SØVN
SØVN
Melatonin og ASD Melatonin er et nevrohormon som produseres hovedsakelig i epifysen i hjernen. Melatonin påvirker bl.a. den biologiske klokken (cirkadisk rytme) og er viktig for regulering av søvnen.⁷ Melatonin kalles ”mørkets hormon” fordi utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer.⁸ Det er en økende dokumentasjon for at barn og ungdom med ASD produserer mindre melatonin enn barn uten ASD. Dette kan bidra til å forklare den unormale utviklingen av søvn-våken-syklusen, og rettferdiggjør legemiddelbehandling for å øke melatonin-nivået på kvelden og natten til denne gruppen. Det er dog viktig å påpeke at ikke alle barn med ASD har nedsatt melatonin-produksjon.⁷ Kartlegging av søvnproblemene I utredningen av søvnvansker hos barn med autismespekterforstyrrelser, er
validerte spørreskjemaer og søvndagbok til god nytte⁹. Legen som følger barnet (fastlege eller barnelege) bør ha satt seg inn i disse hjelpemidlene og vite hvordan man bruker dem for å få en så god oversikt over utfordringene som mulig, kartlegge eventuelle årsaker og vite hvordan man skal behandle søvnproblemene. Ved insomni er første trinn å informere pårørende om hvordan man legger til rette for god søvn, såkalt søvnhygiene.¹⁰ Eksempler på søvnhygiene-tiltak er å¹⁰: • Skape et avslappende og komfortabelt sovemiljø • Opprettholde faste soverutiner • Tilpasse aktiviteter på dagtid For barn og ungdom med ASD er dette ofte ikke tilstrekkelig. Da kan farmakologisk behandling være til god hjelp, samtidig med at man fortsetter med å legge til rette for god søvnhygiene.⁷ Om utredningen gir mistanke
økt bekymring omkring søvnen. Personer med insomni har dermed symptomer både om natten og dagen. Kravet for diagnosen er at man har plager minst tre dager per uke. Det betyr at pasienter med insomni kan ha gode netter innimellom. Kronisk insomni er definert som plager med varighet over 3 måneder.⁴ Insomni og ASD⁵ Barn med autismespekterdiagnose (ASD) lider oftere av insomni enn barn uten autisme. Studier har vist at over halvparten av alle barn med ASD kan ha insomni. I tillegg er insomni hos barn med ASD ofte kronisk.⁶ Dårlig søvnkvalitet og utilstrekkelig søvn hos barn og unge med ASD på natten kan bl.a. ha en negativ effekt på humør og følelseskontroll, atferd, kognitiv funksjon, kommunikasjonsproblemer og restriktiv og repetitiv atferd som kan føre til redusert livskvalitet for hele familien⁵.
Det kan være mange årsaker til at så mange barn med ASD sliter med god søvn. Komorbiditet er andre tilstander eller sykdommer som kan være vanlig å ha samtidig med ASD-diagnosen. Eksempler er ADHD, epilepsi, gastrointestinale plager og psykiske utfordringer. Disse komorbide tilstandene, og også medisinene som brukes for dem, kan ha sammenheng med søvnutfordringene barna har⁵. Det kan i tillegg være snakk om andre søvnutfordringer og søvnsykdommer, som omtales senere. Det er også mange barn med ASD som har utfordringer med å lære seg god søvnhygiene. Dette til tross for at foreldre og barn har gjort en god innsats. Når man skal forbedre søvnen til barn med ASD, er det viktig å kartlegge søvnrutiner, komorbide tilstander og medisiner som kan bidra til søvnforstyrrelsene.⁵ I tillegg kan det være mangel på melatonin.⁷
33
32
Made with FlippingBook Ebook Creator