Medlemsblad for Munn- og halskreftforeningen
27. årgang 2/2024
10 22
38
Landskurs - en arena for samhold og kunnskap
Ønsker ny gratisvaksine for norske barn
Læringsserie om livet etter kreften
Innhold 2:2024
6 Fra styreleder
Leder Bjørn Fjærli har ordet 10 En arena for samhold og kunnskap Fra landskurset 2024 14 Gratulerer med æresmedlemskap Åse Bratland og Gry Tveterås ble tildelt æres- medlemskap under landskurset 2024 16 Nytt landsstyre På landsmøtet i juni ble det valgt nytt landsstyre 22 Ønsker ny gratisvaksine for norske barn Flere fagpersoner mener en ny HPV-vaksine vil gi bedre beskyttelse mot flere krefttyper. 28 Anbefaler gratis HPV-vaksiner En ny rapport fra FHI anbefaler at vaksina- sjonstilbudet mot HPV utvides til å tilby gratis vaksiner til unge gutter og menn opp til 26 år.
32 Ny forskning
Munnhulebakterie «smelter» hode- og halskreftceller
2
MUNN OG MÆLE 2:2024
34 Munnhelse på dagsordenen Munn- og halskreftforeningen var aktive under Arendalsuka 38 Læringsserie om livet etter kreften En ny læringsserie formidler kunnskap til pasienter og pårørende på en enkel måte, for å forberede dem på livet etter kreft.
42 Sommerferie for alle?
Leserinnlegg om sykelønnsordningen fra Knut Arne Gravingen og Maj Christin Stenersen
46 Likepersoner
Liste over foreningens likepersoner
På coveret Faglig innhold på Landskurs 2024. Foto: Alfred Mestad Rønnestad
3
MUNN OG MÆLE 2:2024
Bidragsytere i denne utgaven
BJØRN FJÆRLI Munn- og halskreft- foreningen, styreleder
EMMA BODMAN Munn- og halskreft- foreningen, sekretariatet
GENVER QUIRINO Munn- og halskreft- foreningen, sekretariatet
MARIE KLEVE Journalist
KNUT ARNE GRAVINGEN Munn- og halskreft- foreningen, nestleder
ALFRED MESTAD RØNNESTAD Munn- og halskreft- foreningen, sekretariatet
4
MUNN OG MÆLE 2:2024
2/2024 – 27. ÅRGANG
Flyttet? Send oss din nye adresse på post@munnoghalskreft.no eller ring sentralbordet på telefon 22 53 52 35
Munn og mæle utgis av Munn- og halskreftforeningen. Bladet sendes til alle foreningens medlemmer, til helsepersonell og til behandlings- og rehabiliteringssteder.
Kontakt: Wergelandsveien 1-3, 0167 Oslo Org.nr.: 988 679 143
22 53 52 35 post@munnoghalskreft.no
Facebook Instagram
Design og layout: COLUMNS Orgservice / Strøk design AS
Redaktør: Emma Bodman
Vi tar gjerne imot stoff og tips fra medlemmene og andre lesere. Send en e-post til post@munnoghalskreft.no. Innsendte bidrag kan bli redigert og forkortet.
Støtt oss
5
MUNN OG MÆLE 2:2024
Leder
Fra styreleder
NOK ET LANDSKURS er over. Det var en ære å få være med på planlegging og gjennomføring av Landskurset i Trondheim i juni. Tilbakemeldingene vi har fått er gode. Dere medlemmer tok godt imot det faglige innholdet, og den sosiale delen fungerte bra. Det var trivelig både på Rockheim og på byvandring. Jeg fikk også gleden av å utnevne to nye æresmedlemmer i foreningen: Gry Tveterås, for arbeidet hun har utført som leder i Landskurskomiteen i mange år, i tillegg til arbeidet med taletrening. Og Åse Bratland, for arbeidet som faglig støttespiller over mange år. Hun gjør at vi kan holde et høyt faglig nivå på våre kurs og på Munn- og halskreftdagen.
BJØRN FJÆRLI Munn- og halskreftforeningen, styreleder
Etter sommerferien har vi vært en tur på Arendalsuka, hvor munnhelse var
6
MUNN OG MÆLE 2:2024
tema. Der fikk vi en faglig oriente - ring av topp fagfolk på området og en politisk debatt i etterkant. Vi vil følge opp arbeidet med munnhelse utover høsten. I 2023 var HPV-vaksine vårt tema på Arendalsuka. Nå står den politiske debatten om tiltakene for tur. Vil de tiltakene som Folkehelseinstituttet foreslår bli realisert? Vil gutter/ ungdom også få oppfølgingsvaksine, slik som et av forslagene er? Munn- og halskreftforeningen har i mange år arbeidet for at HPV-vaksine skal bli like tilgjengelig for både jenter og gutter. Vi er ikke helt i mål med dette arbeidet, så vi må nok stå på enda en stund. I juni ble vi medlem i Stiftelsen Dam. Årsaken til at vi meldte oss inn er at avdelingene våre da kan
søke om midler til mindre prosjekter og turer. Jeg håper mange benytter seg av denne muligheten til å få en litt bedre økonomi.
Takk til dere alle som står på for Munn- og halskreftforeningen.
Bjørn Fjærli Styreleder
Ditt medlemskap er viktig for oss! Jo flere vi er, jo sterkere står vi når vi er på Stortinget og møter politikere, eller når vi snakker med helsevesenet. Vi tilbyr hovedmedlemskap for deg som enten selv har vært gjennom sykdom eller familiemedlemskap for deg som er pårørende. Bli medlem og støtt saken vår!
Kostholdsboken Bli medlem og få tilsendt boken «Hva kan jeg spise nå?». Husk å huke av for det på innmeldingsskjemaet.
8
MUNN OG MÆLE 1:2024
Munn- og halskreftforeningen er foreningen for deg som er strupeløs, behandlet for kreft i hode-/hals regionen eller har permanent trakeostomi. Vi er også her for deres pårørende.
munnoghalskreft.no
9
MUNN OG MÆLE 1:2024
Landskurs
Landskurset 2024: En arena
for samhold og kunnskap
Landskurset samlet over 150 deltakere i Trondheim.
Leder Bjørn Fjærli
10
MUNN OG MÆLE 2:2024
Munn- og halskreftforeningens landskurs 2024, som ble arrangert i Trondheim fra 7. til 9. juni, ble en stor suksess. Medlemmene samlet seg for å lære, dele erfaringer, og ikke minst knytte nye bånd i et fellesskap preget av for- ståelse og støtte. Kurset var en viktig møteplass for både gamle og nye medlemmer, hvor de faglige foredragene ble kombinert med verdifulle sosiale møter.
TEKST : Emma Bodman FOTO : Alfred Mestad Rønnestad
KURSET STARTET fredag 7. juni med at styreleder Bjørn Fjærli ønsket deltakerne velkommen. Trondheims ordfører, Kent Ranum, åpnet formelt arrangementet med en varm hilsen. Ole Petter Hjelle satte deretter tonen for helgen, med sitt inspirerende fore- drag om hvordan en sterk hjerne kan holdes aktiv gjennom fysisk trening. Dagen ble rundet av med en felles middag, hvor gamle venner møttes igjen, og nye bekjentskaper ble knyttet. Lørdag morgen var preget av faglig påfyll. Åse Bratland oppdaterte deltakerne om det siste innen stråle behandling og immunterapi. Etter presentasjonen ble Bratland overrasket
med et æresmedlemskap i foreningen. Etter det var det Nils Petter Fossland, seksjonsoverlege og kjevekirurg ved St. Olavs hospital, som snakket om kjevekirurgi. Spesialist i oral kirurgi og oral medisin, Johanna Berstad, avslut- tet formiddagens faglige program med et spennende innlegg om munnhelse. Etter lunsj var det tid for litt mer sosialt program med utflukter til Rock - heim og byvandring. Dette ga anled- ning til både kulturelle opplevelser og uformelle samtaler. Festmiddagen på lørdag kveld var et høydepunkt på landskurset. Styreleder holdt tale, og en oktett fra Trondhjems Studenter-
11
MUNN OG MÆLE 2:2024
I samtalene som oppstod i pausene og under de sosiale arrangementene, fant deltakerne både trøst, støtte og inspirasjon.
sangforening underholdt. Et æres medlemskap til Gry Tveterås ble også delt ut under middagen. Søndagen fortsatte med interessante foredrag, hvor Monika Eidem, sammen med spesialsykepleier May-Gørill Berg, belyste temaet seneffekter etter behandling. Dora Thorhallsdottir og Jan Tore B. Aannestad tok for seg utfordringene ved å bli kastet inn i pårørenderollen, noe som traff mange i salen. Einar Øverenget avsluttet landskurset med sitt inspirerende foredrag om «Livet på autopilot». Landskurset 2024 var ikke bare en faglig suksess, men også en uvurderlig arena for samhold. Det var tydelig at mange satte stor pris på muligheten til å treffe igjen gamle venner, samtidig som det ble knyttet mange nye bånd. I samtalene som oppstod i pausene og under de sosiale arrangementene, fant deltakerne både trøst, støtte og inspirasjon. Landskurset 2024 viste igjen hvor viktig det er med slike møteplasser, og vi ser allerede frem til neste samling.
12
MUNN OG MÆLE 2:2024
Festmiddag med studentsang var et av helgens høydepunkter.
Ole Petter Hjelle snakket om en sterk hjerne med aktiv kropp.
13
MUNN OG MÆLE 2:2024
Gratulerer med æresmedlemskap
Åse Bratland Spesialist i onkologi og overlege ved Oslo Universitetssykehus Åse Bratland har gjennom sitt engasjement blitt en uunnværlig ressurs for pasienter med munn- og halskreft. Hun har spilt en sentral rolle i forskning samt å fremme nye behandlingsmetoder. Hennes empati og dedikasjon har gjort en uvurderlig forskjell for både enkeltpasienter og fagmiljøet.
14
MUNN OG MÆLE 2:2024
Gry Tveterås Logoped og tidligere leder av landskurskomiteen
Gry Tveterås har vært en verdifull ressurs for Munn- og Halskreftforeningen siden begynnelsen av 2000-tallet. Med bakgrunn som logoped, har hun bistått medlemmer med tale- og stemmetrening, samt bidratt aktivt i plan- legging og gjennomføring av landskurs. Hennes engasje - ment, grundighet og smittende gode humør har satt et varig positivt preg på foreningen.
Nytt landsstyre
TEKST : Alfred Mestad Rønnestad FOTO : Tomy Hoang og privat
Nytt landsstyre På landsmøtet i juni ble det valgt et nytt landssstyre. Etter valget ser landsstyret ut som følgende:
Bjørn Fjærli (76) Rolle: Styreleder Kreftform: Kreft i tungen med spredning til lymfekjertler i halsen Jeg liker godt organisasjonsarbeid, og jeg har vært og er leder i flere foreninger. I Munn- og halskreftforeningen ønsker jeg å prioritere arbeidet som avdelingene gjør. Å gi dem gode arbeidsvilkår både økonomisk og organisatorisk er viktig. Det gir våre medlemmer gode tilbud og muligheter for likepersonsarbeid. På landsplan, er forebyggende arbeid mot munn- og halskreft viktig, samt det å gi de som har fått kreften god behandling og mulighet til å få kontakt med andre i samme situasjon. Mange av våre med - lemmer (og andre) har store utgifter til tannbehandling. Arbeid for å sikre bedre tannhelse uten store økonomiske utlegg for enkelte er en prioritert oppgave.
Landsstyret 2024–2025
STYREMEDLEMMER Bjørn Fjærli, styreleder Knut Arne Gravingen, nestleder Rolf Erik Smith Trinelise Jannang
Samuel Hætta Benedicte Vik Frida Skoglund Olsen VARAMEDLEMMER Knut Damli Bodil Falch
16
MUNN OG MÆLE 2:2024
Knut Arne Gravingen (55) Rolle: Nestleder Kreftform: Kreft i mandelsekken
Frida Skoglund Olsen (62) Kreftform: Kreft i lymfer og leppa
Jeg bor i Nes på Hedmark og er enke med 3 barn, 4 barnebarn og 2 bonus barnebarn. Når jeg fikk påvist kreft i mandelen med spredning til lymfer og gane i 2009, fikk jeg strålebehandling og cellegift. Jeg ble operert og fikk fjernet 30 lymfer i halsen, men noen år etter så ble det oppdaget kreft i leppa som også ble fjernet med kirurgi. Jeg er nå kreftfri og har fått ny kjeve, som ble laget av leggbeinet mitt og titan. Jeg lever godt med det og har det stort sett helt toppers. Jeg har vært uføretrygdet i noen år nå, men jobber som likeperson i Kreft foreningen og sitter nå som styremedlem i foreningen. Jeg håper jeg kan gjøre en liten forandring og hjelpe noen med min lange erfaring med kreft.
Jeg ble behandlet i årsskiftet 2019-2020 for kreft i mandelsekken. Da bestemte jeg meg for at jeg ville gjøre HPV-relatert kreft hos menn mer kjent. Etter hvert har jeg skjønt at livet etter behandling er et annet liv enn det man hadde før behand- ling. For meg er veien tilbake til jobb, HPV-vaksine for menn og like rettigheter for tannbehandling saker jeg brenner for. Jeg er også brukerrepresentant i NAV, hvor disse sakene får litt omtale.
17
MUNN OG MÆLE 2:2024
Benedicte Vik (68) Kreftform: Strupekreft
Samuel Hætta (79) Kreftform: Munnhuleoperert
Jeg er bosatt i Oslo og ønsker å bidra med min erfaring og mitt engasjement inn i styret. Jeg ble operert for strupe - kreft for 8 år siden, og har vært medlem av foreningen siden da. I lokalavdelingen har jeg vært en del av valgkomiteen og er med i koordinering av likepersons tjenesten i avdeling Øst-Norge. Fram til jeg ble pensjonist jobbet jeg i kommune helsetjenesten i 30 år, fra hjemme sykepleie til kommunal helseforvaltning.
Jeg er født og oppvokst i samebygda Máze, men bor nå i kommunesenteret Guovdageaidnu/Kautokeino. Jeg er munnhuleoperert og har mistet en del av tunga etter operasjonen, men taleevnen er nærmest uforandret. Min motivasjon til å være med i landsstyret etter 12 år som styremedlem i lokalavdelinger var dels nysgjerrighet, men også å kunne være en representant for urfolk og nasjonale minoriteter.
18
MUNN OG MÆLE 2:2024
Rolf Erik Smith (67) Kreftform: Kreft i tungeroten
Trinelise Jannang (68) Kreftform: Tonsillekreft
Jeg bor i Bærum. Min rolle i Landsstyret er som likepersonsansvarlig, og jeg er også likeperson på Rikshospitalet. Jeg fikk påvist kreft i tungeroten i 2019 og ble behandlet med stråling og cellegift i 6 uker. Etter siste kontroll i juni i år er jeg blitt erklært frisk. Min hjertesak er at alle pasienter med hode- og halskreft skal kjenne til at det finnes en likepersons tjeneste som er tilgjengelig for å støtte dem i en livskrise. Det er fortsatt mange pasienter (og helsepersonell) som ikke vet at vi finnes.
Jeg er nå inne i mitt fjerde år i lands- styret. I 2010 ble jeg diagnostisert med tonsillekreft, altså kreft i mandelen. Jeg er også likeperson og har en spesiell interesse for HPV-vaksinen og likepersonsarbeid.
19
MUNN OG MÆLE 2:2024
Knut Damli (72) Kreftform: Strupekreft
Bodil Eva Falch (66) Kreftform: Kreft i tungerot og lymfer
Jeg er bosatt i Trondheim og er gift med en datter og to barnebarn. Jeg sitter som nestleder i styret i lokalavdelingen i Midt-Norge. I 2017 ble jeg operert for strupekreft. I 2023 ble jeg valgt inn som 2. vara til landsstyret, og jeg har deltatt på alle møter i landsstyret det siste året. Dette har vært både inspirerende og svært lærerikt, og det har gitt meg stor innsikt i mange ulike problemstillinger, både i min egen forening og i kreftarbeid generelt. Derfor var det et enkelt valg å takke ja til en ny periode som vara medlem i landsstyret.
Jeg bor i Svolvær i Lofoten og er nyvalgt vararepresentant til landsstyret. Jeg har kreft i tungerot og lymfer og gleder meg til å starte arbeidet i styret.
Er du interessert i å lese mer om sakene som ble diskutert på landsmøtet i tillegg til landsstyrevalget? Les både sakspapirer og protokollen fra møtet på våre nettsider ved å følge QR-koden.
20
MUNN OG MÆLE 2:2024
Munn- og halskreftdagen Munn- og halskreftdagen er en møteplass for spesialister, onkologer, sykepleiere, tannleger og andre som jobber med munn- og halskreft.
Programmet for Munn- og halskreftdagen 2024
1. Forskning og brukermedvirkning • Kliniske studier - er Norge stort nok? • Brukermedvirkning
• 16. september 2024 • Ullern videregående skole, Oslo • kl. 10–15
2. Innovativ behandling og seneffekter • Kunstig intelligens i kliniske studier om stråleterapi • Protonterapi og seneffekter • Seneffektpoliklinikken på St. Olav og tverrfaglige team • Samhandling om orale seneffekter 3. Oppfølgning og livskvalitet hos kreftpasienten • Pakkeforløp hjem • HPV og hode- halskreft • Læringsfilmer om livet med munn- og halskreft
Les mer på munnoghalskreftdagen.no
21
MUNN OG MÆLE 2:2024
Barnevaksinasjonsprogrammet
Debatt om HPV-vaksine: Ønsker ny gratisvaksine for norske barn
Vil en ny HPV-vaksine gi bedre beskyttelse mot flere krefttyper? Det mener flere fagpersoner.
– HVIS DET ER to vaksiner å velge mellom, er det viktig for oss at den som favner bredest blir valgt, sier Bjørn Fjærli, styreleder i Munn- og halskreftforeningen. De siste månedene har det stor- met rundt HPV-vaksinen i barne vaksinasjonsprogrammet. Mange fagpersoner mener at dagens vaksine ikke beskytter like godt som den burde ha gjort, og NRK har intervjuet en
TEKST: Marie Kleve
22
MUNN OG MÆLE 2:2024
Hvis det er to vaksiner å velge mellom, er det viktig for oss at den som favner bredest blir valgt. BJØRN FJÆRLI, STYRELEDER I MUNN- OG HALSKREFTFORENINGEN.
rekke leger som har tatt barna sine ut av vaksinasjonsprogrammet. I stedet for å la dem få gratisvaksinen, har de bladd opp flere tusen kroner fra egen lomme, for å gi barna det de mener er den beste beskyttelsen mot en rekke kreftformer. – Da får vi en forskjellsbehandling, sier HPV-ekspert og professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Ole-Erik Iversen til Munn og mæle. Han har vært ansvarlig for alle de kliniske studiene på HPV-vaksinene som er godkjent i Norge, og er blant dem som håper på en utskiftning i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinene blir valgt for inntil fire år
av gangen, og HPV-vaksinen går ut på anbud igjen nå i september. Flere virustyper HPV-virusene blir gjerne assosiert med livmorhalskreft, men ifølge Kreftforeningen er HPV-infeksjoner også skyld i rundt 60 prosent av kreft tilfellene i munn og svelg. HPV-virusene er også opphav til flere tilfeller av analkreft, peniskreft og kreft i skjede og kjønnslepper. I dag får alle norske sjuendeklassinger tilbud om en vaksine ved navn Cerva rix, som de får gratis gjennom barne vaksinasjonsprogrammet. Den gir
23
MUNN OG MÆLE 2:2024
direkte beskyttelse mot HPV-typene 16 og 18, som er opphav til de fleste HPV-relaterte krefttilfellene. Gardasil 9, en annen vaksine som er til salgs i Norge, beskytter også mot HPV 16 og 18. Men i motsetning til Cervarix gir den også direkte beskyttelse mot HPV-typene 31, 33, 45, 52 og 58, samt mot kjønnsvorter, som Cervarix ikke gir noen beskyttelse mot. Ny vaksine velges i høst Anbudet på HPV-vaksinene lyses ut i midten av september, og valget gjøres i løpet av november. Nylig ble et utkast til konkurransegrunnlag sendt på høring til de aktuelle leverandø- rene. Munn og mæle har fått innsyn i utkastet, som viser at de ulike kriteri- ene – pris, sikkerhet og kvalitet/effekt – ser ut til å bli vektet på samme vis som forrige gang vaksinen ble valgt, i 2020. Den gangen falt altså valget på Cervarix. Innkjøpsprisen på Gardasil 9 og Cer- varix er ikke kjent og vil blant annet påvirkes av rabatter, men førstnevnte er etter alt å dømme dyrere. Utsalgs- prisen hos Apotek1 er for øyeblikket 925,90 kr for en dose Cervarix og 1618,70 for Gardasil 9. I utkastet til konkurransegrunnlag, som nylig ble sendt til legemiddel- firmaene, vektlegges pris 30 prosent. De andre kriteriene er sikkerhet, som vektlegges 35 prosent, samt kvalitet og
effekt mot HPV-virus. Når det gjelder det siste, skilles det mellom effekt mot kreft forårsaket av HPV-virus, som vektlegges 31,5 prosent, og effekt mot kjønnsvorter forårsaket av HPV, som vektlegges 3,5 prosent. – Som en kliniker som har behandlet kjønnsvorter i mer enn 30 år og sett hvor ille det kan være, synes jeg 3,5 prosent var ganske stusslig. Ellers ser vi at pris veier tungt, men akkurat hvordan kvaliteten vurderes, har vi ikke innsyn i, sier professor emeritus Ole-Erik Iversen. Fagmiljøer ønsker Gardasil 9 Vaksinedebatten skjøt fart i mai i år, etter at en rekke aktører som jobber med HPV-mediert sykdom i Norge gikk sammen om et felles skriv til myndig- hetene. I brevet kom de med en sterk anbefaling om å inkludere Gardasil 9 i barnevaksinasjonsprogrammet. Brevet var signert Norsk Urologisk Cancer Gruppe, Norsk Urologisk Forening, Norsk forening for otorhino laryngologi, – hode, halskirurgi, Norsk Gynekologisk Forening, Norsk Forening for klinisk cytologi, Norsk forening for dermatologi og venero- logi, Norsk Gastrointestinal Cancer- gruppe – colorectal, Olafiaklinikken og Sex og samfunn. Ole-Erik Iversen er ikke blant dem som står bak brevet, men han er enig i budskapet.
24
MUNN OG MÆLE 2:2024
– Hvis vi ser på det kliniske bildet, er Gardasil 9 utvilsomt bedre mot kjønnsvorter. I tillegg virker den sann- synligvis bedre på lang sikt mot alle HPV-virusene, utenom 16 og 18.
OLE-ERIK IVERSEN, HPV-EKSPERT OG PROFESSOR EMERITUS VED UNIVERSITETET I BERGEN
– Hvis vi ser på det kliniske bildet, er Gardasil 9 utvilsomt bedre mot kjønnsvorter. I tillegg virker den sannsynligvis bedre på lang sikt mot alle HPV-virusene, utenom 16 og 18. Da koker det ned til verdien av denne tilleggseffekten, målt i kroner og øre, sier Iversen til Munn og mæle. Et spørsmål om kryssbeskyttelse Et argument for Cervarix har ifølge Iversen vært at denne vaksinen ikke bare gir direkte beskyttelse mot HPV 16 og 18, men også indirekte mot flere andre virustyper. Det kalles for kryss- beskyttelse, og Iversen forklarer det slik:
– HPV-virusene ligner hverandre. Immunsystemet kan forveksle nært beslektede virus og angripe begge to. Dette har med graden av identiske proteiner på overflaten av viruset å gjøre. Denne kryssbeskyttelsen har gjort at Cervarix har beskyttet mot flere virus - typer enn de den er konstruert for, men hvor lenge denne effekten varer, vet man ifølge Iversen ikke. – Vi har ikke så mye data på det. De studiene på kryssbeskyttelse som er publisert, har mye kortere observa- sjonstid enn de som har sett på direkte
25
MUNN OG MÆLE 2:2024
– Vårt oppdrag er anskaffelse av vaksine til beskyttelse mot HPV-relatert kreft og alvor- lige forstadier til kreft. Aktuelle vaksiner bør derfor oppfylle krav til forebyggende effekt av livmorhalskreft og andre HPV-relaterte kreftformer, sier enhetsleder Hallstein Husbyn, enhetsleder i Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Foto: Caroline Roka / DNP
beskyttelse. Men det er indikasjoner på at kryssbeskyttelsen varer kortere, sier han. Iversen viser til et annet argument som har vært brukt til fordel for Cer- varix, nemlig at denne vaksinen har vært lenger på markedet og er obser- vert over flere år. Men dette er bare delvis korrekt, mener han. Gardasil 9 bygger nemlig på en tidligere variant, som bare het Gardasil og dekket færre virustyper. Den ble utviklet paral- lelt med Cervarix og var inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra 2009 til 2017, da den ble byttet ut med Cervarix. Oppstart 1. mars Det er Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som har ansvaret for vaksineanskaffelsen. De anslår verdien
av kontrakten til 173 millioner kroner i året. Avtalestart er 1. mars 2025, og kontrakten tildeles for to år, med mulighet for forlengelse i totalt to år til. – Vårt oppdrag er anskaffelse av vaksine til beskyttelse mot HPV- relatert kreft og alvorlige forstadier til kreft. Aktuelle vaksiner bør derfor oppfylle krav til forebyggende effekt av livmorhalskreft og andre HPV- relaterte kreftformer, sier enhetsleder Hallstein Husbyn. Munn og mæle har bedt DNP kom- mentere vektingen av de ulike kri- teriene, med tanke på utspillet som kom fra fagmiljøene i mai. Det ønsker de foreløpig ikke å gjøre, ettersom konkurransegrunnlaget ikke blir ende- lig fastsatt før i september.
26
MUNN OG MÆLE 2:2024
HPV-virus og munn- og halskreft
HPV-INFEKSJONER er skyld i rundt 60 prosent av krefttilfellene i munn og svelg, ifølge Kreftforeningen. Av alle kreftformene HPV-virusene kan føre til, er det nettopp denne som øker mest i Norge i dag – og aller raskest blant menn. Det kom frem i et brev flere norske fagorganisasjoner sendte til myndighetene som et innlegg i vaksinedebatten (les mer om det i hovedartikkelen).
Når det gjelder munn- og halskreft, er forskjel- len på Cervarix og Gardasil 9 riktignok mindre relevant enn for flere andre krefttyper, ifølge professor emeritus Ole-Erik Iversen. Dette fordi de to vaksinene gir like god beskyttelse mot HPV 16. Hele 90 prosent av munn- og halskreft- tilfellene som kan tilskrives HPV-virus, kommer av HPV 16. 10 prosent skyldes andre HPV-virus. Samtidig påpeker fagmiljøene i brevet til myndighetene at det kun er produsenten av Gardasil som har søkt om godkjenning som vaksine mot munn- og halskreft. Cervarix- produsenten hadde opprinnelig søkt om god- kjenning i Europa, men trakk sin søknad i 2021, fordi de har sluttet å studere vaksinens lang siktige effekt på disse kreftformene.
27
MUNN OG MÆLE 2:2024
Forebygging
En ny rapport fra FHI anbefaler at vaksinasjonstilbudet mot HPV utvides til å tilby gratis vaksiner til unge gutter og menn opp til 26 år. Anbefalingen er en seier for Munn- og halskreft foreningen, som lenge har frontet denne saken. Anbefaler gratis HPV-vaksiner for unge gutter og menn FHI gir grønt lys:
TEKST : Genver Quirino FOTO : Karolina Kaboompics/pexels.com
28
MUNN OG MÆLE 2:2024
F olkehelseinstituttet (FHI) delte i fjor sine vurderinger om de nasjonale vaksinasjonstiltakene mot livmorhalskreft og HPV-relaterte krefttyper, i en rapport skrevet for Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten drøfter flere alternativer for å utvide det eksisterende vaksi- nasjonstilbudet, der de blant annet løfter frem et opphentingsprogram for HPV-vaksinering av unge gutter og menn som en av hovedanbefalin- gene. Dette vil bety at unge gutter og menn som var for gamle for å ta HPV-vaksinen gjennom barne vaksinasjonsprogrammet, nå kan få en ny mulighet til å få den gratis. NORGE HAR EN AV de høyeste HPV-vaksinasjonsdekningene i verden gjennom det nasjonale barnevaksina- sjonsprogrammet, som tilbys til alle jenter og gutter i 7. klasse. Det har likevel vært en vesentlig utvikling i hvordan programmet har blitt iverk- satt for jentene og guttene over de siste tiårene. Grunnet den veletablerte koblingen mellom HPV-infeksjoner og livmorhalskreft, fikk jentene først tilbud om HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet i 2009. I 2016 ble det senere innført et opp- hentingsprogram for unge jenter og kvinner opp til 26 år, for de som var
over 7. trinn i 2009 og som derfor ikke fikk vaksinen på barneskolen.
VAKSINEN CERVARIX, som fortsatt brukes i dag, beskytter mot HPV16 og HPV18. Til sammen står disse HPV-va- riantene for omtrent 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. Senere ble det klart at HPV-infeksjo- ner kan forårsake flere typer kreft, inkludert kreft i munnhule og svelg. I 2018 fikk derfor gutter på 7. trinn også tilbud om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet, ni år etter jentene. Et opphentingsprogram for gutter, tilsvarende det som ble tilbudt for jenter i 2016, har enda ikke blitt innført. Munn- og halskreftforeningen har lenge arbeidet for at gutter skal få det samme vaksinetilbudet som jentene, slik at gutter og unge menn opp til 26 år også kan få vaksinen gratis. Behovet fremgår i statistikken, der tallene for livmorhalskreft i Norge har gått ned de siste årene, mens HPV-relatert kreft hos menn har økt betydelig. Utelater man livmorhalskreft fra statistikken, rammes menn av omtrent halvparten av alle årlige tilfeller for HPV-relatert kreft.
29
MUNN OG MÆLE 2:2024
HOS UNGE GUTTER og menn vil HPV-infeksjon oftest forårsake kreft i munnhulen. HPV-relatert munn- kreft er den HPV-kreftformen som øker mest i Norge og Europa. I tillegg kan HPV-viruset forårsake analkreft og peniskreft hos menn. HPV er et utbredt virus som ofte spres gjennom seksuell kontakt, og det anslås at over 70 prosent av befolkningen får en genital HPV-infeksjon i løpet av sine liv. Når det gjelder HPV, anses unge gutter og menn som utsatt fordi de har hatt vaksinedekning over relativt kor- tere tid enn kvinner. I tillegg vil den flokkbeskyttelsen man har opparbeidet fra den høye vaksinedekningen hos kvinner ikke gjelde for menn som har seksuell omgang med menn. MUNN- OG HALSKREFT FORENINGEN ser derfor positivt på FHIs nye anbefalinger rettet mot unge gutter og menn. FHI mener det allerede er tilstrekkelig grunnlag for å anbefale opphentingsvaksinering av de to siste årskullene med gutter som i 2018 ikke fikk HPV-vaksinen gjennom barnevaksinasjoner, herunder de født i 2004 og 2005. I tillegg fremmer de for vurdering å opprette et toårig opphen- tingsprogram for uvaksinerte menn opp til 26 år, slikt det som ble tilbudt kvinner i 2016.
Dagens vaksineringsprogram har allerede vist seg svært effektiv, med eksempelvis 0 tilfeller av livmorhal- skreft blant norske 25-åringer i 2022. Disse regnes som blant det første kullet som fikk HPV-vaksine gjen - nom barnevaksinasjonsprogrammet. HPV-vaksinen som brukes i dag, Cervarix, beskytter derimot kun mot HPV-typene som hovedsakelig knyttes til livmorhalskreft (HPV16 og HPV18) og dekker ikke andre HPV-typer som kan forårsake ytterligere kreftformer. Eksperter i fagmiljøet skrev derfor tidligere i år en samlet oppfordring til myndighetene om å bytte vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet til Gardasil 9, som har bredere dekning mot flere HPV-typer. En slik endring vil også være relevant for fremtidige vaksinetiltak rettet mot unge gutter og menn. NÅ VENTER BESLUTNINGEN om å innføre et opphentingsprogram for menn hos Helse- og omsorgsdeparte- mentet, som i fjor ønsket å avvente til de mottok FHIs vurderinger. I mellom- tiden ønsker Munn- og halskreftfore- ningen å fortsette å løfte denne saken, og arbeider videre for et likestilt vaksinetilbud mot HPV.
30
MUNN OG MÆLE 2:2024
EU lanserer anbefalinger for å bekjempe HPV-relatert kreft med økt vaksinering
TEKST : Genver Quirino
I SOMMER vedtok landene i Det europeiske råd en anbefaling for bekjempelsen av kreftformer som kan forebygges med økt vaksinering mot HPV og hepatitt B-virus (HBV). Anbefalingene består av 19 tiltak som skal veilede EU-landene i deres arbeid for å eliminere HPV-relaterte kreftfor- mer, blant annet ved å sette fokus på viktigheten av god vaksinedekning og å iverksette informasjonskampanjer for å øke bevisstheten om HPV-rela- tert kreft. Videre oppfordrer anbefa- lingen at medlemslandene sikter mot 90% HPV-vaksinedekning for kvinner innen 2030 og at man utvider tilgang til HPV-vaksinering gjennom opphen- tingsprogrammer rettet mot andre nøkkelgrupper. Anbefalingene kommer i etterkant av at flere EU-land, inkludert Spania, Portugal og Belgia, har gitt politiske forpliktelser om å forebygge HPV og utrydde livmorhalskreft. En slik
forpliktelse har man enda ikke fått i Norge. Norske forskere har tidligere anslått at man med dagens forebyg- ging vil klare å utrydde livmorhalskreft i Norge i 2038. Derimot mener flere i fagmiljøet at det er mulig å gjøre det så raskt som innen fem år, med en utvidelse av det nåværende HPV-vaksinasjonspro- grammet. Kreftforeningen, med støtte fra 11 organisasjoner, skrev i fjor et brev til Helse- og omsorgskomiteen hvor de oppfordret til å øke den nasjo- nale innsatsen for å bekjempe HPV og utrydde livmorhalskreft. Kreftfore- ningen anslår at en slik ekstrainnsats vil koste 426 millioner kroner, og inkluderer tiltak som HPV-vaksinering av alle kvinner og menn under 30 og tilbud om HPV-hjemmetester til alle kvinner.
31
MUNN OG MÆLE 2:2024
Forskning
Munnhulebakterie «smelter» hode- og halskreftceller Ny forskning:
TEKST : Genver Quirino
FORSKERE VED den britiske sykehusstiftelsen Guy’s and St. Thomas og universitetet King’s College London har gjort et overraskende funn i behandlingen av hode- og halskreft: De har oppdaget at munnhulebakterien Fusobacterium, som blant annet er kjent for å forårsake Lemierres syndrom - en sjelden form for blodårebetennelse i halsen – og alvorlige tannkjøttbetennelser, ødelegger kreftcellene i den vanligste formen for hode- og halskreft. Dette utgjør et potensielt revolusjonerende gjennombrudd i et område som har sett få behandlingsfremskritt over de siste 20 årene. Forskerne så først at hode- og halskreftpasientene med høyere konsentrasjoner av Fusobacterium hadde jevnt over bedre prognoser og resultater enn andre pasienter. Deretter fant laboratoriestudiene deres at bakterien, i møte med hode- og halskreftceller, utskiller giftige molekyler som ifølge forskerne nærmest «smelter» kreftcellene. Studiene viste en reduksjon på 70-99 prosent i antall kreftceller som ble infisert med bakterien. Fremover vil disse funnene bidra til å forbedre og videreut- vikle behandlingen av hode- og halskreft. Samtidig må disse funnene også veies opp mot at Fusobacterium tidligere har blitt knyttet til utviklingen av tarmkreft.
32
MUNN OG MÆLE 2:2024
Nytt medlemssystem
Munn- og halskreftforeningen har i høst fått et nytt medlemssystem. Systemet heter Corner - stone, og tilbyr flere muligheter enn det gamle systemet. Du som medlem i Munn- og halskreftforeningen kan nå logge deg inn for å se all informasjon som finnes lagret på deg i systemet. Du kan også for eksempel endre adresse eller telefonnum- mer. Du logger deg inn på Min side via adressen blimed.munnoghalskreft.no/minside I det nye systemet er det også mye lettere å gi gaver til foreningen. Du kan nå enkelt gi et engangsbeløp eller bli fast giver via blimed.munnoghalskreft.no
Spørsmål om medlemssystem og medlemskap kan sendes til post@munnoghalskreft.no .
33
MUNN OG MÆLE 2:2024
Samfunnskontakt
Munnhelse på dagsordenen Arendalsuka:
Munn- og halskreftforeningen tok et viktig skritt for å fremme bevissthet om munn- helse i Norge da de arrangerte en debatt under Arendalsuka mandag 12. august.
TEKST : Emma Bodman
A rrangementet, som fant sted i Frivillighetsteltet, samlet et engasjert panel av fagfolk, helse- politikere og pasienter for å diskutere hvorfor munnhelsen har så lav status i Norge. For de som ikke kunne være til stede, ble debatten også streamet på munnoghalskreft.no. Hvorfor har munnhelsen så lav status i Norge? Styreleder Bjørn Fjærli åpnet arrange mentet, og hilste alle velkomne på vegne av Munn- og halskreftforenin-
gen. Fjærli snakket om hvorfor temaet er så viktig for foreningen, og viste til at mange medlemmer rapporterer om store utfordringer etter selve kreftbehandlingen. Spesielt frem hevet ble dette knyttet til tale, spising, sosialt samvær og kostnader ved tannbehandling. Etter innledningen var det fagpanelet som fikk ordet. Her var det Bente Brok - stad Herlofson, professor og fagleder ved Det odontologiske fakultet på Universitetet i Oslo, som startet med å
34
MUNN OG MÆLE 2:2024
Barkvoll hadde et europeisk perspektiv i debatten, ettersom han nylig gikk av som president for Association for Dental Education in Europe (ADEE). Barkvoll åpnet med å fortelle om WHO (Verdens helseorganisasjon) sitt arbeid med å sette munnhelse på dagsorden. En utfordring Norge har når det Ordstyrer Aslak Bonde med politikerne Tom Hausland, (Fylkesleder, Rødt Agder), Kamzy Gunaratnam (Stortingsrepresentant, Arbeider- partiet) og Mirell Høyer-Berntsen (gruppeleder for Agder SV).
presentere mer fakta om munnhulen. Herlofson understreket at munnen faktisk er en del av kroppen og at munn- og tannhelse er korrelert med generell helse. Videre diskuterte hun temaet seneffekter etter kreftbehand- ling, og presenterte en pasienthistorie som illustrerer utfordringene mange opplever etter behandling for munn- og halskreft. Deretter var det Pål Barkvoll, professor ved Det odontologiske fakultetet på Universitetet i Oslo, som fikk ordet.
35
MUNN OG MÆLE 2:2024
kommer til munnhelse er at styrings- ansvaret for tannhelse er plassert på fylkeskommunalt nivå, ofte sammen med tilsynelatende urelaterte områder som kultur, undervisning og veiarbeid. Samtidig er primærhelsen plassert på kommunenivå og sykehusene på statlig nivå. Denne inndelingen skaper utfordringer for samhandling, og her mener WHO det er viktig å integrere oral helse inn i primærhelsetjenesten. Heming Olsen-Bergem, President for Den norske tannlegeforening, var den siste fagpersonen på talerbenken. Olsen-Bergem viste til at Tannlege- foreningen ser utfordringene spesielt kreftpasienter har knyttet til munn- helse. Han så seg enig med Barkvoll at mange av utfordringene ligger i orga-
niseringen av tannhelsetjenestene, og at samhandlingen må bli mye bedre. Tannlegeforeningen støtter en mer universell behandling, men der enkelt- grupper som kreftpasienter må få mer målrettet behandling. Fagpanelet fortsatte så diskusjonen om munnhelse og utfordringene med at munnhelsen ofte blir glemt i helsedebattene. For eksempel var ikke Tannlegeforeningen invitert til å komme med høringssvar til den nye Kreftstrategien for 2024–2028. Etter fagpersonenes diskusjoner, inviterte møteleder Aslak Bonde opp politikerne på scenen. Disse var Kamzy Gunaratnam, Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Mirell Høyer-
Debatten under Arendalsuka understreket hvor viktig det er at munnhelsen blir anerkjent som en integrert del av kroppens helse.
36
MUNN OG MÆLE 2:2024
Berntsen, gruppeleder for Agder SV, og Tom Hausland, Fylkesleder for Rødt Agder. Politikerne var enige om at dette var et svært viktig tema, og at det er viktig å ha mer fokus på munnhelse framover. Organiseringen av tannhelsetjenesten, refusjonsordningen og bedre sam- handling var temaer som gikk igjen i den politiske debatten. Debatten under Arendalsuka under- streket hvor viktig det er at munn helsen blir anerkjent som en integrert del av kroppens helse. Munn- og halskreftforeningen håper at dette arrangementet har bidratt til å øke bevisstheten om de utfordringene pasienter står overfor, og til å fremme en bredere forståelse for munnhelsens betydning i samfunnet. Foreningen takker alle deltakere og seere som fulgte arrangementet, og ser frem til videre arbeid for å sette munnhelse på dagsordenen i Norge.
STØTTET AV:
Se opptaket fra arrangementet ved å følge QR-koden.
37
MUNN OG MÆLE 2:2024
Livet etter kreft
Læringsserien om livet etter kreften Mye informasjon om kreft er faglig orientert og kan være vanskelig å sette seg inn i. En ny læringsserie formidler kunnskap til pasienter og pårørende på en enkel måte, for å bedre forberede dem på livet etter kreften.
TEKST : Alfred Mestad Rønnestad
38
MUNN OG MÆLE 2:2024
Episode 6 om seksualitet og samliv: Håkon Aars, lege, psykiater og psykolog, og Chris Foss, kreftoverlever og mangeårig likeperson i Munn- og halskreftforeningen
Noen av tingene du kan lære om i serien er seneffekter etter kreft behandling, hyperbar oksygen behandling, sex og samliv etter kreftdiagnosen, og rollen som på rørende til en som er diagnostisert med kreft. Allerede nå har over 1000 personer sett en eller flere av episo - dene. Munn- og halskreftforeningen tror at man med bedre kompetanse om kreftsykdommen, vil være bedre forberedt til sine behandlinger og livet etter kreften. Takk til alle fagpersoner, og spesielt våre medlemmer, som har stilt opp med deres kunnskap og sine person- lige historier og erfaringer. Alle episodene er tilgjengelig på nettsiden vår munnoghalskreft.no/ livetetterkreften og der du hører på podcast.
DET KAN OFTE VÆRE vanskelig å navigere i all informasjonen etter at man er behandlet for munn- og halskreft. Informasjonen er ofte svært faglig orientert og kan derfor være vanskelig å forstå. Munn- og halskreft- foreningen har derfor med støtte fra Stiftelsen Dam laget en læringsserie på ti episoder, som skal gi deg infor- masjonen du trenger for å være best mulig forberedt til livet etter kreftdi- agnosen. Vi har fått med oss de beste fagpersonene, i tillegg til pasienter og pårørende, for å snakke om disse temaene.
munnoghalskreft.no/ livetetterkreften/
39
MUNN OG MÆLE 2:2024
Kort om episodene
Livskvalitet med orale bivirkninger Mange opplever orale korttid- og langtidseffekter etter kreft- behandling. Hva kan du gjøre for å håndtere dem? Opprettholdelse av munnhelse God munnhelse og stell av tennene er viktig etter behandling, og det er essensielt for å kunne leve mest mulig normalt etter behandling. Mestring av sosiale settinger og matsituasjoner Mange pasienter opplever frykt forbundet med spesielt svelging av mat. Ofte blir det mye hosting, harking og mat som setter seg fast i halsen, noe som kan være et hinder for å delta i sosiale settinger. Sikring av et godt kosthold De fleste opplever å gå ned i vekt etter en behandling for kreft. Finnes det noen tips og triks for hode- og halskreft overlevende for å gjøre det enklere å regulere kostholdet? Hyperbar oksygenbehandling i trykkammer Ved hyperbar oksygenbehandling blir pasienter med ulike stråleskader behandlet med 100 prosent oksygen, under økt trykk i et trykkammer. Hvorfor gis denne behandlingen og hvordan fungerer det? Seksualitet og samliv En kreftdiagnose og behandling kan ha store konsekvenser for seksualiteten og sexlivet, både for den som har kreft og for en eventuell partner.
40
MUNN OG MÆLE 2:2024
Logopedi etter kreft i hode- og halsregionen Mange pasienter blir overrasket over hvor mye talen påvirkes etter behandling. Hva er logopedens rolle etter behandling og hvordan kan de hjelpe? Langtidseffekter etter behandling Langtidseffekter som fatigue rammer mange kreftoverlevere, og kan oppstå flere år etter behandling. Hva er langtidseffekter og hvordan kan du håndtere disse? Rettigheter og refusjonsordningen Som hode- og halskreftbehandlet er det nødvendig å øke frek vensen av tannlegebesøk. Det er et komplekst regelverk når det gjelder refusjoner, og mange ender opp med å betale unødvendig mye av egen lomme. Pårørenderollen Kreft berører hele familien, og det kan være spesielt hardt for nær- meste pårørende. I den siste episoden snakker vi om viktigheten av pårørenderollen og hvordan du kan mestre denne rollen.
I episode 10 møter du Frode Skanke, overlege ved Unicare Røros rehabilitering, og Dora Thorhallsdottir, komiker, foredragsholder og pårørende.
41
MUNN OG MÆLE 2:2024
Debattinnlegg
Sommerferie for alle? DET ER SOMMER og ferietid. Mange har planlagt ferien i lang tid, mens andre tar ferien litt på sparket og
klaringspenger, AAP. AAP kan på sitt vis også sees på som et timeglass som fort renner ut. Heldigvis finnes det her flere unntak. Arbeidsavklaringspenger er en stønad fra NAV. Har du vært utsatt for alvorlig sykdom eller skade, skal AAP sikre deg inntekt. Denne inntekten er da 66 % av lønnen fra siste året du var syk. Hensikten med AAP er at motta- kerne, sammen med NAV, skal finne ut av mulighetene for å beholde eller komme i arbeid. Dette kan innebære å prøve ut ulike behandlinger, jobbsitu- asjoner eller å tilegne seg ny kompe- tanse. AAP gis ikke uten vilkår. ET AV VILKÅRENE er at arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 %. Er ikke det i seg selv en indikasjon på at man da har vært veldig syk eller blitt påført såpass stor skade? Likevel skal sykemeldingsperioden, 52 uker, langt på vei være nok til at man kan komme tilbake i fullt arbeid? Ja, i noen få tilfeller er det slik, men langt fra alle. Ifølge SSB mottok rundt 154 000 per- soner AAP i 2023. Herunder sorteres både syke og skadde. Ingen av grup- pene har frivillig havnet i dette uføre. Felles for alle er at det kjennes som en
reiser dit finværet er. Det er jo tross alt ferie og da skal vi hygge oss. Ferie må vi jo ha, og ja, det er regulert i Lov om ferie, ferieloven! SOM ARBEIDSTAKER kan du kreve at hovedferien, altså 18 virkedager, gis i tidsrommet juni–september. Dette er hovedregelen. Blir du ansatt etter 15. august i ferieåret gjelder ikke dette. Andre regler gjelder om du har hatt foreldre- permisjon. Har du blitt rammet av alvorlig sykdom eller skade kan livet bli helt annerledes for veldig mange av oss. Blir du f.eks. syk, blir du først sykemeldt. Så blir du utredet, får en diagnose, venter på behandling, blir behandlet og skal så restitueres. Alt dette på 52 uker. Har du vært utsatt for en alvorlig ulykke kan 52 uker også være for kort, med tanke på restitusjon. FOR MANGE ER IKKE dette regne- stykket i nærheten av å gå opp. Likevel er det slik. Etter sykemeldingsperioden på 52 uker må du over på arbeidsav-
42
MUNN OG MÆLE 2:2024
ekstra belastning at du, når du mottar AAP, ikke har krav på de rettighetene en vanlig arbeidstaker har, som at man ikke opptjener pensjonspoeng, og ingen reduksjon på kollektivtransport (pensjon) eller ferie. Det er naturlig nok individuelt hvor stor arbeidskapasitet man har, og det er jo dette AAP skal forsøke å kart- legge. Likevel er kartleggingen nåtid, den enkeltes helse fremtid. Klarer du å jobbe 60 % eller 80 %, så gir du like- vel 100 % av det du har av krefter og energi. Mange som får testet arbeids- evnen gjør så godt de kan, de vil jo tilbake til jobb! NÅR MAN JOBBER , blir man sliten. Slik er det for alle. Det er deilig med ferie etter mange uker med hardt arbeid. Jo, det får de som kan nyte! De som gir alt, skal fortsette med det! Som brukerrepresentant i NAV Inn- landet er det nettopp slike saker vi tar opp, og det er flere organisasjoner og pasientorganisasjoner som jobber med dette og andre aktuelle saker. Og la meg understreke: Dette er en ønsketenkning fra flere hold. Bedre vilkår og bedre livskvalitet mener vi også vil komme samfunnet til gode. Vi tåler å utfordre og styrke en utvidet sykelønnsperiode. Vi blir stadig flere arbeidstakere med kreft og andre
alvorlige kroniske sykdommer/lidel- ser. Da bør vel dette være lov å sette søkelys på? HVA MED DIFFERENSIERT syke- lønnsordning? I det store regnestykket er det antakeligvis en god investering å la de som går på AAP få føle mer på at de er en ressurs, mer enn en byrde. Det komiske er jo at om arbeidslivet ikke har plass, så har frivilligheten det. Der er det stort behov og stort hjerte- rom, men det gis ikke lønn og andre rettigheter. VI ØNSKER en mer rettferdig ordning for de som ufrivillig havner i et uføre. Mange av oss har familie og pårø- rende. Disse har også en forventning og ønske om at den som må gå på AAP kan få være med på ferie. Innen psykisk helse er det også mange som går i flere år på AAP uten rettigheter, bare en drøm om å trene seg opp til å bli som alle andre – kunne unne seg en ferie. Knut Arne Gravingen, landsstyremedlem i Munn- og halskreftforeningen og brukerrepresentant, Kreftforeningen Maj Christin Stenersen, leder Bruker- utvalget i NAV i Innlandet (Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Innlandet)
43
MUNN OG MÆLE 2:2024
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48Made with FlippingBook - Online Brochure Maker