Direktoratet forventer at de regionale helseforetakene bruker tallene til å organisere seg bedre og ta grep dersom egen kvalitet ikke holder mål. Helseministeren har uttrykt «klare forventninger» om at de regionale sykehusene sørger for et like godt tilbud, blant annet ved å samarbeide internt i regionen om kompetanse og arbeidsfordeling. Men i praksis finnes det per i dag ingen formelle sanksjoner eller konkrete tallkrav lenger – kvalitetsforbedring hviler nå på helseforetakenes interne oppfølging og pasientenes frie sykehusvalg. Pasientens perspektiv: Veien videre mot likeverdig kvalitet Fra pasientenes ståsted koker dette ned til mer enn bare kirurgiske marginer – det handler om trygghet, forutsigbarhet og livskvalitet. Når en mann får påvist prostatakreft og trenger operasjon, skal han kunne stole på at utfallet ikke avhenger av flaks med valg av sykehus. I dag viser tallene at risikoen for tilbakefall og behov for ny behandling varierer betydelig – og med det også risikoen for alvorlige bivirkninger som inkontinens og impotens. – Kvaliteten på den kurative behandlingen må heves, og den må konsentreres på færre hender, gjentar Daniel Ask i Prostatakreftforeningen. Han peker på at det ikke bare er overlevelsesraten som teller: – Når vi ser effekten etter radikal behandling, er livskvaliteten en viktig variabel. Kreftregisteret sin årlige pasientrapport (PROM) viser hvordan livskvaliteten til pasientene som har gjennomgått radikal behandling blir påvirket, sier Ask. Både han og urolog Morten Andersen etterlyser et system der kirurgene opparbeider og vedlikeholder tilstrekkelig erfaring – enten gjennom færre sentre med høy ekspertise, eller via forpliktende samarbeid der erfarne spesialister bidrar på tvers av sykehus. Budskapet fra både pasientorganisasjonen og fagmiljøet er tydelig: dagens variasjoner i kvalitet er ikke akseptable. Prostatakreftforeningen etterlyser også større åpenhet om resultater, slik at kvalitet kan bli en konkurransefaktor. Offentliggjøring av kvalitetsdata – for eksempel positive marginrater per sykehus – gjør det mulig for pasienter å ta informerte valg og legger press på sykehusene til å forbedre seg.
kreftformene, uttaler statssekretær Karl Kristian Bekeng.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng, Ap
Disse faglige rådene, sammen med Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft, skal legge grunnlaget for å sikre god kvalitet innen kreftkirurgien og for å redusere variasjoner i kvaliteten ved behandling av prostatakreft. Kritikerne, deriblant Prostatakreftforeningen, frykter at denne bløtgjøringen av kravet kan føre til en reversering av den sentraliseringen man oppnådde de siste årene. – Når terskelen fjernes, er vi redd flere mindre sykehus vil prøve seg igjen – og da risikerer vi at kvalitetsforskjellene vedvarer, sier Ask bekymret. Han etterlyser tydeligere ansvarliggjøring: –Hvis alle sykehus skal operere litt, hvem skal da ta ansvaret når resultatene svikter? Helsedirektoratet på sin side påpeker at kvalitetsregistrene nettopp muliggjør åpen overvåking av resultater. Variasjonene mellom lavvolum- og høyvolumsykehus er godt dokumentert i flere kreftformer – for eksempel viser de nasjonale tallene for brystkreft at to sykehus bare opererer ~ 60 pasienter i året, mens to andre opererer over 500. I kreftkirurgi generelt ser man at behandling blir stadig mer kompleks og krever erfarne, tverrfaglige team, og da er det bekymringsfullt med stor variasjon i volum.
21
PROFO-NYTT 2/2025
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online