Autisme i dag 4/2022

Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge

AUTISME I DAG 4/2022 Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge

Ny bok Psykiske helse for mennesker med ASD

Søvn hos barn og unge med ASD

Søker du julefred? Hvordan bygge et gjemmested på en, to, tre!

I NORGE Au�smeforeningen

AUTISME I DAG

Utgiver Autismeforeningen i Norge. Fire utgivelser per år. Ansvarlig redaktør Susanne Angell-Olsen Abonnement Årsabonnement kr. 300,-. Medlemsbladet er gratis for Autismeforeningens medlemmer. Redaksjonen Sonja Lillevik Ruth Gravdal Hege Nerstad Gundersen Grafisk design Orgservice AS v/Kathrine Storm-Olsen Annette Drangsholt Cathrine Pettersen Forside: Shutterstock Foto og illustrasjoner, når ikke annet er oppgitt: Shutterstock eller Autismeforeningen i Norge

INNHOLD

Veiledningstelefon: 23 05 45 72 Autismeforeningens veiledningstelefon er normalt betjent på:

Mandag kl. 10.00 - 14.00 Onsdag kl. 10.00 - 14.00 Torsdag kl. 10.00 - 14.00

Hilsen fra sentralstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Presentasjon av sentralstyret . . . . . . . . . . . . . . . 8

Sekretariatet: 23 05 45 70 Autismeforeningen kan nås på hverdager mellom kl. 9-15 E-post post@autismeforeningen.no Besøks- og postadresse Wergelandsveien 1-3 0167 Oslo www.autismeforeningen.no På våre nettsider finner du mer informasjon om foreningen, våre tilbud, våre ansatte, lokallag, likepersonstjenesten med mer

Autism Europe-kongressen i Krakow 22 . . . . . . 14

Psykiske helse for mennesker med ASD . . . . . . 16

Hverdagsvansker og psykiske lidelser. . . . . . . . 24

Søvn hos barn og unge med ASD. . . . . . . . . . . 29

Novelle, Lava-Lars. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Autisme og mental helse, utdrag av bok . . . . . . 40

På jobb med en nevroutviklingsforstyrrelse . . . . 45 Hege skriver om julen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Bygge et gjemmested . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Julenøtter ............................. 60

Følg oss i andre medier

facebook.com/autismeforeningen

youtube.com/autismeforeningen

HILSEN FRA SENTRALSTYRET

Hilsen fra Sentralstyret

blant annet oss i AiN og alle dem som har stått på barrikader, holdt politiske appeller, arrangert møter, informert på sosiale medier, skrevet innlegg, og sendt brev. Noen har bidratt med sang, laget plakater og ropt slagord, andre har bakt boller – alt for å spre budskapet Vi skulle ønske at den offentlige debatten i enda større grad fikk med seg våre markeringer, og ser frem til å bli hørt og sett i enda større grad i kommende 2023. Landsmøtet 2022 i Tønsberg valgte tillitsvalgte til Sentralstyret, Faglig råd, Kontrollkomiteen, Ressursgruppa for mennesker med ASD og valgkomiteen. Landsmøtet behandlet saker om blant annet begrepsbruk, vedtektsendringer og vår strategiplan. Vi syns det er flere spennende prinsipielle diskusjoner som løftes opp på møtene. Er vi autister eller personer med autisme? Er vi pårørende, omsorgspersoner, nærpersoner, familie? Kan vi velge, må vi velge og er det som er riktig for deg, riktig for meg? En ting

er sikkert og det er at hvilke ord vi bruker er med på å forme vår identitet. For Autismeforeningen er det viktig at vi gjør oss forstått i samtalen med dem som skal tilrettelegge for et mangfoldig samfunn hvor alle hører til og at vi respekterer våre medlemmers rett til å eie sin egen identitet. Noen bruker og foretrekker "identitet-først"-benevnelse (å være autist, autistisk person), ikke "person-først"-benevnelse (å ha autisme, person med autisme), som andre foretrekker. Det er en personlig oppfatning hvordan man vil betegnes, og vi syns det er helt greit å bruke begge. Vi i foreningen har, i samråd med faglig råd besluttet å bruke “å ha autisme, person med autisme” i tekst som ikke er personlig. Vi respekterer variasjoner og personlige preferanser. Landsmøtet avholdes annethvert år og i 2024 gleder vi oss til Rogaland skal være vertskap. Igjen, takk til alle som går ut av sine tillitsverv, og velkommen alle nye. I denne utgaven av Autisme i Dag kan dere

Kjære leser av Autisme i dag Det har vært et begivenhetsrikt fjerde kvartal i Autismeforeningen i Norge (AiN). Etter flere år med pandemi, var det fint for foreningen å treffe europeiske kollegaer på Autism Europe-kongressen i Krakow. Vi har hatt Lands- og Ledermøte i Tønsberg, vi har vært både på og utenfor Stortinget i møter om våre rettigheter og på markeringer for å bevare bostøtte og FN-dagen for dem med funksjonsnedsettelse. Vi har snakket med representanter fra hele fylkes- og kommune-Norge på stifelen SORs konferanse om CRPD og vært i dialog med Stortinget og regjering om Statsbudsjettet 2023. Innsatsen foreningen har lagt ned har båret frukter og bidratt til flere positive revideringer i budsjettet.

Særlig stas er det at det foreslåtte budsjettkuttet på nær én milliard kroner til investeringstilskuddet, som Husbanken mottar for å kunne opprette boliger for mennesker med funksjonsnedsettelse, ble stoppet. Det betyr at mange som stod i fare for å miste bostøtte nå kan være trygge i det kommende budsjettet. Arbeidsinkluderingsordningen "HELT MED" ble også styrket med 4,4 millioner kroner, dette i tillegg til midlene regjeringen allerede hadde budsjettert. I det nye statsbudsjettet ble det også gitt tilslag til 250 nye plasser i ordningen for varig tilrettelagt arbeid (VTA). Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) fikk tre millioner ekstra til deres viktige arbeid for kunnskap om tjenester for personer med utviklingshemming. Dette er takket være intenst påvirkningsarbeid av

HILSEN FRA SENTRALSTYRET

lese en kort presentasjon om oss i Sentralstyret. I november kom Stortingsmelding 8 om utviklingshemmedes menneskerettigheter. En melding til Stortinget er en rapport som gir føringer for fremtidig politikk og benyttes når regjeringen vil orientere Stortinget om saker. Autismeforeningen har gått inn i samarbeid om oppfølgingen av meldingen sammen med representanter fra Fellesorganisasjonen (FO), Redd Barna, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) og NHO Arbeid og Inkludering. Autismeforeningen stiller spørsmål til retorikken i meldingen og tvetydigheten som oppstår når FN-konvensjonen nevnes i et avsnitt og "samlokalisering" i det neste. Hvordan skal rettighetene våre ivaretas i praksis, når det foreslås få konkrete tiltak til hvordan dette skal gjøres på en god måte? Vi undrer oss også

over tiden det har tatt å lage denne meldingen, når innholdet er nært sagt helt likt til NOU: På lik linje. Likevel, meldingen gir oss en situasjonsbeskrivelse som gir retning for politikken, og nå har vi et godt og oversiktlig dokument som løfter sentrale moment og som skal til behandling i Stortinget. Har du lest meldingen, og har innspill? Send gjerne til oss på: post@autismeforeningen.no. FN-dagen for personer med funksjonsnedsettelse ble markert 3. desember. I den anledning var AiN først på et frokostmøte med Høyre, der de lanserte politikken sin “En bedre hverdag for utviklingshemmede”. Videre deltok vi på Bufdirs markering

hvordan sosial bærekraft kan ivaretas i det grønne skiftet, jf. prinsippet i FNs bærekraftsmål "Leave no one behind". Lørdag 3. desember deltok vi på markeringen arrangert av Handikapforbundet foran Stortinget. Der lyttet vi til og støttet opp om appeller fra flere organisasjoner og politikere. Budskapet var at dagen feires, med fest og protest!

I år er det frivillighetens år og 5. desember ble denne dagen markert. Vi ønsker å takke alle frivillige for deres uunnværlige innsats. Dere er med å gjøre en forskjell og sammen jobbe for varige god livskvalitet i et mangfoldig samfunn. Med dette, ønsker vi en gledelig jul, takker for det gamle og ser frem til et riktig godt nytt år!

Bilder fra markeringen foran Stortinget. Foto: Privat På bildet til venstre: Emily Machpherson Damene som holder appell på bildet til høyre: Mette Figgè og Titti Aarnes.

av den internasjonale FN- dagen for personer med

funksjonsnedsettelse. Temaet i år var "Klimatiltak og likestilling for personer med funksjonsnedsettelse – hvordan kan tiltakene ivareta både miljø og sosial bærekraft, og hva vinner vi på en helhetlig tankegang". Målet er å belyse

Presentasjon av Sentralstyret

Fiona Druett Nestleder

Monica Samland Lund Styremedlem

Annette Drangsholt Leder

hele livsløpet. For meg handler dette om at man skal kunne få hjelp til rett tid, som er individuelt tilpasset, basert på respekt og kunnskap. Jeg er opptatt av at AiN skal favne hele autismespekteret, søsken, familie, fagpersoner og andre som er interesserte i ASD.

Skeiv, samboer og mor til to, hvor begge har ADHD (slik som meg) og en er autist. Jeg er opptatt av å mangfold, raushet og inkludering i frivilligheten og samfunnet forøvrig. Jeg er utdannet økonom og jobber med HR på NTNU i Trondheim. Min motivasjon for å bidra i AiN er varig god livskvalitet for hele spekteret og det å vite at det nytter! Jeg ønsker at tillitsvalgte i foreningen skal ha det bra og at det skal være mulig å bidra med det man kan. Mine fineste minner i foreningen er alle menneskene jeg møter. Vi er så forskjellige, men kan samtidig møtes gjennom delte opplevelser og i en forståelse for noen av de utfordringene vi kan stå i.

Gift og mamma til to. Datter, snart 25 år, som har infantil autisme og en sønn på 21 år. Jeg er opptatt av hele livsløpet, alle overgangene i livet for våre som har ASD. God tilrettelegging i barnehage, skolen og etter hvert i arbeidslivet. Mitt fineste minne med foreningen er når vi deltok på første tur som Telemark lokallag arrangerer, og vi merket at vi kunne senke skuldrene – det var ikke bare vårt barn som gjorde rare ting, det var faktisk normalt i denne foreningen. For en lykke!

Gift med Glenn, bor på et lite småbruk på Sørlandet. Utdannet innen landbruk, og har jobbet som spesialisert fostermor. Mor til fire, to voksne jenter, en gutt på 23 år med ASD, og minsten som hadde flere diagnoser, han døde i vår. Jeg har vært aktiv i AiN i snart 20 år, foreningen har bidratt til at vi som familie fikk økt livskvalitet, gode venner som forstår livssituasjonen vår, økt kunnskap og flotte aktiviteter. Jeg er opptatt av at alle i familien skal kunne leve gode liv gjennom

Mine fineste minner er å ha fått oppleve samholdet blant

medlemmer og gleden og følelsen av å kunne senke skuldrene blant likepersoner. Jeg er også opptatt av at det skal være påfyll for alle våre frivillige, selv i en strevsom hverdag. Jeg motiveres av mottoet vårt "Varig god livskvalitet i et mangfoldig samfunn".

Sonja Lillevik Styremedlem

Cathrine Pettersen Styremedlem

Ruth Gravdal Styremedlem

Ruth Kjeldsen Varamedlem

Sosionom med videreutdanning i psykisk helse, atferdsterapi, sosialt nettverk og ledelse. Mor til to voksne gutter, en med atypisk autisme. Bosatt i Alta. Har vært leder i Finnmark fylkeslag i seks år. Jeg har jobbet med psykiske lidelser, rus og utfordrende atferd i mange år. Jeg er engasjert i arbeidet for våre medlemmer i alle arenaer, men brenner særlig for bedre hjelp for våre medlemmer med behov for psykisk helsehjelp og/eller rusproblematikk. Mitt beste foreningsminne er Landsmøtet i Alta i 2014. Det var en ære å få vise hele delegasjonen hva Nord-Norge kan by på, blant annet ishotellet og en god dose nordnorsk vær og humor.

Gift, mamma til to voksne gutter med autisme og vært engasjert i foreningen i mange år. Det er viktig for meg at personer med ASD og deres nære skal få den hjelpen og støtten de trenger, når de trenger den, uavhengig av hvor de bor, økonomi og diagnose. Diagnose skal ikke være et hinder for å ha en meningsfull hverdag hvor man mestrer, trives og har det bra. AiN har gitt meg utallige minner hvor det er vanskelig å si hva som topper lista. Gode og åpne samtaler, å få medhold i saker man har fulgt opp og angsten som lettet hos jenta som endelig hadde truffet likesinnede, og forståelse. Lista er lang og jeg gleder meg til den blir enda lengre.

Gift, har sønner på 21 og 23 og bor i Veavågen Karmøy. Har vært lærer i barne-, ungdom- og videregående skole i 30 år, er nå rektor på Tyssedal barneskole. Var leder i Rogaland lokallag før jeg tok steget inn i Sentralstyret. Jeg er engasjert i AiN fordi her kan jeg prøve å påvirke og gjøre hverdagen til personer med ASD og pårørende bedre. Jeg møter også fantastiske mennesker med en enorm kunnskap, varme og engasjement for autismesaken. Jeg har også fått gode venner som snakker "samme språk" som meg. Det er godt å ha i en til tider heftig hverdag. Min hjertesak er at alle skal ha et likeverdig liv gjennom hele livsløpet om en har diagnoser eller ikke.

Jeg har vært en engasjert mor til to autistiske ungdommer i flere år nå, og selv er jeg også autist og har ADHD. De siste tre årene har jeg vært med i styret her i Rogaland. Jeg brenner særlig for barn og unge i skolen. I tillegg er jeg opptatt av at jenter skal bli identifisert, slik at de i beste fall slipper å utvikle tilleggsdiagnoser. Mitt fineste minne med foreningen må være når vi hvert år arrangerer foreldreweekend. Å delta her er alltid årets høydepunkt. Mange gode folk som forstår både hva vi kan glede oss over og hva vi finner tøft i hverdagen.

Rune Sandberg Varamedlem

Treff for voksne med ASD 2022 Skrevet av: Ressursgruppen for mennesker med ASD

T reffet ble arrangert 9-11 september på Olavsgård hotell i Akershus. Alle 20 plasser var fylt opp. Vi i Ressursgruppa er alltid med på treffene og bidrar med forskjellige oppgaver. Vi har en- til-en-samtaler for de som ønsker det, noen av oss har foredrag og i løpet av helgen snakker vi med deltakerne som er med på treffet. Jeg føler at deltakerne var en gruppe med god kjemi, og var sosiale gjennom hele helgen. Treffet startet med at deltakerne ble tatt i mot av Ellen Støa i administrasjonen og oss fra Ressursgruppa. Programmet startet kl 16 med informasjon og første foredragsholder. Etter foredraget møttes vi til middag. Vi pleier å spise alle måltider på samme sted, men i år ble det unntak. Hotellet hadde satt opp to av måltidene i et annet rom, noe

som skapte litt forvirring for noen. Etter middag på fredag var det bare sosialt der deltakerne kan snakke sammen og bli bedre kjent. Det var god stemning og det virket som at alle hadde det bra. Lørdag startet med frokost før programmet. Det var flere foredragsholdere og en-til-en- samtaler med Ressursgruppa, for de som ønsket det. De som ikke ønsket samtale eller å være med på andre aktiviteter fikk en god pause til å hvile eller gjøre andre ting. Det var også satt av god tid til lunsj. Dagen ble avsluttet med middag og mer sosialt samvær. Etter frokost søndag var det klart for nye foredragsholdere. Treffet ble avsluttet søndag med lunsj. Det var en fin og innholdsrik helg med mange positive mennesker.

Far til Adrian, 20 år som har diagnosen infantil autisme (klassisk autisme), og moderat til alvorlig utviklingshemming. Jeg har siden 2007 hatt verv både i Akershus og Sør-Trøndelag fylkeslag og i Sentralstyret. Jeg brenner for foreningen og har mye å gi av engasjement, kapasitet, hjerte, kunnskap, kompetanse og erfaring. Jeg vil representere alle på spekteret, men har mest erfaring med "klassisk" autisme. Jeg er opptatt av god kommunikasjon og har utdannelse som vernepleier med videreutdanning i psykisk helse og ledelse. Mitt fineste minne i foreningen er alle de flotte menneskene jeg har møtt i arbeidet.

Autismeforeningens veiledningstelefon Ring: 23 05 45 72 Mandag 10.00 - 14.00 Onsdag 10.00 - 14.00 Torsdag 10.00 - 14.00 På veiledningstelefonen kan du få svar på stort og smått. Noen ganger er det stor pågang, men prøv igjen litt senere dersom du ikke får svar med en gang.

Vi vil gjerne høre fra der e.

Harald Neerland (leder i Autism Europe og tidligere styreleder i AiN) innledet kongressen med et sitat som hans familie har hatt nytte av gjennom sitt liv i møte med samfunnets institusjoner: "Well, if plan A doesn’t work, there are several more letters in the alphabeth". Dette er noe flere kjenner seg igjen i, og da er det dumt om samfunnet kun tilbyr én løsning i møte med annerledeshet og autisme – gitt at man i det hele tatt får et "tilpasset" tilbud. I søken etter svar på hvor og hvordan det er best å bo, reise i trafikken, hvordan tilby gode tannlegetjenester og øvrig behandling i helsevesenet, så må man snakke med den som har autisme, og der hvor det er riktig også dem som kjenner personen, og videre forhøre seg med dem som kan autismefaget. I møte med store utfordringer, hvor situasjonen til noen virker å være fastlåst fordi faktor A, B og C er gitt, så må vi våge å spørre politikeren, forelderen, assistenten, læreren, rektoren, legen, kommunen: Må

det være slik? Finnes det ingen løsninger her? Svaret kan være nøkkelen som låser opp døren for videre utvikling, sjansen er stor for at man finner en løsning man ikke før har tenkt på. Deltakere på kongressen løftet frem eksempler på gode løsninger overalt. Vi fikk tips om hvordan man skaper trygge rom når man er på reise, flukt – eller vil unngå julemas – gjennom å redusere sanseinntrykk ved å søke tilflukt i et "sensory hideout pop-up telt" (se instruksjon på side 56). Vi fikk også høre om forskning som handlet om seksualitet og spekteret, komorbiditet, deltakelse i arbeid og utdanning, og dannelse av vennskapsbånd når man er ung og på spekteret. Impulsene tar vi med oss ut i samfunnet her hjemme og i våre andre kanaler for innflytelse – blant annet i medlemsbladet du nå leser. Vi opplever at vi går en mer optimistisk tid i møte når det gjelder å inkludere autister i forskning og arbeid som angår autister. Vi roper: Nothing about us, without us!

Autism Europe-kongressen i Krakow 22 "A Happy Journey through Life" Skrevet av: Susanne Angell-Olsen

Refleksjoner 7.-9. Oktober inviterte Autism Europe personer med autisme, pårørende, forskere, praktikere og andre engasjerte i autismesaken fra hele verden til å bli med til den 13. internasjonale kongressen i Krakow, Polen. Autismeforeningen i Norge var representert og beskriver en helg fylt med intensiv læring, erfaringsutveksling og nettverksbygging som engasjerte og inspirerte både deltakere og arrangører. Kongressens tema var: "A Happy journey throughout life", på norsk: "En lykkelig reise gjennom livet".

Temaet løfter frem viktigheten av at mennesker på spekteret, pårørende, helsearbeidere og forskere må ha et livslangt perspektiv i møte med autisme. Videre, at velvære og gode liv må være målet. Gjennom konferansen ble man minnet på at det er store forskjeller på hvordan mennesker med autisme og nettverket rundt dem blir behandlet av samfunnet. Over 90 prosent av barn med autisme bor i lavinntektsland. Vi har mye å lære av hverandre om hvordan vi kan nå disse barna og tilby best mulig støtte.

BOK AUTISME OG MENTAL HELSE

Ny bok Psykiske helse for mennesker med ASD Skrevet av: Marit Aaby Vebenstad

– Angst og depresjon er de vanligste tilleggsvanskene ved autisme. – Tvang er også en tilleggsvanske som ofte misforstås, sier Sissel Berge Helverschou, redaktør for boken "Autisme og mental helse". – Det har vært spennende å jobbe med boken "Autisme og mental helse", og jeg er glad den er ute nå. Boken oppsummerer i stor grad det jeg har jobbet med de siste 20 årene, sier Sissel Berge Helverschou, ph.d., psykologspesialist med fordypning i habilitering, og redaktør for boken "Autisme og mental helse". Hun har vært ansatt som forsker ved Nasjonal kompetanseenhet for autisme siden 2000, og på NevSom siden etableringen i 2015. Psykologspesialisten har bred klinisk erfaring fra arbeid med mennesker med autismespekterforstyrrelser og andre nevroutviklingsforstyrrelser, og har publisert flere vitenskapelige artikler.

– Boken er en oppsummering av det jeg har jobbet med de siste 20 årene. Jeg har skrevet noe selv, men har også fått med en del dyktige fagpersoner fra hele landet som jeg har hatt gleden av å samarbeide med. Det er også fint å få fram flere stemmer og vise at det er mange om er interessert i tematikken, sier hun. Angst og depresjon Helverschou forteller at angst og depresjon er de hyppigste psykiske tilleggsvanskene. Mennesker med angst vegrer seg mye, og unngår gjerne situasjoner som er knyttet til angsten. Psykologspesialisten har nok sin hovedinteresse knyttet til angst. – Dette med angstproblematikk oppdages ofte ikke og følges nok opp i for liten grad. Vi tar ikke nok hensyn til dette, og jobber for lite med mestring av pasientgruppens angst og stress i hverdagen. Tvang er også en tilleggsvanske som ofte misforstås. Mennesker med autisme har en repetitiv stereotyp

Redaktør: Sissel Berge Helverschou Språk: Bokmål Forlag: Gyldendal 2022 Format: pocket og e-bok

BOK AUTISME OG MENTAL HELSE

adferd, men det er noe annet enn tvang. Personer med autisme liker å ha ting på en bestemt måte og reagerer sterkt når ting ikke blir som forventet. Men dette er ikke det samme som tvang. Tvang er å handle mot egen vilje. Personer med autisme kan utvikle tvang, men i utgangspunktet er det ikke en del av autismen, men tilleggsvansken tvang kan være svært invalidiserende. Psykologspesialisten understreker at autismen ikke skal "behandles bort". – Det handler om å lære å leve best mulig med autismen og få behandling for tilleggsvansker som tvang og angst. For mange med autisme er det tilleggsvanskene som i størst grad bidrar til å invalidisere og som kan være til hinder for aktiv deltagelse i samfunnet. Boken "Autisme og mental helse" er skrevet til hjelpeapparatet, men også til alle familiene som kan ha noe å vise til dersom de ikke får

hjelp. Det er et håp at boken kan bidra til at flere får adekvat hjelp. – Jeg har møtt mange familier som jeg har lært mye av og det har betydd mye for meg. Det er jo på den måten jeg kan lære om hvor skoen trykker i pasientenes hverdag. Fascinert av autisme Psykologspesialisten har jobbet med mennesker med autisme i over 40 år, og det var litt tilfeldig at det ble akkurat autisme hun skulle jobbe med. Hun hadde behov for en deltidsjobb under studiene og fikk tilbud om en assistentstilling på en barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling hvor det bodde en ung gutt med autisme. – Da jeg begynte å jobbe med autisme, ble jeg umiddelbart veldig interessert. I 1983 var Helverschou ferdig utdannet psykolog og siden hun allerede hadde noe erfaring med pasientgruppen, fikk hun jobb på

Redaktør av boken, Sissel Berge Helverschou

en institusjon for unge gutter med autisme og utfordrende atferd. Hun har siden jobbet det meste av tiden med mennesker med autisme, selv om hun i en liten periode prøvde å jobbe på andre fagfelt. – Jeg har hele tiden vært veldig fascinert av autisme og hva tilstanden innebærer. Det er en diagnose hvor jeg får bruk for hele psykologifaget. Det er et

spennende felt, og jeg lærer hele tiden noe nytt. Jeg er glad for å ha en grundig klinisk praksis i bunnen, og deretter fått jobbe systematiske med fagutviklings og forskning. Det har vært en enorm utvikling

de årene jeg har jobbet med autismespekterdiagnoser. Da Helverschou begynte på feltet var autisme sjelden, og de fleste hadde autisme og

BOK AUTISME OG MENTAL HELSE

doktorgradsavhandling omhandlet identifikasjon av angst og andre psykiske lidelser hos personer med autisme og utviklingshemning. Psykologspesialisten foreleser på universiteter, høyskoler og på konferanser, og hun har publisert i flere internasjonale håndbøker. – Det dreier seg om psykiske lidelser, utfordrende atferd, rus og kriminalitet, samt andre temaer om konflikt og mekling. NevSom har jobbet for å øke kompetansen i spesialisthelsetjenesten slik at de kan tilby mer adekvat hjelp til personer med autisme og tilleggsvansker.

Hun ledet også Nasjonalt fagnettverk om diagnostisering og behandling av psykiske tilleggslidelser hos personer med Asperger syndrom, også kjent som PSY-AS. Psykologspesialisten har også vært prosjektleder for et samarbeidsprosjekt med Nasjonal "kompetansetjenste" TSB og seksjon for ruspoliklinikker ved Oslo Universitetssykehus om rusbehandling for mennesker med Asperger syndrom. I samarbeid med Brøset kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved St. Olavs Hospital i Trondheim, har hun gjennomført en studie om personer med autismespekterdiagnoser som har blitt rettspsykiatrisk undersøkt. For tiden samarbeider hun med Barnehabiliteringstjenesten ved UNN om et prosjekt om ulike instrumenter for identifisering av psykiske lidelser hos barn og unge med autisme. – Fremover skal NevSom spesielt jobbe med autisme og andre nevroutviklingsforstyrrelser ved

ulike genetiske syndromer. I noen genetiske syndromer er det høy forekomst av personer som også dekker kriteriene for autisme, som f.eks. Fragilt X-syndrom og Phelan McDermid-syndrom. Til nå har det ikke vært vanlig å sette autismediagnose innen genetiske syndromer. I dag er det mer vanlig å se på hvordan autismen ser ut i de genetiske gruppene fordi det kan være av stor betydning for å forstå og tolke atferden til den enkelte og for individuelt tilrettelagte tilbud. Riktig kompetanse – Det kreves riktig kompetanse for å gi god hjelp. Det er nok mange i hjelpeapparatet som vet hva autisme er og som kan gi generell oppfølging, men ved behandlingen av psykiske tilleggsvansker føler mange fagfolk seg usikre. Det har vært lite tradisjon for å samarbeide mellom enheter som psykisk helsevern og habiliteringstjenester, og det er litt tilfeldig hva psykologer og leger lærer i grunnutdannelsen

utviklingshemming. Nå har et mindretall utviklingshemming, og aspergergruppen utgjør majoriteten. – Samtidig har vi også blitt mer bevisste på komorbiditet. At mange har tilleggslidelser som kan behandles. Dessverre er fremdeles mange familier veldig fortvilet over at de får for dårlig hjelp. Vi vet mer i dag, om hva som må til og hvilke tilbud som trengs, men selv om vi vet mer, er det allikevel stor variasjon i hva slags hjelp som tilbys. Utfordrende atferd og rus De siste 22 årene hun altså vært ansatt ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom), og har jobbet med fagutvikling og forskning på psykiske lidelser og andre tilleggsvansker hos mennesker med autisme, både hos personer med utviklingshemning og hos personer med Asperger syndrom. Hennes

Ledet pilotstudie Helverschou har ledet en

pilotstudie om behandling av tvangslidelser hos personer med Asperger syndrom, og to nasjonale fagnettverk: Et nettverk og en multisenterstudie om diagnostisering og intervensjon ved psykiske lidelser hos personer med autisme og utviklingshemning, også kjent som AUP-nettverket.

BOK AUTISME OG MENTAL HELSE

om tilleggsvanskene som mennesker med autisme kan ha. Helverschou mener det er nødvendig å vekke interessen og oppmerksomheten slik at fagfolk blir bevisst på sammenhengen mellom autisme og psykisk helse. – Det er også behov for å drive med kunnskapsbasert fagutvikling og forskning på feltet, samt å utarbeide gode og systematiske arbeidsmetoder når det gjelder veiledning i boliger og på skoler. Og ikke minst trenger vi flere behandlingsplasser for både barn og unge i alle helseregioner. Ansvaret for kompetanseheving

autismediagnose. De samme menneskene forventes å klare mer. – Jeg mener at det bør satses mer på kompetanse på feltet psykisk helse og autisme. Hvis vi skal gjøre en god jobb med denne pasientgruppen må vi ha et godt samarbeid med både personene det gjelder, deres pårørende og fagpersoner. At familiemedlemmer deler sine erfaringer med hjelpe- apparatet er helt avgjørende.

Autismeforeningen i Norge er med i lojalitetsprogrammet som heter Flügger Andelen. Alle medlemmer får alltid 20% rabatt på alle Flügger sine produkter. Flügger gir også ytterligere 5% tilbake til AiN etter handelen. Oppgi at dere vil gi deres støtte til Autismeforeningen når dere handler i butikken.

Fylkeslagenes organisasjonsnummer

i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med autisme og mental helse er overført fra

Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland

992895810 994809423 995984717 986832114

Sør-Trøndelag 996225372 Nord-Trøndelag 989805533 Nordland 990486468 Troms 992366826 Finnmark 995406969

Østfold

986686339 982452961 992092785 914062578 989792245 995184494 986261370

Oslo

NevSom til regionale fagmiljøer. Psykologspesialisten er bekymret for at de som har overtatt ansvaret ikke har fått økte ressurser til å ivareta oppgavene. Dette gjelder også øvrige tjenester til mennesker med autisme til tross for at stadig flere blir diagnostisert med en

Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold

Hordaland 995964538 Sogn og Fjordane 997438477 Møre og Romsdal 996509060

La 5 % av din spilleinnsats gå direkte til et fylkeslag i Autismeforeningen. Ta med spillekortet ditt til nærmeste tippefunksjonær eller registrer ditt valg på www.grasrotandelen.no. Påvirker ikke spillinnsats eller gevinst.

INTERVJU TRINE LISE BAKKEN

P ersoner med autismespekterdiagnoser får gjerne ofte negative tilbakemeldinger fra omgivelsene

INTERVJU Hverdagsvansker og psykiske lidelser er overrepresentert

jobbet med pasientgruppen i en årrekke. Bakken forteller at denne mistenksomheten mot andre ofte varer livet ut, og at det for noen pasienter blir verre med årene. Personer med autismespekter- diagnoser får gjerne ofte negative tilbakemeldinger fra omgivelsene og mange blir mobbet. Det setter spor, og det gjør at den paranoide beredskapen ofte øker med årene, sier hun.

og mange blir mobbet, sier Trine Lise Bakken (64) ved

Skrevet av: Marit Aaby Vebenstad har intervjuet Trine Lise Bakken fra Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse

Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse. Både hverdagsvansker og psykiske lidelser er overrepresentert blant de med autismespekterdiagnoser. Disse menneskene har ofte vanskeligheter med å forstå sosiale spilleregler, og i tillegg har de utfordringer med å bearbeide sanseinntrykk. Til sammen gjør dette at de ikke alltid skjønner om andre mennesker vil dem vel eller ikke, og det fører til en grunnleggende mistenksomhet overfor andre, sier Trine Lise Bakken (64) ved Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse. Hun er spesialsykepleier med hovedfag i helsevitenskap og en doktorgrad innen psykisk helse og utviklingshemming, og har

Ekstra sårbare Mange med autismespekter-

diagnoser lever "vanlige" og gode liv, men de er ekstra sårbare for å utvikle psykiske problemer. Hjernen deres bearbeider sanseinntrykk på en annen måte enn nevrotypiske hjerner, og den blir fortere sliten av for mange inntrykk. Kombinert med at mange har god hukommelse, blir det det vanskelig å tolke verden – og helhetsbildet kan derfor fort bli skjevt.

INTERVJU TRINE LISE BAKKEN

da virker rett og slett ikke hjernen som den skal. Ting blir gjort i feil rekkefølge, som at personen setter seg på do for å tisse, men glemmer å ta av seg buksa først, sier hun. De psykotiske symptomene er vrangforestillinger, forvirring og sansebedrag. Mange mister motivasjon og energi og blir apatiske. Hjernen skaper en virkelighet som ikke deles av andre, og det er en veldig alvorlig sykdom. Personer med psykoselidelser er også veldig dårlige på å ta vare på seg selv. Mange ruser seg og går ikke til legen. Pasientene lever i gjennomsnitt omtrent 20 år kortere enn andre, så det er et alvorlig samfunnsproblem. Å være foreldre til et ungt menneske med schizofreni er helt forferdelig, fordi personligheten endres så sterkt. Det gir så ekstremt mye lidelse, og mange forstår nok ikke hvor vanskelig det er å være pårørende til et menneske som har psykoselidelse.

Ungdomstiden er særlig vanskelig for mange. Da ser de at klassekamerater utvikler seg i en enorm fart, får kjærester eller tar mopedlappen og begynner så smått med et voksent liv. Mange blir lei seg når de opplever å falle utenfor, forteller Bakken. Trine Lise Bakken er opptatt av hvordan pårørende kan oppdage psykisk uhelse hos sine kjære. Det viktigste stikkordet her er endring i væremåte. Det er ikke så lett, for de med autisme har ofte en skjevutvikling, og mange får problemer allerede fra de begynner på skolen. Det er vanskelig å vite hvor mye ro hver enkelt trenger, og for mange blir ungdomstiden vanskelig. I denne perioden begynner mange å slite psykisk, og dette er en hovedutfordring både for ungdom og voksne med autisme. Søvn og stress Men noen ting kan man se etter. Søvnproblemer og stressnivå er spesielt viktig.

Ved angstsymptomer blir personen også gjerne urolig i kroppen, det kan bli vanskelig å sitte stille. Blikket blir gjerne flakkende, og pupillene utvider seg. Huden kan bli rødflammet eller hvit, personen kan bli klam i hendene og få små svettedråper på overleppa. Alt dette er tegn på angst, og signaler foreldre kan se etter. Det er særdeles viktig å vise fram hva som er kjennetegnene på psykisk uhelse. Forskerens råd er å skrive ned punkter med hvilke endringer man observerer og hvor lenge de har vart. En liste med stikkord og datoer kan være lurt. – Samarbeidet med foreldrene er en bærebjelke i all behandling. Foreldrene er ofte helt på bunnen etter å ha kjempet for å få hjelp i mange år. Forsket på schizofreni Forskeren er opprinnelig utdannet vever fra yrkesskolen, og hun studerte også idéhistorie i en

periode – men siden 1978 har hun jobbet innen psykisk helsevern. Doktoravhandlingen hennes handlet om schizofreni hos voksne med autisme og utviklingshemming. Schizofreni er den mest alvorlige formen for psykisk lidelse, og de som har både autisme og psykose vil trenge varig hjelp for å klare seg, forteller Bakken. Hun beskriver en hverdag med mye atferdsvansker, vold og selvskading. Mange har ikke noe godt talespråk og fortvilelsen er stor. Det er en kaotisk tilværelse og mange er dypt fortvilte. Selv om psykiske lidelser rammer tankene og følelsene, kjennes det i kroppen også. Forskeren har jobbet ti år på akuttavdeling, og har til sammen sett mer enn tusen pasienter med psykoselidelse. Det er prefrontal cortex som angripes ved psykoselidelser, og

INTERVJU TRINE LISE BAKKEN

Fungerer som avlastning Trine Lise Bakken har selv to voksne sønner og har i mange år fungert som avlastningshjem for en gutt med Asperger syndrom. 28 år gamle Julian har vært en del av hennes liv i 18 år, og Trine har skrevet om han i noen av sine bøker. I tillegg har Julian skrevet en del selv, spesielt i boken "Utviklingshemning og hverdagsvansker". Mine barn har vært kjempeheldige som har vokst opp med Julian, og når han er hos oss, så kommer de andre gjerne hjem også. Mange tenker at det er en jobb å være avlastningshjem, men det er rett og slett veldig fint for familien som tar imot. Det er viktig at omgivelsene rundt har forståelse for situasjonen, og en god relasjon er viktig når det stormer. Julian vet at jeg liker ham uansett, og det betyr mye. I ungdomstiden opplever mange med autismespekterdiagnoser raserianfall og dårlig emosjonsregulering i hverdagen.

Hvis det vedvarer og blir verre, så bør man oppsøke hjelp og snakke med noen om problemene. Utagering er i utgangspunktet ikke en del av autismen, og det er også mange som sover, spiser godt, har godt humør og har et harmonisk liv. At det er vanlig å hyle, skrike og utagere, er en vanlig vrangforestilling hos helsepersonell. Jo, autismespekterdiagnoser gir hverdagsproblemer, men man kan leve et godt liv likevel.

Søvn hos barn og unge med ASD Skrevet av: Andreas Hermansen, medisinsk rådgiver Neuroscience for Takeda

Hvorfor er søvn viktig? Søvn er svært viktig for en god helse. Alle mennesker og dyr trenger søvn.¹ I barndomsårene er hjernen i konstant utvikling og barn er særlig åpne for å tilegne seg vaner som varer livet ut. Derfor er god og riktig mengde søvn spesielt viktig i disse årene. Søvnen spiller en stor rolle i hverdagen vår og har betydning for helse, immunitet og kognitive funksjoner som læring². De fleste som har sovet dårlig en eller flere netter vet hvordan humør og ytelse fort blir påvirket dagen etter.

SØVN

Hvordan reguleres søvn?¹ Søvn reguleres av et samspill mellom flere faktorer.¹ • Døgnrytmen (også kalt cirkadisk rytme) bestemmer hovedsakelig hvor mange timer man sover og hvor trett man er når man legger seg. Den er som en innebygd klokke med en rytme på ca. 24 timer. • Søvnbehovet (også kalt søvntrykk eller homeostatisk faktor) bygger seg opp mens man er våken, og søvnen blir dypere jo lenger det er siden man sov sist. • I tillegg er vaner og atferd med på å regulere hvordan og når man sover.¹

Barns søvnbehov ved ulike aldre

Insomni – dårlig eller lite søvn Diagnosen insomni stilles utelukkende basert på barnets eller foresattes subjektive opplevelse av søvn og dagtidsfunksjon.⁴ Symptomene kan omfatte: a. Innsovningsvansker (det tar lang tid fra man legger seg for å sove til man sovner) b. og/eller lange oppvåkninger om natten

c. For tidlig oppvåkning om morgenen d. En kombinasjon av a-c

Det er utarbeidet retningslinjer for hva som er barn og unges anbefalte søvnlengde ved ulike aldre (se tabell på neste side). Søvnbehovet kan imidlertid, ved samme alder, variere mye fra barn til barn.⁴ Som tabellen viser, bør det tilstrebes å holde seg innenfor det mørkeblå feltet for barnets alder, men grunnet ulikt søvnbehov, kan også feltene i lyseblått være akseptabelt. Siden søvnmangel kan påvirke dagsfunksjonen, kan atferden barnet viser på dagtid gi en pekepinn på om barnet får nok søvn eller ei.

For å stille diagnosen kreves det i tillegg til søvnproblemene, en nedsatt funksjon på dagtid. Typiske symptomer på dagtid er tretthet, humørsvingninger, redusert yte- eller konsentrasjonsevne, svekket kognitiv eller sosial fungering, og

Barns søvnbehov ved ulike aldre

SØVN

Melatonin og ASD Melatonin er et nevrohormon som produseres hovedsakelig i epifysen i hjernen. Melatonin påvirker bl.a. den biologiske klokken (cirkadisk rytme) og er viktig for regulering av søvnen.⁷ Melatonin kalles ”mørkets hormon” fordi utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer.⁸ Det er en økende dokumentasjon for at barn og ungdom med ASD produserer mindre melatonin enn barn uten ASD. Dette kan bidra til å forklare den unormale utviklingen av søvn-våken-syklusen, og rettferdiggjør legemiddelbehandling for å øke melatonin-nivået på kvelden og natten til denne gruppen. Det er dog viktig å påpeke at ikke alle barn med ASD har nedsatt melatonin-produksjon.⁷ Kartlegging av søvnproblemene I utredningen av søvnvansker hos barn med autismespekterforstyrrelser, er

validerte spørreskjemaer og søvndagbok til god nytte⁹. Legen som følger barnet (fastlege eller barnelege) bør ha satt seg inn i disse hjelpemidlene og vite hvordan man bruker dem for å få en så god oversikt over utfordringene som mulig, kartlegge eventuelle årsaker og vite hvordan man skal behandle søvnproblemene. Ved insomni er første trinn å informere pårørende om hvordan man legger til rette for god søvn, såkalt søvnhygiene.¹⁰ Eksempler på søvnhygiene-tiltak er å¹⁰: • Skape et avslappende og komfortabelt sovemiljø • Opprettholde faste soverutiner • Tilpasse aktiviteter på dagtid For barn og ungdom med ASD er dette ofte ikke tilstrekkelig. Da kan farmakologisk behandling være til god hjelp, samtidig med at man fortsetter med å legge til rette for god søvnhygiene.⁷ Om utredningen gir mistanke

økt bekymring omkring søvnen. Personer med insomni har dermed symptomer både om natten og dagen. Kravet for diagnosen er at man har plager minst tre dager per uke. Det betyr at pasienter med insomni kan ha gode netter innimellom. Kronisk insomni er definert som plager med varighet over 3 måneder.⁴ Insomni og ASD⁵ Barn med autismespekterdiagnose (ASD) lider oftere av insomni enn barn uten autisme. Studier har vist at over halvparten av alle barn med ASD kan ha insomni. I tillegg er insomni hos barn med ASD ofte kronisk.⁶ Dårlig søvnkvalitet og utilstrekkelig søvn hos barn og unge med ASD på natten kan bl.a. ha en negativ effekt på humør og følelseskontroll, atferd, kognitiv funksjon, kommunikasjonsproblemer og restriktiv og repetitiv atferd som kan føre til redusert livskvalitet for hele familien⁵.

Det kan være mange årsaker til at så mange barn med ASD sliter med god søvn. Komorbiditet er andre tilstander eller sykdommer som kan være vanlig å ha samtidig med ASD-diagnosen. Eksempler er ADHD, epilepsi, gastrointestinale plager og psykiske utfordringer. Disse komorbide tilstandene, og også medisinene som brukes for dem, kan ha sammenheng med søvnutfordringene barna har⁵. Det kan i tillegg være snakk om andre søvnutfordringer og søvnsykdommer, som omtales senere. Det er også mange barn med ASD som har utfordringer med å lære seg god søvnhygiene. Dette til tross for at foreldre og barn har gjort en god innsats. Når man skal forbedre søvnen til barn med ASD, er det viktig å kartlegge søvnrutiner, komorbide tilstander og medisiner som kan bidra til søvnforstyrrelsene.⁵ I tillegg kan det være mangel på melatonin.⁷

SØVN

Det er avgjørende å sammenlikne både hvordan barnets søvn er og hvordan barnets atferd utspiller seg i forhold til før tiltakene ble igangsatt. Dette er fordi man da kan forsøke å optimalisere behandlingen og gjøre eventuelle endringer. Det finnes også kartleggingsskjemaer for oppfølging som kan hjelpe legen og pårørende med dette. For mer informasjon om søvn og insomni, har Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno.no) en god nettside med mange fine artikler og gode tips.

om andre søvnsykdommer, som søvnapné, periodiske

Autismeforeningen i Norge har gleden av å invitere deg til åpne folkemøter om autisme, søvn og spisevansker.

leggbevegelser, søvngjengeri og andre parasomnier, bør man få en henvisning til videre utredning hos en spesialist.⁹ Oppfølging av tiltak Siden dårlig søvn kan ha så stor innvirkning, dag og natt, på både den som sliter med søvnen, men også for familien og pårørende, er det viktig å ta tak i søvnproblemene så tidlig som mulig. I tillegg bør legen følge opp tiltakene som er iverksatt.

Bergen: 2. februar 2023 Trondheim: 8. februar 2023 Tromsø: 9. februar 2023

Mange med autisme strever med å få tilstrekkelig søvn og kan ha særegne preferanser i matveien. Forsker og lege Maj-Britt Posserud kommer for å forklare hvorfor søvnen ofte forstyrres ved autisme. Mer informasjon kommer i januar. Følg med på vår hjemmeside, Facebook og Instagram. Arrangementet er gratis for alle interesserte og støttet av Takeda.

Referanser 1. Sovno.no. Brosjyren "Søvn og søvnproblemer" av B. Bjorvatn. 2019. Sist åpnet 2. februar 2022 2. https://www.sleepfoundation.org/children-and- sleep av Danielle Pacheco. Sist åpnet 2. februar 2022. 3. Sovno.no: https://helse-bergen.no/nasjonal- kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer- sovno/hvorfor-er-barnas-sovn-viktig/ sovnloshet-hos-barn-behandling. Sist åpnet 6. mars 20212. februar 2022

Angriman M, Caravale B, Novelli L et al. Sleep in children with neurodevelopmental disabilities. Neuropediatrics. 2015 ; 46(3):199-210. 10. Insomnia in Children and Adolescents with Autism Spectrum Disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders. Published online: 31 August 2021 8. Sovno.no: Melatoninbehandling av søvnproblemer. B. Bjorvatn. Sep. 2021 9. Banaschewski T, Bruni, O, Fuentes J et al. Practice Tools for Screening and Monitoring

4. Nasjonal anbefaling for utredning og behandling av insomni . B. Bjorvatn, B. Sivertsen, S. Waage. 2017 5. Buckley A, Hirtz D, Oskoui M et al. Practice guideline: Treatment for insomnia and disrupted sleep behavior in children and adolescents with autism spectrum disorder Report of the Guideline Development, Dissemination, and Implementation Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology® 2020;94:1-13

6. Malow B, Findling R, Schroder C et al. Sleep, Growth, and Puberty After 2 Years of Prolonged-Release Melatonin in Children With Autism Q1Q2Spectrum Disorder. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2020 Jan 23;S0890-8567(20)30034-4. doi: 10.1016/j. jaac.2019.12.007. Online ahead of print. 7. Gringras P, Nir T, Breddy J et al. Efficacy and Safety of Pediatric Prolonged-Release Melatonin for Insomnia in Children with Autism Spectrum Disorder. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2017;56(11):948–957.

NOVELLE LAVA-LARS

Lava-Lars Novelle

N oen ganger slår jeg når det bobler i kroppen. Jeg slår de voksne i barnehagen. Jeg klyper barna. Boble. Jeg forstår ikke hvorfor. Da må jeg gå i et annet rom sammen med Lars, han er voksen. Lars sier jeg må roe meg ned. Noen ganger spytter jeg. Fordi det bobler. Jeg liker ikke boblene. Men de kommer bare, helt av seg selv. Jeg kan ikke stoppe det. Når jeg spytter, må jeg gå en tur med Lars. Uten de andre barna. Jeg spytter i elva utenfor barnehagen. – Nå er du ferdig med å spytte, sier Lars. Han sier at jeg ikke har mer spytt. Etter en stund sier Lars at jeg har roet meg ned. Vi går tilbake til barnehagen.

Noen ganger kaster jeg sand på de andre barna. Jeg ler når de gråter og gnir sand ut av øynene. De graver ikke riktig, vi kommer aldri til Kina. De pynter bare sandhauger med blader og pinner og dumme blomster. Lager tunneler som raser. Vi må grave for å komme til Kina! Boblene bestemmer. Jeg hater boblene. I dag lugger jeg en jente. Jeg vil bare se på matboksen hennes. Den er fin og rosa og ikke stygg og grønn som min. Hun begynner å grine og setter maten i halsen. Snørr og gørr. Jeg vil ikke gå i det andre rommet, vil ikke roe meg ned. Jeg hater Lars. Jeg drar ned en hylle når Lars

Skrevet av: Mikkel Vika

Page 1 Page 2-3 Page 4-5 Page 6-7 Page 8-9 Page 10-11 Page 12-13 Page 14-15 Page 16-17 Page 18-19 Page 20-21 Page 22-23 Page 24-25 Page 26-27 Page 28-29 Page 30-31 Page 32-33 Page 34-35 Page 36-37 Page 38-39 Page 40-41 Page 42-43 Page 44-45 Page 46-47 Page 48-49 Page 50-51 Page 52-53 Page 54-55 Page 56-57 Page 58-59 Page 60-61 Page 62-63 Page 64

Made with FlippingBook Ebook Creator