sykehus, fordi sannsynligheten for at behandlingsmetoden vil bli godkjent etter studiens omløp, er såpass liten. Hvor står vi og hvor går vi videre? Kreftkonferansen ble avsluttet med en politisk debatt mellom de tre stortingsrepresentantene Sveinung Stensland (Høyre), Ingvild Kjerkol (Arbeiderpartiet) og Kjersti Toppe (Senterpartiet). Representantene ble utfordret på hva som skal til for å oppnå må- lene i handlingsplanen. Blir det regjeringsskifte til høsten kunne Kjerkol love å jobbe for at tilta- kene i handlingsplanen blir fi- nansiert, og at kulturen innenfor sykehusledelsen videreutvikles slik at kliniske studier kan bli en større prioritering. Hun har altså hørt Daniel Heinrich sin bønn. Om det blir etterlevd vil gjenstå å se.
Daniel Heinrich deler optimis- men, men påpeker at det er en kulturutfordring på norske syke- hus. Ifølge Heinrich må viktig- heten av kliniske studier bli en del av kulturen hos sykehusledel- sen. - Ofte igangsettes det et samar- beid på grunn av at det eksisterer en personlig relasjon. Det betyr at ledelsen må støtte opp under at de ansatte kan delta på inter- nasjonale kongresser og knytte de riktige båndene, presiserte Hein- rich. I tillegg ble det påpekt et behov for større spillerom for å oftere kunne henvise norske pasienter til kliniske studier i utlandet. Per i dag eksisterer det visstnok man- ge administrative hindringer. Det ingen snakket om var ut- fordringen som Nye metoder i dag skaper. Noe av nedgangen i kliniske studier over de siste årene skyldes trolig at legemid- delindustrien ikke lenger ønsker å legge studiene sine til norske
L y m f e k r e f t b l a d e t 2 / 2 0 2 1 35
Made with FlippingBook - Online magazine maker