NOVELLE LAVA-LARS
NOVELLE LAVA-LARS
– Det er helt sant, sier Lars. – Se her. Lars viser frem
opp foran seg. Huden har løsnet på tuppen av langfingeren. Jeg river meg løs, fortsetter å grave. – Har du vært i Kina, spør Lars. Jeg rister på hodet, roper NEI!. – Det har jeg, sier Lars og forteller om Kina, drager som lyser og som spytter lava. – DU MÅ GRAVE, LARS! Lars sukker og graver, vi graver. Så ser vi noe gult og rødt. – GRAV, sier Lars. – Du har kommet til lavaen!
bærer meg bort. Jeg sparker i døra. Lars sier vi må gå ut. Det regner. Jeg er ute. Lars er ute. De andre er inne. Regnjakka hans er oransje. Han graver ikke. Det bobler. Jeg sier til Lars at vi skal grave til Kina. – DU MÅ GRAVE, LARS! Lars graver. Boblene er på ferie nå, slapper av. I et boblebad. Jeg graver. Lars sier at vi nærmer oss magmaen. Vi graver dypt. – Magmaen kommer før Kina, sier Lars. Hullet er dypt og stort. Vi har aldri gravd så masse før. Lars sier at vi nærmer oss. Han er svett. Våt i håret. Han ser på klokka, peker ned. – Der er Kina, sier han. Lars mener det ikke. Boblene er tilbake fra ferie. – DET ER IKKE KINA, roper jeg. – DET ER BARE SAND. Lars setter meg på fanget, han puster dypt. Håndflatene hans er røde av gravingen. Han holder dem
sitter mellom beina til Lars. Det bobler i tærne. I leggen, låret. I alle fingrene. Lars kjenner det. Han legger armene rundt meg. Lars er varm. Det må være lavaen. Jeg er varm, boblene er lavavarme. De andre synger om lille Petter edderkopp, jeg er i Kina. – VI KOM TIL KINA, roper jeg. Barna ler. Barna ser ut som stygge fugler. Åpne munner. Lars holder meg litt hardere. Jeg klyper Lars i leggen. – DET ER SANT, roper jeg. Barna trekker føttene til seg, skyver seg unna meg. – Vi kom gjennom lavaen, sier jeg. – Jeg så drager. Kinesiske oransje drager. De spytter lava. – Særlig! – Jeg tror deg ikke! – Du lyver! – Man kan ikke grave seg til Kina! – Det er ikke lov å lyve! – Det finnes ikke drager! Lars må holde skikkelig hardt. Jeg vil spytte lava på dem, treffer bare gulvet.
håndflatene. – Jeg brant meg på den første dragen, sier Lars. – Eller var det da vi gravde oss gjennom magmaen?
Barna er stille. De ser på Lars. Lars er voksen. Voksne lyver ikke. Det er ikke lov å lyve.
Drager kan finnes og de kan spytte lava. Bare se på hendene til Lars.
Lava. Lava. Overalt lava. Bølgende, skvulpende,
boblende. Lars er en drage, en oransje drage som spytter lava. Barna banker på vinduet. Det lyser gult rundt hodene deres. De ser på oss fra puterommet. En annen voksen vinker. Lars reiser seg. – Vi må gå inn, det er samlingsstund. Vi sitter i en stor sirkel. Føtter. Føtter. Føtter. Stikkende, stinkende, ekle føtter. Solstråler uten sol. Jeg
Du kan finne forfatteren på Instagram @mikkelvika
39
38
Made with FlippingBook Ebook Creator