sier Ask, med henvisning til at høyt spesialiserte fagmiljøer gir bedre resultater. Foreningen har lenge ment at 12 behandlingssteder er for mange og at kirurgien bør sentraliseres. I Prostatakreftforeningens handlingsplan går det derfor frem at man ønsker færre behandlingssentre. – I dag er det 14 operasjonssteder i Norge. Vi mener fem til syv operasjonssteder er mer enn nok – selv om det ideelt sett kunne vært færre. Det gjelder å sikre tilstrekkelig volum og erfaring, sier Ask. Til sammenligning opereres det rundt 1700 menn for prostatakreft årlig i Norge, mens et enkelt høyvolum- sykehus som Martini-Klinik i Tyskland utfører rundt 2500 slike operasjoner i året. Ask påpeker at dette volumet gir et helt annet erfaringsgrunnlag. Han viser også til at norske kvalitetsdata gjennom en årrekke har vist systematiske forskjeller mellom lavvolums- og høyvolumssykehus. Nettopp derfor mener PROFO
nasjonale «kvalitetssentre» for prostatakirurgi. På landsmøtet i 2022 vedtok foreningen et krav om å opprette fem nasjonale sentre for prostatakreftkirurgi (ett i hver helseregion). Likevel har utviklingen nå gått i motsatt retning: I juni 2024 ble volumkravet tatt ut av de nasjonale retningslinjene. Helsedirektoratet valgte da å erstatte den gamle minimumsgrensen med et nytt sett av nasjonale faglige råd for kreftkirurgi. Der legges det vekt på kontinuerlig kvalitetsforbedring ved hvert enkelt sykehus fremfor absolutte tall. Sissi Leyell Espetvedt i avdeling for fagutvikling i spesialisthelsetjenesten i Helsedirektoratet viser til at sammenhengen mellom volum og kvalitet er påvist for visse diagnoser, men ikke for alle. I de nye rådene understrekes det at sykehusene skal benytte kvalitetsregisterdata og avviksrapportering til stadig å evaluere egne resultater opp mot nasjonale indikatorer og internasjonale standarder. Samtidig presiseres det at alle pasienter har rett på likeverdig behandling – uavhengig av bosted – og at dette fordrer robuste, tverrfaglige miljøer med høy kompetanse ved hvert behandlende sykehus. Med andre ord legger myndighetene nå ansvaret på hvert enkelt helseforetak for å sikre at de enten holder nødvendig kvalitet selv eller henviser pasienten videre der det trengs. Helse- og omsorgsdepartementet forsvarer endringen med at kvalitet måles bedre i resultater enn i antall operasjoner. Da helseminister Ingvild Kjerkol presenterte sykehusenes oppdrag i 2024, vektla hun at alle regioner skal ha et godt tilbud nær der folk bor, og at samarbeid innen regionene skal sørge for nødvendig kompetansedeling. Faste volumkrav ble ikke videreført. Departementet peker også på at ulikheter i kirurgisk erfaring delvis kan møtes gjennom å styrke flerregionsamarbeid og kompetansenettverk fremfor å flytte hele behandlingen ut av regionen. Den offisielle målsetningen om likeverdig helsetilbud uansett geografi ligger fast, men strategien for å nå målet er endret: fra strukturelle krav til lokal kvalitetsstyring. - Vi er opptatt av god kvalitet innen kreftkirurgien. For å bidra til dette ga Helsedirektoratet i 2024 ut nasjonale faglige råd om kompetanse og kvalitet i kreftkirurgien. Her gis det faglige råd om bemanning og kirurgisk kompetanse knyttet til de spesifikke
Urolog Morten Andersen.
at kirurgien må konsentreres i større fagmiljøer for å heve kvaliteten. 50-operasjonsregelen fjernet: Hva skjedde? Et sentralt tiltak for å jevne ut kvaliteten har tidligere vært volumkravet: Helsedirektoratet anbefalte i 2015 at hvert sykehus som tilbyr kurativ prostatakreftkirurgi, bør utføre minst 50 inngrep i året. Denne anbefalingen førte til en viss sentralisering; allerede året etter oppfylte 11 av 12 sykehus kravet. Prostatakreftforeningen ønsker at dette skal strammes ytterligere inn – helst gjennom etablering av et fåtall
20
PROFO-NYTT 2/2025
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online