4/2025, 18. årgang
Et medlemsblad for lymfekreftrammede, overlevere, pårørende og andre interesserte
Vellykket nettverkssamling i Oslo
Velkommen til landskonferanse i Sandefjord 8.-10. mai
Bidragsytere
4/2025, 18. årgang
Kari Sandberg Styreleder, Lymfekreftforeningen
Redaktør: Janicke Frostad-Mathisen
Janicke F. Mathisen Sekretariatet, Lymfekreftforeningen
Design og layout Orgservice
Forsidefoto Emma Bodman
Genver Quirino Sekretariatet, Lymfekreftforeningen
Kontaktinformasjon 23 90 50 08
post@lymfekreft.no www.lymfekreft.no Org.nr: 992 776 536
Marthe Stensvaag Sekretariatet, Lymfekreftforeningen
Stoff og tips? Er det noe du savner å lese om? Vi tar gjerne imot stoff og tips fra medlemmene og andre lesere. Send en henvendelse til oss på e-post: post@lymfekreft.no
Hilde Korsaksel Varamedlem, Lymfekreftforeningen
Anna Fjellheim Kreftoverlever
Innhold
4 6 8
Lederen har ordet
Medlemsmøte i Bodø
Nettverkssamling
14 10 22 26 28 32 34
Landskonferansen
Medlemsportrett Thorbjørn Aass
Trening som del av kreftbehandling
Nye Metoder-seminar
Tilgangsordningen får kritikk
Våre likepersoner i hele landet
Vårt arbeid
FRA LEDER
Kjære alle sammen
Kari Sandberg Privat
4
LYMFEKREFTBLADET 4/2025
Lymfekreftforeningen er en lands- omfattende organisasjon som ble etablert for å skape fellesskap og gi støtte til pasienter og pårørende. Vi arbeider for å ivareta interessene til alle som på en eller annen måte er berørt av lymfekreft.
avholdt i sekretariatets lokaler i Oslo i månedsskiftet oktober/november. Det er svært viktig at både lokallag og hovedstyret kan møtes. Vårt slagord «Sterkere sammen», gir virkelig mening. Dette kan du lese mer om på side seks. Tradisjon tro inneholder årets siste utgave av Lymfekreftbladet invitasjon til landsmøte og konferansehelg i Sandefjord 8.-10. mai. Det er en stor glede å kunne ønske hjertelig velkommen til ei helg med interessante foredrag, inspirasjon, god mat og hyggelig fellesskap.
Våre viktigste oppgaver er å sørge for best mulig behandlings- og
rehabiliteringstilbud, samt drive med informasjons og opplysningsarbeid. I tillegg er vi på plass med brukermedvirkere overfor myndigheter, leger og annet fagpersonell, for å påvirke og drive informasjons- og opplysningsarbeid. I tillegg deltar vi med brukermedvirkere i dialog med myndigheter, leger og annet fagpersonell for å påvirke og videreutvikle helsetjenestene. Likepersonstjenesten vår gir tilbud til de som vil snakke med noen som har «vært i samme båt» enten som pasient eller pårørende. Vi er til stede på flere arenaer, bl.a. Vardesentre, Temakafeer osv. Men vi har kapasitet til å ta imot flere henvendelser på telefon. En utfordring er å gjøre dette tilbudet bedre kjent! En liste over godkjente likepersoner finner du på side 22, du er velkommen til å ta kontakt.
Jeg gleder meg allerede!
Med ønske om gode juledager og godt nyttår!
Kari Sandberg, Styreleder
Foreningens nettverkssamling, med deltakere fra alle lokallag ble
5
LYMFEKREFTBLADET 4/2025
MEDLEMSMØTE
Medlemsmøte i Bodø
Hilde Korsaksel
Lørdagen startet allerede kl 10.30, og første foredragsholder var Simen Fangel (fra Tromsø) som hadde et flott foredrag han har kalt «Kreftreisen – om å holde seg selv i hånda». Han fikk diagnosen beinmargskreft i 2018, og hans fortelling om det å si farvel til det livet han levde, og ønske det nye livet velkommen, var flott. Han hadde en sterk historie, men med en utrolig positiv holdning. Lokallaget Nord-Norge arrangerte i samarbeid med Blodkreftforeningen en innholdsrik lørdag med flere foredrag, felles lunsj, 3-retters middag og sosialt samvær på Quality Hotel Ramsalt.
brukermedvirkning og likepersonarbeid. Vi tok også en liten presentasjonsrunde av oss deltakere, og fra Lymfekreftforeningen var vi 10 deltakere. Neste foredragsholder var Elin Killie Martinsen, tidligere nyhetsjournalist i NRK. Hun fikk diagnosen lymfekreft for 13 år siden (første gang) og har gjennomgått både cellegiftbehandling, stråling, stamcelle- transplantasjon og det siste er at hun har gjennomgått CAR-T behandling. Hun har også skrevet boken «Pust – om å leve med kreft» Hun har lang erfaring som kreftpasient, og er opptatt av at samfunnet også skal være tilrettelagt for syke og slitne personer. En sterk fortelling, og med litt annen vinkling enn første foredragsholder.
Vi fikk servert lunsj på hotellet, før neste post på programmet var litt informasjon om
Tredje og siste foredragsholder denne lørdagen var Astrid Nordahl. Hun
6
LYMFEKREFTBLADET 4/2025
Simen Fangel.
jobber som jurist og er også frivillig på Vardesenteret i Bodø. Hun holdt foredraget «Rettigheter og muligheter» Hva skjer når inntekten faller bort, tilrettelegging på arbeidsplassen, hva med hjelp hjemme og hjelpemidler? Litt om transport til behandling, og det som engasjerte deltakerne absolutt mest; «Fremtidsfullmakt – hva er det og trenger jeg det?» Her hadde mange spørsmål, og hun svarte ut forskjellige problemstillinger. Alle fikk vi noe å tenke på, da hun hadde avsluttet dette interessante foredraget. Etter noen timers pause, samlet vi oss til felles middag på hotellet. Dette ble en flott avslutning, med bedre tid til de gode samtalene og sosialt samvær. En flott lørdag full av inspirasjon, læring og fellesskap.
Styremedlem Bjørnar Pettersen registrerte deltakerne.
Elin Killie Martinsen.
7
LYMFEKREFTBLADET 4/2025
NETTVERKSSAMLING
Helgen 31. oktober – 2. november ønsket Lymfekreftforeningen velkommen til Nettverkssamling for tillitsvalgte og likepersoner i foreningen. Lærerik nettverkssamling
Marthe Stensvaag Emma Bodman
Nettverkssamlingen er en årlig møteplass hvor hele foreningen møtes til en helg med organisasjonsutvikling. Hvert lokallag sendte 1 – 3 personer til Oslo for en helg full av produktive samtaler og hyggelige stunder. Styreleder Kari Sandberg ønsket velkommen til helgen fredag kveld, med glede og spenning for det som lå foran dem. Samlingen startet med at alle lokallagene fortalte om hva de har jobbet med det siste året, og det ble diskutert ulike temaer i foreningen. Vi avsluttet kvelden med pizza på kontoret i Oslo, som var en hyggelig start på helgen med gode muligheter for å prate på tvers av lokallag. På lørdag startet vi opp igjen kl. 9.30, med Kari Sandberg som ønsket velkommen tilbake. Det ble gjort en
gjennomgang av foreningens strategi, som ble utformet på Hovedstyrets strategisamling i begynnelsen av året. Dette var en fin mulighet til å ha en gjennomgang med lokallagene, for å samles om hvordan foreningen skal jobbe med strategien. Hovedstyret ser frem til å jobbe videre med innspillene fra lokallagene. Etter dette sto et foredrag av Harald Holte med navn «Haralds time» på programmet. Holte pratet om utviklingen av lymfombehandling fra 1960 til i dag, som var et spennende og innholdsrikt foredrag. Det er flott at tillitsvalgte i foreningen har et godt kunnskapsgrunnlag rundt lymfekreftdiagnosen og -behandling, og foredraget ble godt mottatt. Foredraget ble etterfulgt av en lunsj, før samtaler om
8
LYMFEKREFTBLADET 4/2025
innledet av Kari, med en oppsummering av dagen før, som ble fulgt opp med samtaler om likepersonsarbeid og medlemsverving. Det var omtrent én likeperson med fra hvert lokallag, som gjorde at vi kunne få innsikt i hvordan arbeidet går i de ulike lokallagene. Medlemsverving er et viktig tema for foreningen vår. Vi ønsker å fortsette å vokse. En større medlemsmasse betyr mer finansiell støtte fra myndigheter og støtte- organisasjoner som Kreftforeningen, og vil samtidig gi oss større slagkraft i møte med beslutningstakere. Til slutt ble det gjort en gjennomgang av medlemssystemet. Før vi avsluttet ble det gjort en oppsummering av helgen, og alle fikk prate om hvordan vi skal jobbe videre med det som ble diskutert i løpet av helgen. Det var alt i alt en svært hyggelig helg, hvor foreningen fikk samlet seg om hvordan vi skal jobbe fremover på best mulig måte. Vi ser frem til et nytt år med videre arbeid og engasjement, og takker for gode innspill fra de ulike tillitsvalgte i foreningen.
Tusen takk til alle som deltok på nettverkssamlingen.
brukermedvirkning i praksis og gruppe- arbeid sto for tur. Gruppearbeidet ble til åpne samtaler mellom alle deltakerne, og omhandlet arbeid i lokallaget. De tillits- valgte kunne gi hverandre gode råd og dele erfaringer fra egen lokallagsdrift. Dette er en viktig del av samlingen, da alle lokallag kan ha ulike erfaringer med hva som fungerer godt og ikke. Etter programmet på lørdag hadde deltakerne noen timer med fritid, før vi samlet oss igjen til middag på Ekerbergrestauranten. Alle de tillitsvalgte ble kjørt til restauranten, der vi fikk servert dagens tre-retter, på et eget rom med navnet «Utsikten». Det ble en hyggelig kveld med god mat og gode samtaler - et av helgens høydepunkter.
Etter en lang og innholdsrik lørdag, startet vi opp igjen på søndag kl. 9. Dagen ble igjen
9
LYMFEKREFTBLADET 4/2025
LANDSKONFERANSEN 2026
Vi har gleden av å invitere til Landskonferansen 2026 – en helg for fellesskap, kunnskap og støtte. Konferansen går av stabelen 8.-10. mai på Scandic Park Sandefjord. Lymfekreftforeningen inviterer til Landskonferansen
Landskonferansen er årets største møteplass for medlemmer fra hele landet. Her kan du få faglig oppdatering om behandling og utvikling innen lymfekreft, dele erfaringer med andre og knytte nye kontakter. Konferansen passer like godt for deg som er ny i foreningen som for deg som har deltatt før. Vi gjør vårt beste for at helgen skal oppleves meningsfull, lærerik og trygg. Også for pårørende Konferansen er også en viktig arena for pårørende. Å stå nær noen som er rammet av kreft kan være krevende, og mange
opplever det som godt å møte andre som forstår situasjonen og dele erfaringer i et fellesskap. Årets konferanse vil også ha fokus på relasjoner og det å stå sammen i krise. Sandefjord og konferansehotellet Neste års konferanse holdes i idylliske Sandefjord, på Scandic Park Sandefjord, et hotell som blant annet har blitt kåret til regionens beste hotellfrokost i 2023. Her bor du sentralt, med kort vei til det meste byen har å by på. Hotellet har også restaurant, uteservering og spa.
10 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
Konferansen holdes påå Scandic Park i Sandefjord.
Pris og hva som er inkludert Egenandel: kr 2000. Dette inkluderer:
Landsmøte fredag I forbindelse med landskonferansen arrangeres også landsmøtet fredag ettermiddag. Landsmøtet er åpent for alle medlemmer. Har du meninger om hvilken retning foreningen bør ta, er dette en fin anledning til å delta og stemme i saker som tas opp. Forslag til saker må sendes til hovedstyret senest seks uker før.
• To overnattinger (fredag–søndag) • Alle måltider fra middag fredag til lunsj søndag • Faglig program • Festmiddag med underholdning lørdag kveld Utflukter på lørdag Lørdag arrangerer vi tre ulike utflukter, og du kan velge ett av disse alternativene:
Vi gleder oss til en innholdsrik helg – og håper å se deg i Sandefjord!
Velkommen!
• Hvalfangstmuseet • Midtåsen skulpturpaviljong og park
• Byvandring i Sandefjord Utflukter betales utenom.
11 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
LANDSKONFERANSEN 2026
En smakebit på årets program
I 2026 får vi et variert og aktuelt program, blant annet med:
«Morgendagens kreftbehandling» Unn-Merete Fagerli, overlege og onkolog, Kreftklinikken, St. Olavs hospital
«Når verden vakler, trenger vi hverandre» Frode Thuen, psykolog
PROGRAM
For oppdatert og mer program:
12 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
Påmeldingsfrist tirsdag 10. februar. Førstemann til mølla – begrenset antall plasser. Meld deg på her
MELD DEG PÅ
«Det fatigue fantastiske livet» Knut Erik Østgård, sanger og kreft- overlever,og Kine Lien, kunstner og pårørende
Underholdning Louis Jacoby visesanger
Vi håper foredragene vil engasjere, gi ny innsikt – og bidra til håp og framtidstro.
13 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
MEDLEMSPORTRETT
Fra krevende yrkesliv til frivillig arbeid
Thorbjørn Aass er i dag 77 år, og kan beskrives som en aktiv og engasjert mann. Både i jobb og på fritiden har han reist mye, og yrkeslivet hans har vært alt annet enn vanlig. Det har rommet både krevende situasjoner, sterke møter og mange samtaler om døden.
Marthe Stenvaag Privat
14 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
Hele yrkeslivet har Thorbjørn jobbet i helsevesenet. Han har vært innom både lokalsykehus og regionsykehus, før han avsluttet karrieren ved St. Olavs hospital. Der arbeidet han som obduksjonstekniker ved avdeling for patologi, en jobb som krever både presisjon og respekt. I tillegg til arbeidet som obduksjonstekniker har Thorbjørn deltatt i identifisering etter ulykker. Sammen med Kripos sin ID-gruppe har han vært involvert i flere nasjonale og internasjonale kriser. Han nevner blant annet Scandi-navian Star-ulykken i 1990 og Torghatten-ulykken i 1988, samt to oppdrag i Indonesia etter tsunamiene i 2004–2005. Slike oppdrag har satt dype spor, men også gitt ham en sterk forståelse for hvor viktig god omsorg er for pårørende. Etter mange år med identifiseringsarbeid begynte Thorbjørn i Svanholm begravelsesbyrå i 2009, der han fikk ansvar for stell av avdøde. En viktig del av jobben bestod i rekonstruksjon etter alvorlige ulykker, slik at pårørende kunne få muligheten til å ta et siste farvel. Dette kunne være etter drukningsulykker, branner, trafikkulykker eller selvvalgt livsavslutning. Sammen med
kolleger i Svanholm var han blant de få i Norge som utførte dette arbeidet, og de reiste derfor mye rundt i landet. Totalt arbeidet han med dette i rundt 10–12 år. Thorbjørn tilbrakte også noen måneder i Frankfurt, der han spesialiserte seg innen stell av de døde. Han anslår at han i løpet av karrieren har stelt mellom 60 000 og 70 000 mennesker. Det høye tallet sier noe om både erfaringen hans, og nytteverdien han ser i arbeidet sitt. Sammen med en kollega har han skrevet en bok om fagfeltet, og de har reist rundt i hele landet for å holde foredrag for begravelsesbyråer og ansatte på sykehus. Thorbjørn har heller ikke ligget stille på fritiden. I tillegg til det krevende arbeidet han gjorde i yrkeslivet, har han holdt seg svært aktiv og var i mange år internasjonal fotballdommer. Han dømte blant annet cupfinalen mellom Brann og Molde i 1982, og har i tillegg ledet rundt 155–160 kamper i Eliteserien. Da han avsluttet dommer-karrieren, fortsatte han som veileder for nye dommere helt frem til han måtte gi seg ved 70 år på grunn av en aldersgrense.
15 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
Når sykdom snur hverdagen Midt i et aktivt liv fikk Thorbjørn tidlig erfare hvordan det oppleves å bli rammet av alvorlig sykdom. Da han var 37 år, fikk han kraftige og langvarige magesmerter, og etter undersøkelser ble han diagnostisert med Morbus Crohn, som er en kronisk betennelsessykdom i tarmen. Sykdommen kan bedres med operasjon, men den forsvinner ikke helt. Thorbjørn har vært gjennom flere operasjoner og mange sykehusinnleggelser, blant annet på grunn av dehydrering, som er en vanlig utfordring for personer med Crohn. «Det var i 2012 at jeg fikk påvist lymfekreft», forteller Thorbjørn. Funnene ble gjort helt tilfeldig. Han hadde ingen tegn til sykdom og var i god form, men begynte etter hvert å oppleve leddsmerter. En kollega hadde opplevd samme type smerter og anbefalte Voltaren, som virker betennelsesdempende og smertestillende. Thorbjørn kjøpte Voltaren-tabletter og opplevde raskt bedring. Leddsmertene forsvant, og han var tilbake til sitt vanlige, aktive liv. Kort tid etterpå var han ute på tur ved hytta da han plutselig ble svært svimmel og begynte å se dobbelt. «Jeg så to hus der det bare var ett,» forteller han.
Da han kom tilbake til hytta, oppdaget han tarmblødning. Han dro rett til legevakten og ble lagt inn. Der fikk han vite at blødningene skyldtes tablettene. Det viste seg at Voltaren er en medisin som ikke skal brukes av personer med Crohn-sykdom. Han sluttet med tablettene umiddelbart, og blødningene stoppet etter et par dager. I forbindelse med innleggelsen ble det gjort en koloskopi for å sjekke tarmen. Legen nådde ikke helt opp i tolvfingertarmen og ville derfor ta en CT-undersøkelse. Thorbjørn fikk time to uker senere, og en uke etter undersøkelsen kom den urovekkende beskjeden: «Du må komme tilbake. Vi har funnet noe i tarmen din.» En gastroskopi bekreftet at det var en svulst i tarmen, og prøvene viste at det var lymfekreft. Thorbjørn ble lagt inn på kreftavdelingen og gjennomgikk seks runder med cellegift. Behandlingen var lang og krevende, men den virket. Thorbjørn ble erklært kreftfri og har heldigvis ikke hatt tilbakefall siden. «Men jeg har hatt en del senskader» forteller Thorbjørn. Han fortsetter «Nevropati er det verste, men jeg har også fått moderat hjertesvikt som jeg er på
16 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
kontroll for to ganger i året, og fatigue». Nevropatien gjør at han blir ustø og ikke kjenner føttene like godt som før. «Jeg kan ikke gå i trapper uten gelender,» sier han. Selv om det finnes medisiner, gir de så kraftige bivirkninger at han opplever det som bedre å klare seg uten. Han kan heller ikke klippe neglene selv lenger fordi han ikke kjenner hvor neglen slutter og huden begynner. «Det henger jo med deg hele livet, du kan bli kvitt kreften, men ikke sykdommen». Likevel forsøker han å leve så godt han kan. Han holder seg fysisk aktiv og trener jevnlig for å holde blodsirku-lasjonen i gang. «Man må prøve å gjøre det beste ut av det,» sier han. Veien til Lymfekreftforeningen Gjennom hele yrkeslivet har Thorbjørn sett hvor viktig støtte og omsorg er for pårørende. Denne erfaringen har han tatt med seg inn i arbeidet i Lymfekreftforeningen, der engasjementet hans kommer tydelig frem. Da Thorbjørn ble spurt om hvordan han endte opp i Lymfekreftforeningen, forteller han at det startet med en forespørsel fra en sykepleier i valgkomiteen i Midt-Norge. De lurte på om han kunne tenke seg å bli med i styret. Med 20 års erfaring som
leder i Crohn-foreningen i Trøndelag var styrearbeid ikke nytt for ham, og det var naturlig å takke ja. Det er nå fire år siden han ble valgt inn, og etter relativt kort tid ble han også valgt som leder for lokallaget. Da Leif Kristoffersen skulle gå av som leder etter 18 år, var det ingen som meldte seg som etterfølger. På årsmøtet valgte derfor Thorbjørn å stille som kandidat, og han ble enstemmig valgt til ny leder. Med sin lange erfaring som lokallagsleder er det ikke overraskende at lokallaget fungerer godt. Samtidig er Thorbjørn tydelig på at dette ikke er noe én person får til alene. «Jeg har et veldig godt styre, som er viktig. Det gjør jobben som styreleder mye enklere,» sier han. Det eneste de savner, er noen flere unge i lokallaget. Lokallaget har derfor tatt initiativ til samtaler med Ung Kreft for å skape en løsning sammen. Målet er at medlemmer med lymfekreft som passerer aldersgrensen i Ung Kreft på 34 år, kan få informasjon om og muligheten til å gå videre til Lymfekreftforeningen. Dette kan styrke rekrutteringen av både medlemmer og nye tillitsvalgte, og bidra til et bedre aldersmangfold.
17 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
Samarbeid med andre foreninger Styret i Midt-Norge er opptatt av å samarbeide på tvers av foreninger.
Flere ganger har de delt stand med Sarkomforeningen, Blodkreftforeningen og Gynkreft-foreningen, senest på St. Olav. Thorbjørn forteller at han gjerne ser mer samarbeid fremover, også når det gjelder medlems-møter. «Det er en fin måte å samle flere, skape større møte-plasser og nå ut til flere mennesker,» sier han. Thorbjørn viser et stort engasjement for medlems-verving og aktivitet i lokallaget. Rundt 1600 personer får lymfekreft hvert år, og mange kjenner ikke til foreningen eller hva fellesskapet kan bety. For å nå flere har lokal-laget sendt et brev til overlegen ved kreftavdelingen på St. Olav, i håp om at brosjyrer med informasjon om foreningen kan legges i mappene til pasienter som blir skrevet ut. Dette kan gjøre det lettere for nye pasienter å finne foreningen og ta kontakt. Lokallaget Trøndelag/Midt-Norge Trøndelag/Midt-Norge lokallag er et aktivt lokallag med aktiviteter som medlemsmøter, julebord og årlige buss- turer. Bussturene går gjerne til steder der det er planlagt en omvisning eller et faglig innslag, ofte kombinert med
Styret i Midt-Norge er opptatt av å samarbeide på tvers av foreninger, her med Blodkreftforeningen, Sarkomer og Gynkreftforeningen.
overnatting. «Sist var vi på Røros,» forteller Thorbjørn. «Vi besøkte rehabiliteringssenteret Unicare, fikk omvisning og god undervisning av en doktor der, og hadde en sosial kveld sammen etterpå.» Årets julebord består av både middag og teater, og lokal-laget dekker teaterbilletten for alle som melder seg på. De skal på forestillingen «Alle tiders julebord», og det er allerede over 30 påmeldte.
Ved spørsmål om foreningens betydning, er det tydelig at dette
18 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
og hva de trenger av støtte. De ønsker å gi likepersonene gode verktøy og forutsigbarhet, og en egen ansvars- følelse for likepersonsvervet. Blant annet vil de sette i gang en ordning der likepersonene rullerer på å være til stede på Vardesenteret, for eksempel hver tredje uke. Dette vil de utvikle i samarbeid med likepersonene.
engasjerer Thorbjørn. «Jeg har vært vitne til pårørende i dødsulykker, det er ikke helt likt, men litt det samme. Folk vet lite og tørr ikke å spørre så mye, derfor er det veldig positivt for personer å snakke med likepersoner». Han legger til at medlemsmøter kan være svært verdifulle. «Det gir et sosialt nettverk, og det betyr ekstra mye når man er syk.» Det er også derfor han brenner så sterkt for medlemsverving. Det handler ikke direkte om å bli en større forening, men om å gi alle muligheten til å bli en del av fellesskapet, og oppleve støtteapparatet som kommer med foreningen. De siste to årene har lokallaget deltatt på «Stafett for livet», og planen er å fortsette med dette fremover. I tillegg er de aktive på Vardesenteret, hvor de blant annet deler ut medlemsblad og rehabiliteringsboken. Lokallaget er opptatt av å holde aktiviteten oppe og å styrke kontakten mellom medlemmene. På det siste styremøtet inviterte de derfor noen av deltakerne fra en tidligere regional samling, slik at medlemmene kunne bli bedre kjent. Videre planlegger styret et møte for alle likepersonene i lokallaget neste år, for å høre hvordan de har det i rollen
Lokallaget har også prioritert å sette av midler slik at flere
kan delta på Landskonferansen. Konferansen arrangeres hvert år i mai og gir nyttig fagstoff og gode møteplasser for medlemmer. I fjor dekket lokallaget deler av egen-andelen for over 20 medlemmer. «Det er en viktig helg med både sosialt og faglig interessant innhold» sier Thorbjørn. Lokallaget var også aktive under folkemøtet i Trondheim i forbindelse med Lymfomuka. Der fikk de 14 nye medlemmer og har nå totalt 178 medlemmer. Møteplasser på tvers av lokallaget Trøndelag/Midt-Norge dekker et stort geografisk område, og det kan være krevende å opprettholde aktivitet overalt. Likevel lar ikke lokallaget seg stoppe av avstandene. For kort
tid siden reiste tre styremedlemmer til Ålesund for å holde et medlemsmøte på det nye Vardesenteret. Det ble sendt ut e-poster til medlemmer i Møre og Romsdal, men oppmøtet var dessverre lavt. Styremedlemmene fikk likevel delta på det månedlige kaffemøtet ved senteret, der de presenterte foreningen og lokallaget. Håpet er at noen av de som var til stede, tar med seg informasjonen videre og kanskje deltar på aktiviteter senere.
pårørende. Vi trenger også yngre personer som vil bidra i styrene, slik at aktivitetene kan videreføres.» Han poengterer også viktigheten av aktive likepersoner som bidrar, de er en viktig ressurs for pasienter. Han legger til at brukermedvirkning må stå sterkt i alle organisasjoner. «Vi må jobbe med politikere og fagpersoner for å få reell påvirkning for bedre og raskere behandling. Det er også viktig at likepersoner og tillitsvalgte er aktive, og bidrar så godt de kan, slik at vi får et godt tilbud for medlemmene våre». Til slutt understreker han betydningen av fellesskapet: «Aktiviteten vi har i fellesskap er med på å øke medlemstallet, som gjør at vi kan skape et godt liv etter kreftsykdom.»
Neste år planlegger lokallaget et tilsvarende møte i Levanger, for
medlemmer i områdene Levanger, Namsos og Stjørdalen. Det blir en sosial og trygg plass der folk kan stille spørsmål og bli bedre kjent med hverandre. Avslutningsvis oppsummerer Thorbjørn sitt engasjement slik: «Det er viktig å ha aktive lokallag som kan være på plass for alle de som får lymfekreft, og deres
20 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
«Frisk fra kreft»
Anne Fjellheim
Jeg ønsker å ta opp et viktig og underkommunisert aspekt ved kreftoverlevelse.
2. Kompleksiteten i senskader: Ingen to historier er like – og derfor blir helheten vanskelig å forklare.
Utsagnet «frisk fra kreft» skaper et binært bilde – enten er man syk, eller så er man helt frisk – men virkeligheten for mange over- levende er langt mer nyansert. Folk flest får sjelden se, og derfor heller ikke forstå, baksiden av medaljen – de langvarige konsekvensene av behandlingene som reddet liv.
3. Friskhetsnormen: Hvis du ser frisk ut, forventes det at du er det.
4. Manglende kunnskap: Først nå har vi begynt å snakke om “livet etterpå”. 5. Alder og livsløp: Et barn som får kreft lever med følger i femti år – ikke fem. Å være «frisk fra kreft» betyr ikke nødvendigvis å være frisk i ordets fulle forstand. Men det betyr å ha overlevd – og å fortsette å leve, med alt det innebærer.
Hvorfor snakker vi så lite om dette?
1. Fokus på suksesshistorier og optimisme: Vi ønsker håp, men glemmer etterklangen.
21 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
TRENING
Trening som kreftbehandling
Man vet at trening er gunstig for kreftpasienter – men kan det også bli en standard del av kreftbehandlingen? Ny studie viser stor effekt på overlevelse til kreftpasientene.
Genver Quirino Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus/Unsplash.com
22 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
Seniorforsker Lene Thorsen ved Oslo universitetssykehus (OUS) har undersøkt effekten av trening for kreftpasienter i mer enn 25 år. Hun bemerker at interessen for temaet aldri har vært større enn nå. — Det har skjedd veldig mye på området, ikke minst de siste årene. Og den store forskjellen i interesse ser man særlig etter resultatene fra Challenge-studien, forteller Thorsen. Challenge-studien er en stor internasjonal studie som ser på effekten av trening på tilbakefall, ny kreftsykdom og dødelighet blant tykktarmskreft-pasienter som har vært gjennom behandling. Nesten 900 pasienter deltok i studien. Pasientene ble tilfeldig trukket til to grupper. Den ene gruppen fikk et individuelt tilpasset strukturert treningsopplegg over tre år, med veiledning fra en personlig trener. Den andre gruppen fikk skriftlig materiell om trening og kosthold. Resultatene var oppsiktsvekkende: Pasientene som fulgte treningsopplegget hadde 28 % lavere risiko for tilbakefall og utvikling av ny kreftsykdom og 37 % lavere risiko for total dødelighet enn de som fikk skriftlig informasjon.
Studien vakte svært stor begeistring og omtale da funnene ble presentert på årets ASCO, verdens største kreftkonferanse. — Det som gjør denne studien oppsiktsvekkende er at det er en god og solid studie, som viser tydelig effekt. Det gjør at man for første gang har evidens for å si at trening har en betydelig effekt på risiko for tilbakefall og overlevelse, forklarer Thorsen. Til vurdering i Norge Studien gjorde også inntrykk på norske kreftleger, som tok med seg interessen for trening hjem igjen til Norge. — Da de norske kreftlegene kom hjem fra ASCO, var det tydelig at man var mer opptatt av fysisk aktivitet og trening. Det var enighet om at dette var noe man burde prøve å få inn i behandlingsforløpet, forteller Thorsen. I november ble det kjent at OUS, sammen med flere samarbeidspartnere, hadde meldt inn et forslag om å innføre strukturert trening som behandlingsmetode etter behandling for tykktarmskreft til Nye metoder.
23 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
– Challenge-studien har så høy kvalitet at man har et godt grunnlag for å vurdere å ta dette i bruk i Norge.
Seniorforsker Lene Thorsen ved Oslo universitetssykehus
Nye metoder er det statlige organet som vurderer hvorvidt en behandlingsmetode skal innføres i spesialisthelsetjenesten. Søknaden bygger på resultatene fra Challenge-studien. Dersom forslaget blir godkjent, vil et strukturert trenings- program kunne bli en standard del av behandlingen for pasienter med tykktarmskreft. - Vi har sendt inn forslaget og tenker at Challenge-studien har så høy kvalitet at man har et godt grunnlag for å vurdere å ta dette i bruk i Norge, mener Thorsen.
Hvorvidt trening som behandlingsmetode vil kunne brukes for pasienter med lymfekreft, gjenstår fortsatt å se. — Hva er mulighetene for at trening også kan innføres som del av behandlingen for lymfekreftpasienter? — Det vil tiden vise, hvis Beslutningsforum beslutter å innføre trening som metode blant pasienter behandlet for tykktarmskreft på bakgrunn av resultatene i Challenge-studien, får vi håpe at det kommer tilsvarende studier med like gode resultater for andre kreftformer i fremtiden, sier Thorsen.
24 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
Positiv effekt på lymfompasienter Thorsen har selv sett på effekten av trening på kreftpasienter i flere studier i Norge. En av disse er prosjektet «Tiltak mot vedvarende fatigue etter kreft», som undersøker tidligere lymfompasienter. Studien ser på effekten av et tverrfaglig opplegg over 12 uker som inkluderer trening, undervisning og veiledning i mestringsteknikker og kostholdsveiledning. Målet er å se hvilken effekt en slik intervensjon vil ha på fatigue, psykisk helse, arbeidsliv og livskvalitet for disse pasientene. Resultatene fra studien er enda ikke publisert, men datainnsamlingen er fullført og vil bli presentert i nær fremtid. — Kort fortalt, ser det ut som om et slikt sammensatt program har positiv effekt på det primære målet som var fatigue, avslører Thorsen. Forskerens råd Thorsen understreker at det aller viktigste er å unngå inaktivitet både før, under og etter behandling. — Hvilken type trening, hvor ofte og hvor hardt man trener vil være avhengig av helsetilstand og tidligere aktivitetsvaner. Målet under behandling bør være
å vedlikeholde den fysiske formen i størst mulig grad når det er mulig. Etter behandling kan man fokusere på å oppnå gradvis økning av kondisjon og muskelstyrke. Hun oppfordrer også pasienter til å oppsøke hjelp med å tilpasse treningen til deres individuelle behov. — Pasienter som er under behandling eller som sliter med seneffekter bør snakke med noen som kan hjelpe med tilpasninger. Et sted hvor man kan få slik hjelp er på Pusterommene.
Trening og kreft
• Strukturert trening = 28 % lavere risiko for tilbakefall, 37 % lavere dødelighet. • Forslag om å innføre trening som standard behandling i Norge på vurdering.
• Trening kan også redusere fatigue hos tidligere lymfompasienter.
• Viktigste råd: unngå inaktivitet før, under og etter behandling.
25 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
PRIORITERINGSMELDING
Prioriteringsmeldingen og saksbehandlingstider i fokus på årets Nye Metode-seminar Lange saksbehandlingstider og mangelfull brukermedvirkning var blant temaene som ble diskutert da Lymfekreftforeningen deltok på seminaret Brukerstemmen i Nye Metoder.
Genver Quirino
Fredag 7. november deltok Nina Nordstrand fra hovedstyret og undertegnende fra sekretariatet på seminaret Brukerstemmen i Nye Metoder – et årlig arrangement for pasient- og brukerorganisasjoner, arrangert av Nye Metoder i samarbeid med Kreftforeningen og FFO. Formålet med seminaret er å gi pasient- og brukerorganisasjonene bedre kjennskap til arbeidet i Nye Metoder, og samtidig være en arena der man kan stille spørsmål og komme med innspill til ordningen. Nye Metoder er statens forvaltningsorgan som vurderer og beslutter hvilke medisiner og behandlinger som skal
tas inn i spesialisthelsetjenesten. Fordi disse dekkes av folketrygden, fungerer systemet som et prioriteringsverktøy som skal sikre at staten tar gode og faglig forankrede beslutninger om hvilke behandlingsmetoder som kan brukes i Norge. Årets arrangement er fjerde gang dette brukerseminaret er blitt gjennomført. Årets hovedtemaer var Prioriteringsmeldingen og om brukermedvirkning i Nye Metoder. Møtet ble ledet av Knut Even Lindsjørn, avdelingsdirektør for samhandling og brukermedvirkning i Helse Sør-Øst, sammen med Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør-Øst og leder av Bestillerforum.
26 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
Fra venstre: Thomas Axelsen, leder for politikk og samfunnskontakt i Nye Metoder; Lilly Ann Elvestad,
Styremedlem i Lymfekreftforeningen Nina Norstrand var til stede under seminaret.
generalsekretær i FFO; Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør- Øst RHF og leder av Bestillerforum; og Knut Even Lindsjørn, avdelingsdirektør for samhandling og brukermedvirkning i Helse Sør-Øst RHF.
Seminaret samlet mange pasient- organisasjoner, til en nær fullsatt sal. Det ble ført god dialog og debatt mellom deltakerne og representantene fra Nye Metoder, som flere ganger ble utfordret av pasientorganisasjonene i salen. Det ble blant annet kritikk mot den lange saksbehandlingstiden i Nye Metoder, og stilte spørsmål om prisgrensene som ligger til grunn for godkjenning av nye behandlinger i dagens system. Det ble også reist spørsmål fra salen om hvordan brukermedvirkningen i systemet praktiseres, og om graden av åpenhet i prosessene. Programmet inneholdt foredrag og panelsamtaler med blant andre Thomas Axelsen, leder for politikk og samfunnskontakt i Kreftforeningen, og Lily Ann Elvestad, generalsekretær
i FFO. De snakket om Regjeringens nye prioriteringsmelding og pasientorganisasjonenes rolle som brukermedvirkere. I tillegg holdt Karianne Mollan Tvedt, spesialrådgiver i sekretariatet for Nye metoder, og Einar Andreassen, områdedirektør i Direktoratet for medisinske produkter, innlegg om brukerrepresentantenes rolle i Nye Metoder-systemet. Dagen ble avsluttet med en innspillsrunde, der pasientorganisasjonene ga tilbakemeldinger om kommunikasjons- arbeidet til Nye Metoder. Delegasjonen fra Lymfekreftforeningen opplevde seminaret som lærerikt og nyttig. – Det var nyttig å lære hvordan Nye Metoder fungerer, sier Nina Nordstrand.
27 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
TILGANGSORDNINGEN
Tilgangsordningen får kritikk: – Det trengs en god ordning for pasienter som får nei
Myndighetene forventet mellom 100 og 150 søknader i året. Kun 13 er mottatt så langt. Nå møter ordningen kritikk fra flere hold.
Genver Quirino
Helse- og omsorgsministeren kunne i vår meddele at den nye Tilgangsordningen var klar til bruk. Ordningen skulle gi pasientene en ny mulighet til å søke om tilgang til medisiner og behandlinger som tidligere har fått avslag for bruk i Norge. For mange kreftpasienter har dette vært en etterlengtet ordning, ettersom enkelte viktige behandlinger får avslag i Norge på grunn av kostnadskrav og prioriteringsregler – inkludert behandlinger som tas i bruk i andre land. Senest i november fikk CAR-T-terapien Yescarta, en ny og innovativ behandling for pasienter med follikulært lymfom, avslag for bruk på norske pasienter.
Da Tilgangsordningen ble annonsert, ble den presentert som et tilbud for pasienter som står igjen uten gode behandlingsalternativer. Ordningen skulle gi pasienter med særskilte behov mulighet til å få en individuell vurdering av deres tilgang til behandling. Lavt søknadsvolum Det har derfor overrasket mange at antall søknader til ordningen har vært så lav. Myndighetene anslo i utgangspunktet mellom 100 og 150 søknader i året, men hittil har ordningen bare mottatt 13. Av disse er kun tre søknader blitt innvilget. Situasjonen
28 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
har vakt reaksjoner fra flere – blant dem fagdirektør ved Sykehuset Østfold, Andreas Stensvold. Stensvold sitter i den interregionale vurderingskomitéen som vurderer enkeltpasienter hvor metodevurderingen har fått nei. I et intervju med HealthTalk i november, delte han sin kritikk av ordningen og beskrev den som preget av «tungvinte prosesser (…), uklare begreper og manglende digital infrastruktur». Stensvold peker blant annet på utfordringene ved å tolke kriteriet om en pasient er «klinisk eksepsjonell». Videre trekker han frem at Tilgangsordningen ble lansert uten en digital søknadsportal, noe som i praksis gjør behandlingen av søknadene svært tungvint. Samlet sett oppleves ordningen i dag som tidkrevende og komplisert for klinikerne å bruke, ifølge Stensvold. Svarer på kritikken Etter tilbakemeldingene fra Stensvold kom det svar fra Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør-Øst og leder av Bestillerforum i Nye metoder.
Andreas Stensvold, fagdirektør ved Sykehuset Østfold.
Det er også det samme organet som avgjør hvilke medisiner og behandlinger som innføres eller får avslag for bruk i den norske spesialisthelsetjenesten. I svaret til Spreng utfordrer han kritikken, og viser blant annet til veiledere som skal hjelpe klinikere med å vurdere klinisk eksepsjonalitet. Samtidig anerkjenner han at antallet søknader er påfallende lavt, og at ordningen kan bedres på flere måter. Spreng peker blant annet på mangelen på en digital søknadsportal som et av forbedringspunktene. Bedre informasjon Siden da har Nye metoder igangsatt et arbeid for å se hvordan Tilgangsordningen
Nye metoder er det offentlige systemet som har ansvaret for Tilgangsordningen.
29 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
TILGANGSORDNINGEN
kan forbedres. I november ble det sendt ut en spørreundersøkelse til klinikerne for å kartlegge erfaringer og kjennskap til ordningen. Vi tok kontakt med Ulrich Spreng for å høre hvordan han vurderer situasjonen. — Innføringen av Tilgangsordningen er jo et arbeid som fikk en relativt kort tidsfrist, og en ordning som var ønsket innført veldig raskt, forteller fagdirektøren. — Det er klart at når man innfører nye ordninger raskt, så er det vanskelig å sikre at alle får med seg den. Vi informerte helseforetakene og sykehusene da Tilgangsordningen først ble lansert, men ofte trengs det flere runder for å få til at klinikere – og også pasientene – kjenner til ordningen, utdyper han videre. Spreng kan foreløpig ikke si noe konklusivt om resultatene fra kartleggingsarbeidet. Han forteller at under-søkelsen fortsatt pågår, men at resultatene vil bli publisert offentlig så snart det er klart.
mål om å bedre nå klinikere, pasienter og pasientforeninger med info om ordningen.
Ny elektronisk løsning Videre forteller han at det nå er utviklet en elektronisk løsning – legemiddelsoknader. no – og at den forventes lansert i løpet av tidlig 2026. Målet er at den elektroniske løsningen skal forenkle søknadsprosessen betydelig. — Et viktig tiltak blir den digitale portalen, som vil gjøre det arbeidstekniske rundt ordningen mye lettere. Det er en søknad som krever mye informasjon og personsensitive opplysninger, og som gjør at det nå er en mye større jobb å sette sammen og behandle, forklarer Spreng. Spreng påpeker at han tror de kommende løsningene vil løse flere av utfordringene som nå løftes frem om ordningen. — Jeg tror mye av det som Stensvold nevner blir bedre med den nye digitale søknadsportalen, mener Spreng. Enig om forbedringer Stensvold har også fått med seg de kommende endringene og håper at situasjonen vil bedre seg så snart tiltakene
Samtidig understreker han at en ny informasjonsrunde vil være aktuelt, med
30 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
rulles ut. Han bemerker at det ikke ligger noe konflikt i bunn i hans kritikk av Tilgangsordningen, men at han ønsker å se forbedringer i et system som er viktig for pasientene. — Ulrich og jeg er enige i at det trengs en god ordning for pasienter som får nei. Og for meg har det vært viktig å få en god struktur på ordningen – og det har tatt tid å få det ordentlig til, sier Stensvold. Fagdirektøren ved Sykehuset i Østfold mener det er viktig at ordningen fungerer godt for å sikre dens legitimitet, og at den oppleves som en nyttig løsning for både pasientene og klinikerne. Han gjør det også klart at selv om søknadsportalen er én del av løsningen, gjenstår fortsatt de andre områdene som kan forbedres. — Nå jobber man med å få på plass den digitale portalen, og det ser ut til å være en god hjelp på veien. Men det må også jobbes for å få ned behandlingstiden i Nye metoder, så man får det raskere gjennom systemet. Man hadde også tenkt at flere skulle søke seg inn, så man må også se på kommunikasjonsarbeidet ut, understreker Stensvold.
Tilgangsordningen
• Gir pasienter mulighet til å søke om behandlinger som tidligere har fått avslag.
• Lavt søknadsvolum hittil: 13 søknader, 3 innvilget.
• Ny digital løsning lanseres tidlig 2026 for å gjøre ordningen enklere og raskere.
31 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
LIKEPERSONER
Våre likepersoner er tilgjengelig på telefon eller e-post! Vi har likepersoner over hele landet. De har selv vært gjennom kreftsykdom eller vært pårørende til en med lymfekreft, og bruker sine erfaringer til å hjelpe andre.
Navn
Lokallag/Kategori
Telefon
E-post
magne@berg.ac
Magne Berg
ABO*/Pasient
970 23 448
e-mabj@online.no
Eirik Bjelland
ABO*/Pasient
468 08 868
akaarina@online.no
Kaarina Engebretsen ABO*/Pårørende
975 94 598
anne.kristensen54@gmail.com
Anne Kristensen
ABO*/Pasient
965 08 638
turidogjulius@live.co.uk
Turid Larsen
ABO*/Pasient
930 48 897
tove.nakken@online.no
Tove Nakken
ABO*/Pasient/Pårørende
473 06 676
nnorstrand@hotmail.com
Nina Norstrand
ABO*/Pasient
986 26 717
ceciliebordvik@hotmail.com
Cecilie B. Leknesund Agder/Pasient
958 00 332
reiwes@hotmail.com
Reidun Westergren
Agder/Pasient
905 45 078
avikhals@yahoo.no
Andreas Vikhals
Agder/Pasient
952 71 688
hauglandanne@yahoo.no
Anne Haugland
Bergen/Pasient
932 41 816
mhessel@online.no
Marie Hesselberg
Bergen/Pasient
913 00 904
Trine-Lise Steinskog
Bergen og omegn lokallag
962 22 247
trinelisesteinskog@gmail.com
bstorvold94@gmail.com
Bård Storvold
Bergen og omegn lokallag
926 91 120
obhauge@online.no
Odd B Hauge
Innlandet/Pasient
917 91 783
bjorg@strandmail.com
Bjørg Strand
Innlandet/Pasient
483 56 969
32 LYMFEKREFTBLADET 4/2025
* ABO står for Akershus, Buskerud og Oslo
Navn
Lokallag/Kategori
Telefon
E-post
ivar@ivarsverden.no
Ivar Solum
Innlandet/Pasient
909 47 676
Amund Aasgaard
Innlandet/pårørende
918 28 979
amund-aa@online.no
sandbergkari@hotmail.com
Kari Sandberg
Nord-Norge/Pasient
412 54 431
beriteliassen52@gmail.com
Berit Emma Eliassen Nord-Norge/Pasient
906 60 835
annirenpaulsen59@gmail.com
Ann Iren Paulsen
995 60 643
Nord-Norge/Pasient/Pårørende
john.meling@lyse.net
John Meling
Rogaland/Pasient
911 67 265
liisamaarit@me.com
Liisa Maarit Markussen Rogaland/Pasient/Pårørende 906 22 613
solakyd@gmail.com
Solfrid Anita Kydland Rogaland
480 34 565
randi.folden@gmail.com
Randi Folden
Trøndelag/Pasient
470 17 201
leif.kristoffersen@ntebb.no
Leif Kristoffersen
Trøndelag/Pasient/Pårørende 952 72 575
tllien@ntebb.no
Torbjørn Langaas Lien Trøndelag/Pasient
950 76 560
lunnesna@online.no
Christian F. Lund
Trøndelag/Pasient/Pårørende
917 60 175
aud@nordstrand.one
Aud Nordstrand
Trøndelag/Pasient
975 67 784
jan@nordstrand.one
Jan Nordstrand
Trøndelag/Pårørende
951 98 695
kristinsno@hotmail.com
Kristin Snøfugl
Trøndelag/Pasient
926 54 482
inguhau@ntebb.no
Ingunn Haus
Trøndelag/Pårørende
907 24 754
liisamaarit@me.com
Liisa Maarit Markussen Rogaland/Pasient/Pårørende 906 22 613
kari.jacobsen@sfjbb.net
Kari Jacobsen
Vestfold/Telemark/Pasient
976 70 484
Taushetsplikt
Alle våre likepersoner er kurset og har signert en taushetserklæring. Du kan snakke med likepersonene om alt mellom himmel og jord, men husk at de ikke svarer på medisinske spørsmål – det overlates til ekspertene. Du kan lufte tanker og bekymringer eller få råd og tips til hvordan håndtere noe du kanskje strever med.
Se oversikten på nettsiden vår.
Har du registrert e-postadressen din hos sekretariatet? Det er fint om medlemmer som har fått e-postadresse sier ifra om dette og melder fra til sekretariatet. Bruk av e-post letter arbeidsprosessen for både lokallag og sekretariat.
Pin med foreningens sløyfe Vår flotte foreningssløyfe er nå tilgjengelig som pin. Du finner den i nettbutikken vår til kun kr 70.
E-post er raskt, miljøvennlig og kostnadsbesparende.
KJØP PINS
Send e-post
Følg oss på YouTube På YouTube legger vi blant annet videoer fra våre arrangementer som Arendalsuka og Lymfomuka.
Støtt våre lokallag med spillekortet ditt uten kostnad Gå inn på norsk-tipping.no og søk etter Lymfekreftforeningen.
SØK
UTFORSK
Takk for din støtte!
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36Made with FlippingBook Online newsletter maker