MUNN OG MÆL E I 1 / 2019
Kan ikke le Det hender innimellom at folk støkker til når de hører stemmen hans. Som da han skulle kjøpe ny skjorte. Butikkdamen henvendte seg kun til kona, selv om Kjell had- de snakket til henne først. Neste gang gikk han i butikken alene. Da var de nødt til å snakke med ham. I starten kunne også gamle kame- rater unngå ham. - De gikk gjerne en omvei, el- ler krysset over gaten. Siden har de sagt at de syntes så forferdelig synd på meg. Men jeg hadde jo så lyst å snakke med dem! drakk øl og fortalte vitser. Alle de andre lo, men det gjorde aldri Kjell. Til slutt spurte en av venne- ne om Kjell ikke var helt med. Da måtte han forklare at han ikke len- ger kunne le. - Jeg kan ikke huske den siste gangen jeg snakket, men jeg hus- ker siste gang jeg lo. Nå har jeg bare smilt i seksti år. Det er vondt å se noe veldig morsomt, uten å kunne bryte ut i latter. Prøv å hol- de deg fra å le hvis du må; det går Senere ble det nesten akkurat som før. Kameratgjengen spilte kort,
Mange stirret I dag er Kjell 86 år, aktiv, munter og frisk. En stund etter operasjo- nen var han redd for å få tilbake- fall. Han og kona turte ikke å prøve å få flere barn før han var erklært frisk seks-syv år senere. Nå har han tre voksne døtre. - Det hendte de ble mobbet for- di de hørte at faren var dum, han kunne jo ikke snakke ordentlig. Å tenke på det, gjør vondt, sier Kjell. Da yngstedatteren gikk på barne- skolen, samlet han ungene i na- bolaget på trappa. Han viste dem hullet i halsen, og forklarte at han hadde hatt en sykdom. Det ble slutt på mobbingen, og Kjell ble isteden helten i gata. - Da ble det plutselig spennende. Det gjelder å forklare ting for barn og unge, sier han. Mange har stirret på hullet i halsen hans, også voksne. - Men jeg kan ikke kneppe skjor- ta over, da får jeg jo ikke luft. Så da får folk bare stirre. Får folk stir- re én gang, gjør de det ikke mer. Da har de sett det, og er ferdig med det.
I 1 9
Made with FlippingBook flipbook maker