Kreftregisteret sender allerede årsrapportene til både sykehus og pasientforeningen, og de viktigste funnene løftes i egne pressemeldinger hvert år. Ask mener at slik åpenhet er avgjørende: – Resultatene etter prostatakreft-operasjoner må være transparente og kunne presenteres offentlig. Vi har ingen tid å miste – det står om folks livskvalitet, sier han. Foreningen roser Kvalitetsregisteret for å synliggjøre problemene, men etterlyser handling fra helsemyndighetene for å følge opp de dårligste resultatene. Til syvende og sist handler dette om pasientens beste. Et bredt kunnskapsgrunnlag peker mot at høyt volum gir bedre resultater i prostatakirurgi, selv om det ikke er hele bildet. De store regionale helseforetakene – som hver for seg har nok pasientgrunnlag – har et ansvar for å organisere tilbudet slik at alle inngrep gjøres av et team med tilstrekkelig erfaring og støtteapparat. Helsedirektoratet selv slår fast at robuste, spesialiserte fagmiljøer gir den beste behandlingen. Nøyaktig hvordan man kommer dit,
er et politisk og administrativt veivalg: enten ved å samle kirurgien på færre sykehus, eller ved å la dagens mange sykehus forbedre seg gjennom samarbeid og kompetansedeling. Prostatakreftforeningen har inntatt en kritisk, utålmodig rolle i dette landskapet – de vil se konkrete grep som sikrer at ikke én mann unødvendig må få tilbakefall fordi sykehuset hans gjorde en dårligere jobb enn nødvendig. Enten det betyr fem nasjonale prostatasentre eller strakstiltak som peroperative patologer og tettere offentlig-privat samarbeid, forventer pasientene handling. Som Ask formulerer det: –Vi har kommet langt i å redde flere liv med prostatakreft. Nå må vi også sørge for at livene som reddes, blir best mulig – uavhengig av postnummer.
Løsningen på kreftgåten av Jarle Breivik har fått strålende anmeldelser fra både eksperter og pasienter, i Norge og internasjonalt. Breivik er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og har forsket på både de biologiske og de samfunnsvitenskapelige sidene ved kreft. Hans artikler i blant annet The New York Times har bidratt til grunnleggende debatt om hvordan vi forstår kreft og hva det vil si å være menneske. I denne kritikerroste boken kombinerer han innsikt fra biologi, medisin og filosofi for å gi et unikt og tankevekkende perspektiv på hva kreft egentlig er. For løsningen på gåten er nok ikke slik de fleste forestiller seg.
En unik bok som vil forandre hvordan du ser på kreft “Denne boken handler ikke bare om kreft,” skriver Richard Smith, den pensjonerte sjefsredaktøren for The British Medical Journal. “Den er en vakker historie om hva det vil si å være menneske.” Elin Schive, likeperson i Blærekreft- foreningen sier: “ Denne boken fenget meg som en spenningsroman! Siden jeg selv har hatt kreft, har jeg stilt mange spørsmål. Far hadde også blærekreft og min bror døde av blodkreft. Løsningen på kreftgåten hjalp meg å forstå og akseptere.” Frøydis Langmark, den tidligere direktør for Kreftregisteret, skrive: “Jeg ble imponert og overbevist og savner at jeg ikke har motforestillinger mot denne tsunami av kunnskap.” “Dette er den ekte historien om kreft som andre er for redde til å fortelle deg,” mener John Dabell – «en uhelbredelig optimist med uhelbredelig kreft» som motiver andre på sosiale medier.
Medlemstilbud: Spesialpris for PROFO-medlemmer: Kr. 250,-
22
PROFO-NYTT 2/2025
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online