Enmedmeninger Mads Kaggestad
Gruppetto: Fortsatte framgangen i Team Krone ? Mads: ja, vi kjørte mange bra europeiske ritt, og jeg fikk bl.a. tredjeplass sammenlagt i Circuit des Ardennes*, og var to ganger på pallen i Vuelta a Navarra. Gruppetto: Det var da ikke seieren i Ringerike Grand Prix det året som var av- gjørende for at du fikk proffkontrakt? Mads: Nei, det var en god sesong med flere bra plasseringer som nok var medvirkende. Imponerte Thor Hushovd Gruppetto: Thor var allerede på plass i Credit Agricole, men de kjøper vel ikke inn ryttere bare for at stjernene skal ha en kompis hjemmefra? Mads: Hehe, nei det er heldigvis ikke fullt så enkelt. Thor tok kontakt og lurte på om jeg ville komme ned til Frankrike og trene med ham. Han hadde vært på treningsleir med laget og fortalte at han hadde kjørt fra de andre gutta på Credit Agricole på treningene, men at han ikke hadde klart å kjøre av meg. Han ble imponert over kjørestyrken. Etter at jeg var kommet hjem tok Thor kontakt og sa han gjerne ville ha meg på laget. Han ville ha en Nordmann med seg på laget. ”Send CV’n din og jeg ordner
Mads på hjemmebane under Ringerike Grand Prix.
Gruppetto: Det er vel egentlig en egenskap flere av oss kunne trenge? Mads: Jo, et er greit å vite at du gjør ditt beste, bare det ikke tipper over. Jeg har nok tatt med meg dette inn i jobben i dag. Gruppetto: Du likte hjelperytterrollen? Mads: Ja, jeg likte å være på et lag og å være en positiv medspiller. Jeg var en ”ja- mann” som var lojal i forhold til hva laget trengte. Ikke for å skryte, men jeg sa alltid ja til å stille opp det måtte være uten dis- kusjoner. Gruppetto: Hvordan blir du ”brukt” som hjelperytter? Mads: Det var å stille til start hvor du fikk beskjed om. Det kunne være hektisk, og kroppen gikk på høygir i lange perioder. En ganske typisk episode var i 2004 hvor jeg kjørte et tøft spansk etapperitt og gjorde det bra. Dagen etter skulle Bayern Rundfart starte, og én av guttene på laget ble syk og jeg fikk beskjed om å komme meg til Tyskland klar til start. Midt under Bayern Rundfart fikk jeg beskjed om å dra
skapene. Spurten var ikke kjapp nok, og i bakkene var klatrespesialistene sterkere. Dessuten brukte jeg for mye krefter underveis. Jeg var nok litt for ”snill” og
”Jeg har jo økonomi og journalistutdannelse fra BI, men det er ingen somer interessert i det. Det er idretten somhar formet tilværelsen min. Det har i alle år vært en rød tråd i alt jeg har gjort.”
resten” var beskjeden fra Thor. Det var begynnelsen på fem innholdsrike år.
ikke ”sleip eller kynisk” nok. Som lagkamerat Jaan Kirsipuu, Estland sa til meg etter et ritt. ”Hvorfor ligger du så mye i front og drar feltet, du må spare krefter.” Han hadde selvfølgelig rett, men jeg trivdes med å jobbe. På samme måte som jeg likte å trene – litt for mye ville det vise seg. De gangene jeg var i posisjon til å kunne vinne ritt, tok iveren som regel overhånd. Jeg var litt heit i toppen og ikke kald nok. Jeg er en type som liker å jobbe mye, og gjøre ting skikkelig når jeg først skal noe. Sikkert lært det av fatteren som er eks- trem i sine forberedelser.
Gruppetto: Naturlig å bli hjelperytter? Mads: ja, jeg regnet med å få en rolle som hjelperytter. Allerede fra tiden som unge ryttere i Ringerike var vi vant til å kjøre som lag. Det var ikke så vanlig blant unge ryttere i klubblag, men vi hadde et fantas- tisk samhold og det viktigste var at laget skulle gjøre det bra. Gruppetto: Hvorfor? Mads: jeg hadde vel egentlig ikke god nok spisskompetanse på de avgjørende egen-
22 GRUPPETTO # 6
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease