonisten nok i fokus? Jeg er regelmessig i sykkel-
”Jeg føler at store deler av tilhørerne når jeg holder foredrag om trening forventer å få en konkret oppskrift på hvordande skal bli gode. Det kan jeg jo ikke gi.” Vegard Ulvang
80 GRUPPETTO # 18
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease