NORSK FORENING FOR
PROSJEKTLEDELSE UTGAVE 2
“ST Å STØDIG, STYR FREM” IMAN MESKINI om mot i prosjektledelse
20 25
Lytt, led og skap
MODIG LEDELSE FOR MORGENDAGENS PROSJEKTER
Tips og ledelses triks
NÅR RO SKAPER FREMDRIFT Ledelse med hjertelag
www.prosjektledelse.org
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Norsk forening for prosjektledelse
Medlem av: I nternational Project Management Association (IPMA) NORDNET Frivillighet Norge Neste utgave av bladet: Kommer 2. februar 2026 Frist for materiale: 27. januar 2026 Kontakt redaksjonen: post@prosjektledelse.org/ annam@prosjektledelse.org
Redaktør Annam Chaudhry annam@prosjektledelse.org Styrleder Tore Tjomsland Forsidebilde Bilde av: Iman Meskini Foto: Silkepapir Forretningsfører Elin Maria Lilloe-Wall elin.wall@orgservice.no
Ansvarlig utgiver: Norsk Forening for Prosjektledelse (NFP) Wergelandsveien 1-3, 0167 OSLO Telefon: 22 12 07 47 E-post: post@prosjektledelse.org www.prosjektledelse.org Org. nr. 897616742 VIPPS: 13791 Bank: 1506.21.83397
Om Norsk forening for prosjektledelse
I redaksjonen til Norsk Forening for Prosjektledelse jobber vi kontinuerlig med å levere innsiktsfullt og relevant innhold som speiler de nyeste trendene og beste praksisene innen prosjektledelse. Gjennom artikler, intervjuer og casestudier deler vi erfaringer fra erfarne prosjektledere og eksperter, og gir leserne verktøy og kunnskap for å håndtere utfordringer i komplekse prosjekter. Vårt mål er å inspirere til handling, fremme samhandling på tvers av fagområder og styrke kompetansen til prosjektledere på alle nivåer. Redaksjonen arbeider målrettet for å bygge et sterkt faglig fellesskap hvor alle kan finne verdifulle ressurser og ideer til å lykkes i sine prosjekter. Ønsker du å bidra så meld gjerne i fra til annam@prosjektledelse.org
© Copyright: Kopiering, opptrykk eller annen bruk av stoffet, kun etter skriftlig samtykke fra utgiver NFP.
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Nyheter fra IPMA Saudi Aramco mottar første IPMA® Delta-sertifikat i Saudi-Arabia For første gang er IPMA® Delta gjennomført i Saudi-Arabia, i samarbeid mellom IPMA Croatia og IPMA KSA. Sertifikatet ble tildelt Zuluf Offshore Oil Project, Saudi Aramco, som anerkjennelse for sitt arbeid med kontinuerlig forbedring og utvikling av profesjonell prosjektledelse.
IPMA® Delta vurderer organisasjoners modenhet innen prosjekt-, program- og porteføljestyring – fra struktur og prosesser til kultur og kompetanse. Dette gir et helhetlig bilde av hvordan prosjekter drives og hvilke områder som kan utvikles videre. “ Gratulerer til Saudi Aramco for å vise høyeste nivå av profesjonalitet i prosjektledelse. Vi er stolte av å støtte IPMA KSA i utviklingen av IPMA-økosystemet i Saudi-Arabia, spesielt gjennom den voksende interessen for IPMA® Delta, som er en omfattende modenhetsvurdering for organisasjoner og prosjekter.” — Prof. Dr. Mladen Vukomanović, IPMA President.
Prosjektet viser også hvordan bærekraft og digital innovasjon går hånd i hånd med moden prosjektledelse. Digital Twins, AI- verktøy og kontinuerlig kompetanseutvikling er integrert i hverdagen, samtidig som seniorledelsen gir tydelig støtte og strategisk retning. Sertifikatet ble overlevert under 34. IPMA World Congress i Berlin i september 2025, med IPMA- presidenten til stede. Dette markerer et viktig steg for Saudi-Arabia og inspirerer andre organisasjoner i regionen til å starte sin egen IPMA® Delta-reise.
Foto: IPMA
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
LES OM
Redaktørens innlegg: Lederhjørnet Annam Chaudhry
6
Tore Tjomsland Ny styreleder i NFP
7 8 12 19 20
Artikkel: Herfra til virkeligheten Ledelse som beveger samfunnet Iman Meskini
René Jon Figge
Prosjekt som baner vei
Teknisk Museum
Etikk som innovasjonskraft Prosjekt møter verdier
24
Kraftfull ledelse
Jill Maria Jørgensen-Hagen
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
LES OM
Oslo Innoivation Week Innovation against hate Ledelseinnblikk: Astrid Sundberg
30 36 40 43 44 45
Bevisst ledelse i praksis Shahzad Jamil
Grønn verdiskapning i praksis Oslo Miljøpris 2025
NFP vokser Bli med!
Inspirasjonshjørnet
Hedda Kise
Viktige begivenheter Få med deg “Praktisk prosjektledelse”
47 Selbuvotter for fred og jul
Få med deg “Praktisk prosjektledelse”
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Å LEDE BEVISST BETYR Å BALANSERE BESLUTNINGER MED ANSVAR OG NYSGJERRIGHET, SLIK AT HVERT STEG GIR REELL VERDI.
Lederhjørnet: Redaktørens innlegg Annam Chaudhry Velkommen til en ny utgave av NFPs digitale magasin – en utgave som reflekterer et år preget av endring, tempo og viktige spørsmål om hvem vi er som ledere, og hvor vi er på vei. Vi står ved slutten av 2025, et år som har vist oss at prosjektledelse ikke lenger bare handler om planlegging og gjennomføring det handler om å navigere i komplekse, ofte uforutsigbare landskap med mot, innsikt og ansvar. I år har vi utforsket nye dimensjoner av prosjektledelse. Vi har sett hvordan kunstnerisk kreativitet, selvledelse og empati er like viktige som tradisjonelle verktøy og metoder. Vi har introdusert nye begreper som grønn prosjektledelse, bærekraftig beslutningskraft og resilient styring ord som vil bli stadig mer relevante i tiden som kommer. Prosjektlederens rolle utvikler seg: vi blir ikke bare styringsorganer, men formidlere av verdier, arkitekter av fremtid og ambassadører for samfunnsansvar. Et særlig fokus i denne utgaven er grønn prosjektledelse hvordan vi kan integrere bærekraft i alle faser av prosjektene våre, fra idé til gjennomføring. Dette handler ikke bare om miljøvennlige løsninger, men om å bygge prosjekter som skaper verdi for både mennesker, samfunn og planeten vi lever på. Å lede grønt betyr å ta beslutninger med langsiktig perspektiv, å inkludere mangfoldige stemmer, og å ha mot til å velge løsninger som kanskje ikke er de enkleste, men de riktige. I dette magasinet møter du stemmer som tør å utfordre etablerte sannheter, som deler erfaringer og perspektiver som inspirerer både faglig og personlig. De inviterer oss til å reflektere over hva prosjektledelse kan og bør være – i nye tider, med nye krav, og med en ny forståelse av vårt ansvar som ledere. NFPs rolle har aldri vært viktigere. Vi skal ikke bare følge utviklingen – vi skal være med på å forme den. Dette magasinet er en del av den reisen,
en plattform for innsikt, inspirasjon og nye retninger. Vi håper det gir deg både verktøy og refleksjoner som styrker deg i rollen som prosjektleder i en tid der fremtiden skrives hver dag. Takk for at du leser, og for at du er med oss på reisen videre.
Ansvarlig redaktør
NY STYRELEDER Tore Tjomsland NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE TORE TJOMSLAND ER NY STYRELEDER I NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE (NFP) VI ER GLADE FOR Å KUNNE KUNNGJØRE AT TORE TJOMSLAND ER TILTRÅDT SOM NY STYRELEDER I NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE (NFP). MED DETTE TAR HAN OVER RORET FOR EN AV NORGES LEDENDE FAGFORENINGER FOR PROSJEKTLEDELSE, SOM I SNART 55 ÅR HAR BIDRATT TIL Å STYRKE PROFESJONEN PÅ TVERS AV BRANSJER OG SEKTORER.
Tore Tjomsland er en erfaren toppleder fra Coop der utvikling av organisasjon, mennesker, forretningsstrategier og omstilling/snuoperasjoner har preget lederskapet. Han har lang erfaring fra styrearbeid, både i å forholde seg til styret som administrende direktør og som styremedlem / styreleder i andre selskaper. Tore har blant annet vært styreleder i Coop Norge de siste fem årene. Han har vært prosjekteier i mange store prosjekter opp gjennom årene og håper at kompetansen og erfaringen vil være et mangfold i styret og bidra til gode diskusjoner og beslutninger. Tore har gått av med førtidspensjon og vier nå sin tid til å bidra i en rekke styrer, fortrinnsvis frivillighet.
Iman Meskini kjent for sin rolle som Sana i NRKs Skam, har ikke bare gjort seg bemerket på skjermen, men også som engasjert stemme i prosjekter for mangfold, inkludering og menneskerettigheter. Hun kombinerer sterk personlig integritet med evnen til å navigere i komplekse situasjoner – en lederstil som gjør henne til en naturlig prosjektleder. Utover Skam er hun involvert i ulike prosjekter som fremmer kultur, humanitær arbeid og sosialt engasjement. Hennes erfaringer viser hvordan bevisst selvledelse kan bidra til modige beslutninger, effektivt samarbeid og bærekraftige resultater. LEDELSE - som beveger samfunnet NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
“Selvledelse har ikke vært et valg, men en nødvendighet.“
Iman Meskini | Bilde: Yosef Ihdego
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
“For meg handler selvledelse om å være bevisst og reflektert på hvem jeg er og hva jeg står for. Jeg ser på selvledelse som det å tørre å lede seg selv før en leder noe eller andre.”
Foto:Bård Gundersen @gundersenogmeg
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Foto: Mona Schance | I dybden med Iman Meskini
I prosjektledelse er selvledelse en essensiell ferdighet. Det innebærer å ha en klar forståelse av egne verdier og mål, og å kunne ta beslutninger som er i tråd med disse. Meskinis erfaringer viser hvordan selvledelse kan hjelpe prosjektledere med å navigere i utfordrende situasjoner, ta modige valg og opprettholde integritet. Ved å praktisere selvledelse kan prosjektledere forbedre sin evne til å lede seg selv og andre, noe som kan føre til mer effektive og bærekraftige prosjekter.
“For meg handler selvledelse om å være bevisst og reflektert på hvem jeg er og hva jeg står for. Jeg ser på selvledelse som det å tørre å lede seg selv før en leder noe eller andre. For meg betyr selvledelse å lytte innover før jeg tar valg, og ikke vente på at verden skal gi meg plass, men heller skape den selv. Som minoritet i mange sammenhenger har jeg ofte måttet skape min egen vei. Selvledelse har ikke vært et valg, men en nødvendighet. Det har gjort meg modig nok til å takke nei til ting som ikke kjennes riktig, stå i stillhet når det trengs – og snakke høyt når jeg vet at noen må gjøre det.” Meskini deler erfaringer og innsikter som inspirerer til modig og effektiv ledelse.
Gjennom sitt arbeid og offentlige engasjement har Meskini vist hvordan
selvledelse kan være en kraftig drivkraft for positiv endring og inspirasjon for andre.
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Styrke i handling og refleksjon SYNLIG MED INTEGRITET
“Å være synlig kommer med en pris, men også med en mulighet. Jeg minner meg selv på hvorfor jeg gjør det jeg gjør, og hvem jeg gjør det for. Når du står støtt i deg selv, blir det lettere å ikke bli blåst over ende.”
Et nylig eksempel på dette er Parental Benefit Project ved NAV, som i 2022 gjennomgikk en vellykket overgang fra tradisjonell prosjektledelse til en mer smidig modell med autonome team og kontinuerlig distribusjon. Denne tilnærmingen reduserte risiko og åpnet for nye muligheter innen digitalisering. I slike prosjekter er det avgjørende å ha en klar forståelse av egne verdier og mål, og å kunne ta beslutninger som er i tråd med disse. Meskinis erfaringer viser hvordan det kan hjelpe prosjektledere med å navigere i utfordrende situasjoner, ta modige valg og opprettholde integritet. Ved å kombinere verdier og mot kan prosjektledere forbedre sin evne til å lede seg selv og andre, noe som kan føre til mer effektive og bærekraftige prosjekter. Å lede prosjekter innebærer ofte å ta tøffe beslutninger – både for teamet og for seg selv. Det handler om å navigere gjennom komplekse situasjoner, balansere risiko og muligheter, og stå støtt når veien fremover ikke alltid er tydelig. “Jeg har lært at styrke ikke handler om å alltid være tøff, men om å kjenne når man må stoppe opp. For meg er det troen min, familien og fellesskapet rundt meg som gir ro når det stormer. Jeg prøver å praktisere takknemlighet og sette grenser – også for hva jeg slipper inn i hodet og hjertet.”
Foto: Silkepapir
“Jeg ønsker å vise at du ikke må endre deg for å passe inn – tvert imot, verden trenger at du er deg. Mitt råd er å finne ut hva som virkelig betyr noe for deg, og la det være kompasset ditt. Vær modig nok til å være ekte, og samtidig tålmodig nok til å tåle at ikke alle forstår deg med en gang, og det trenger de ikke heller.” - Iman Meskini
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
René Jon Figgé er kreativ facilitator hos Visuel Projektledelse og associeret partner hos Mannaz. Han har over 30 års erfaring som senior prosjektleder og leder av prosjektavdelinger, og er kjent for å omsette komplekse lærings- og endringsprosesser til praktiske metoder som virker i hverdagen. Figgé er aktiv i Dansk Projektledelse, medlem av redaksjonen for deres medlemsblad, og har sertifiseringer som Scrum Master PSM II, Product Owner og IPMA B Senior Project Leader. Gjennom sitt arbeid inspirerer han prosjektledere til å gjøre læring og forbedring til en naturlig del av virkeligheten – ikke bare teori. FRA KURS TIL KULTUR - Slik gjør du læring til varig forbedring i prosjekter
Små forbedringer i hverdagen skaper store resultater over tid.
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Av: René Jon Figgé Kreativ facilitator, underviser og coach hos Visuel Projektledelse HERFRA TIL VIRKELIGHEDEN!
NB: På dansk. Hvordan får du ny læring og gode ideer til at skabe reel effekt i hverdagen? I denne artikel følger vi Karin, som deltager på et kursus fyldt med metoder og processer, men må lære at indarbejde forbedringer i sine projekter på en måde, der virker i virkelighedens kaotiske hverdag. René Jon Figgé viser, hvordan små, konkrete tiltag kan styrke projektets fremdrift, øge engagement og motivation – og samtidig skabe en kultur, hvor forbedringer virkelig bliver til handling.
På kurset lærer Karin en række gode processer og metoder som kan bruges i hverdagen. En række gode enkle processer og metoder fik hende til at se sine projekter fra en helt ny vinkel og pludselig væltede mange gode muligheder for forandringerfrem. Dagen efter kurset møder Karin på kontoret og hendes kolleger kunne straks mærke en forandring i hendesengagement. Hendes positive energi er smitsom og hendes entusiasme er tydelig, hun er engageret! Karin er så klar! Det tager tid at lære de nye metoder og lige nu ved de trods alt hvad de har – selvom det er ikke den bedste måde at løse opgaver på .
Herfra hverdagen og en inspirerende og lærerig oplevelse Karin føler hun er fanget i en uoverskuelig situation med alt for mange projekter. De er ikke prioriterede, der er mange akutte opgaver og hun skifter konstant fra det ene projekt til det andet – og de er alle sammen vigtige! Det er mest fordi hun ikke orker at aflyse eller flytte kurset (igen), at hun tager på det aftalte kursus, nu det endelig erfaldet på plads efter MUS-samtalen sidste år! Karin har ikke forberedt sig på kurset og har ikke nogen særlige forventninger, men hun bliver virkelig overrasket!
Til virkeligheden – en frustrerende oplevelse NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
14 Det tager tid at lære de nye metoder og lige nu ved de trods alt hvad de har – selvom det er ikke den bedste måde at løse projekter på. De andre ser ikke forandringerne som udvikling, snarere som et tab af det momentum der trods alt er. Til sidst indser Karin, at hendes idéer simpelthen ikke passer ind i virksomhedens eksisterende kultur og værdier. Hun har fejlagtigt troet, at hendes entusiasme, gode idéer og vilje til forandring er tilstrækkelig til at overvinde hindringerne. Karin har fået meget mere ud af kurset end virksomheden, det kunne bare ikke bruges! Det tager tid at lære de nye metoder og lige nu ved de trods alt hvad de har – selvom det er ikke den bedste måde at løse opgaver på. Karin er fyldt med en brusende entusiasme og en tro på, at hun kangøre en forskel. Trods hendes brændende engagement bliverKarin mødt med en mur af passivitet fra sine kolleger og leder. De nikker alle venligt og udtrykker overfladisk interesse, men der er ingen reel opbakning eller interesse tilhendes initiativer. Hun oplever bemærkninger som: Nå? Du har nok været på kursus! Det plejer vi ikke! Det har vi ikke tid til! Vi tror ikke det bliver bedre! Det kan jeg ikke finde ud af! Mon ikke du skal løse dine egne opgaver, som har hobet sig op mens du har været væk! Det er igen en hverdag med multitasking mellem projekter, forstyrrelser og overspringshandlinger som resultat af uklar prioritering og uklar status på de mange opgaver. Lederenstøtter naturligvis forandringer og udvikling, men lige nu er der bare andre opgaver der er meget vigtigere (igen).
I MUS-samtalen markeres kurset som udført. Tilbage i hamsterhjulet. Så var det klaret!
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Karin og hendes leder (og projektejer) kunne have tilmeldt Karin til kurset efter at have undersøgt hvilke indsigter Karin ville få på kurset og have en konkret dialog om hvordan dette efterfølgende kunne anvendes i hverdagen. TIL VIRKELIGHEDEN - HVAD KUNNE KARIN HAVE GJORT?
Karin og hendes leder (og projektejer) kunne have tilmeldt Karin til kurset efter at have undersøgt hvilke indsigter Karin ville få på kurset og have en konkret dialog om hvordan dette efterfølgende kunne anvendes i hverdagen.
Det fik Karin og hendes leder ikke gjort. Dermed var der ingen plan eller aftale for, hvordan Karin kunne anvende sine lærepunkter eller fortælle andre om sine idéer og de sammen kunne arbejde videre med disse og udnytte den engagerede og motiverede tilgang Karin havde. Til virkeligheden – hvad gør Karin? Karin kom i tanker om den overstrømmende følelse hun havde på kurset da hun fremlagde forslaget til projektplanen– det var en følelse af stolthed over at have løst en opgave med et godt resultat og få anerkendelse for det.
MENNESKER VIL GLEMME DET DU SAGDE, MENNESKER VIL GLEMME DET DU GJORDE, MEN DE VIL ALDRIG GLEMME DET DU FIK DEM TIL AT FØLE - MARY ANGELOU De andre deltagere havde endda et par gode tilføjelser som gjorde projektplanen endnu bedre. Fedt samarbejde! Denne gang skal det være anderledes tænkte Karin! Karin fortæller om den fantastiske følelse på kurset med at have udført en opgave med et godt resultat, få anerkendelse og feedback. Det kan 3 af hendes kolleger godt tænke sig at opleve, det må være en meget positiv oplevelse.
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
KARIN FORESLÅR, AT DE PÅ DET KOMMENDE PROJEKTMØDE FÅRNOGLE AF DE MINDRE OPGAVER I PROJEKTET HELT FÆRDIGE.
På projektmødet kan Karin og to andre med stolthed fortælle, at de faktisk harløst projektopgaverne. Den sidste havde alligevel ikke haft den nødvendige tid og har derudover en udfordring, hvor der er brug for hjælp.
DEMING'S PROCES MODEL. DER UDARBEJDES EN PLAN, DEN UDFØRES(DO). OPGAVERNES AFSLUTNING KOBLES SAMMEN MED AFDELINGSMØDET(CHECK). ACT ER DEN HJÆLP ELLER FORBEDRING SOM SKAL TIL FOR AT KOMME VIDERE. OMFATTER OGSÅ LÆREPUNKTER (VIDEN) SIDEN SIDSTE MØDE, SÅ ALLE ER OPDATEREDE MED FREMDRIFT. Konceptet med afsluttede opgaver skal trænes og det har en klar sammenhæng til planlægningen. Når det begynder at fungere, vil de fleste af mødedeltagerne få samme positive, motiverende oplevelse som Karin og de tre andre fik. Det bliver smittende og skaber en positiv arbejdskultur med innovation og kreativitet. Karin brugte lidt af metoden fra Deming’s proces model, som har et vedvarende fokus på små forbedringer og afsluttet igangsatte opgaver. Herudover tilføjes konceptet med, at opgaver kobles sammen med projektmøderne således at opgaverne nedbrydes til en størrelse, så de hele tiden kan meldes færdige på kommende møde. Alternativtvil de på mødet afklare behov for hjælp til udfordringer.Hjælp koordineres og leveres efter mødet (ikke på mødet). På denne måde bliver mødet mere produktivt og kortere. - Et av de viktigste prinsippene i Lederoppskrifter er at det ikke finnes én oppskrift eller én fasit på ledelse – det finnes flere. For ledere i prosjekter handler det om å vite hva som er beste praksis i ulike situasjoner. Vi har laget et oppslagsverk med beste praksis fra forskningen og praktiske råd fra suksessrike ledere, som du kan bruke igjen og igjen – enten det gjelder ledelse av oppgaver, relasjoner, endring eller å lede deg selv som leder. Karin og hendes kolleger bliver meget berørte over de glade kommentarer og føler virkelig en stolthed over at have løst projektopgaverne selv om de var meget små og slet ikke prioriteret som de vigtigste af projektejeren.
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
FOKUS SKAL VÆRE PÅ OPGAVER DER VIGTIGE OG IKKE HASTER ENDNU. HVIS ALT TIDEN BRUGES I HASTER/VIGTIGT ER ALT AKUT OG KAOSAGTIGT. Karin og hendes tre kolleger holder fast i denne lille procesog oplever i stigende omfang at opgaverne bliver færdige til projektmødet. Det betyder at flere og flere af kollegerne bliver nysgerrige på processen og begynder at deltage.
Anerkendelse af afsluttede opgaver giver stort engagement, motivation og viden. Det giver desuden et mere klart billede af projektets reelle fremdrift end tidligere, hvor status tidligere som regel var ”det går fint” eller ”jeg er næsten færdig”.
Karin og flere af hendes kolleger arbejder nu mere i forbedringshjulet(pdca) og ikke så meget mere i hamsterhjulet. Lederens og projektejerens støtte til forbedringerne er stigende og absolut nødvendig, hvis alle skal ud af hamsterhjulet.
Det handler netop om høj selvtillid i starten med stor tro på egne evner, så viser det sig imidlertid at det kræver træning, træning og atter træning at blive god til nye kompetencer. I Dunning-Krüger modellen omtales dette som ”frustrationernes dal - valley of dispair (orange)”. På dette tidspunkt i træningen er der brug for støtte, hjælp og support.
DUNNING KRÜGER MODELLEN: DIN SELVTILLID OG DIN KOMPETENCE. MODELLEN ILLUSTRERER: HVOR MEGET DU TROR DU VED - OG HVAD KAN DU FAKTISK KAN! I RELATION TIL EN TIDSAKSE. UDVIKLING KRÆVER VEDVARENDE TRÆNING OG STØTTE.
Foto: Annam Chaudhry | I dybden med Hedda Kise
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Mark Twain
Continous improvements are better than dellayed perfection - Mark Twain Hvordan er din virkelighet?
Hvad gør du efter deltagelse på dine kurser eller events?Hvilke lærepunkter tager du med til din hverdag og hvordan får du dem indarbejdet i dine projekter? Du har selv ansvaret for din udvikling – Hvis du gør det du plejer, så får du de resultater du plejer! Ved forbedringer glæder det om at være meget uambitiøs, meget konkret og i virkeligheden finde meget små enkle forbedringer, som langsomt og sikkert både kan lykkes og med en fortsat vedvarende indsats styrke projektets fremdrift, øge trivsel, skabe engagement og øge motivation i projektet. Der er mange andre ting som kunne være gjort i Karins hverdag – du skal selv finde dit eget sted at starte – i virkeligheden!
Vil du lese mer? Du kan finde en uddybende artikel og Karins template med forklaringer på hjemmesiden til Visuel Prosjektledelse. Der er hjælp at hente! Karin har udarbejdet en template til brug for planlægning af opgaver på ugeniveau. Artiklen er inspireret af: • Daniel Kahneman: Thinking, fast and slow • Morten Münster: Jytte fra marketing er desværre gået hjem for i dag • Morten Münster: Jytte vender tilbage • Rick Maurer: Beyond the wall behind resistance • Rick Maurer: Resistance to change • Robert O. Brinkerhoof: High Impact Learning • Stephen R. Covey: 7 good habits for highly effective people • W. Edwards Demings: Demings’s cycle PDCA – senere PDSA • Egne erfaringer gennem +30 år som Senior Projektchef og Leder af Projektafdeling
PROSJEKTER SOM BANER VEI - når energi møter ansvar NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Utstillinger og kunnskapsprosjekter kan være blant de mest kraftfulle formidlerne av samfunnsansvar. Et godt eksempel finner vi ved Norsk Teknisk Museum, der den nye energiutstillingen tar publikum med på en reise fra fortidens industrielle kraftverk til fremtidens grønne løsninger. Utstillingen viser ikke bare hvordan vi har produsert og brukt energi, men stiller de vanskelige spørsmålene: Hva kostet det? Hvem bar konsekvensene? Og hvordan tar vi ansvar for morgendagens energivalg? Slike prosjekter representerer mer enn formidling – de er prosjektledelse i praksis, der tverrfaglighet, bærekraft og historisk refleksjon møtes. Ved å kombinere teknologi, design og fortelling, skaper museet et rom for personlig innsikt og kollektiv læring. For fremtidens prosjektledere minner utstillinger som denne oss om noe vesentlig: Innovasjon starter ofte med forståelse. Når vi ser energiens historie gjennom et menneskelig og etisk perspektiv, blir det lettere å lede prosjekter som både bygger fremtid og tar vare på fortiden.
Teknisk Museum Oslo, Norge | Foto: Annam Chaudhry
Tradisjonelt har prosjektledelse handlet om å levere innen tid, budsjett og kvalitet. Men i møte med teknologi, klima og samfunnsendringer holder ikke det lenger. Forskning viser at de mest fremtidsrettede prosjektene er de som tør å stille spørsmålet: Ikke bare hva vi kan bygge – men hva vi bør bygge. En ny internasjonal studie viser hvordan etisk refleksjon kan gjøre teknologiprosjekter mer bærekraftige, mer innovative – og mer menneskelige ETIKK SOM INNOVASJONSKRAFT – når prosjektledelse møter verdier NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Fra risiko til VERDISKAPNING
FORSKNINGEN “THE POWER OF ETHICS” (BEDNAR & SPIEKERMANN, 2024) UNDERSØKER HVORDAN MAN KAN INTEGRERE ETIKK I PLANLEGGINGEN AV TEKNOLOGIPROSJEKTER. GJENNOM CASER FRA TRE ULIKE PROSJEKTER – ET DIGITALT LEKETØY, EN MATLEVERINGSAPP OG ET TELEMEDISIN- SYSTEM – TESTET FORSKERNE TO TILNÆRMINGER: DEN TRADISJONELLE PRODUKTPLANLEGGINGEN
OG EN NY «VERDIBASERT PLANLEGGINGSMODELL».
Resultatet var tydelig: Når etiske prinsipper som ansvar, menneskeverd og konsekvens ble innarbeidet i prosessen, skapte deltakerne flere og bedre ideer, identifiserte flere interessenter og oppdaget flere potensielle skader – før de ble realisert. Etikk ble dermed ikke en bremsekloss, men en innovasjonsmotor. -Et nytt kompass for prosjektledelse Forfatterne introduserer begrepet Value-Based Product Planning – en strukturert metode der team bevisst kobler teknologiens formål til menneskelige verdier. Modellen bruker tre klassiske etiske retninger som verktøy i prosjektplanleggingen:
Nytteetikk (Utilitarisme) – hva gir størst nytte og minst skade? Pliktetikk (Deontologi) – hvilke prinsipper og forpliktelser må ligge til grunn? Dydsetikk (Virtue Ethics) – hvilke menneskelige kvaliteter ønsker vi å fremme? Ved å integrere slike spørsmål tidlig i prosjektet kan ledere ikke bare håndtere risiko, men også utvide perspektivet på verdiskapning. Det gir en mer helhetlig forståelse av bærekraft – der teknologi, mennesker og samfunn ses som ett system.
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Prosjektlederens nye ANSVAR
Bærekraft blir ofte definert i miljømessige og økonomiske termer, men denne forskningen minner oss om at sosial og etisk bærekraft er like avgjørende. Når teknologiske løsninger påvirker mennesker direkte – fra algoritmer til helse-apper – må prosjekter bygges med omtanke for både individ og fellesskap. Bærekraft som etikk i praksis Etisk prosjektledelse handler derfor om: Å forebygge skade gjennom bevisst
FOR DAGENS PROSJEKTLEDERE HANDLER DETTE OM MER ENN «COMPLIANCE» OG SAMFUNNSANSVAR. DET HANDLER OM Å BYGGE PROSJEKTER SOM GJENSPEILER ORGANISASJONENS VERDIER I PRAKSIS.
Etiske vurderinger må flyttes fra rapportens etterord til prosjektets første fase: Hvilke verdier ligger til grunn for produktet vårt? Hvem kan bli skadelidende, selv indirekte?
design og ansvarlige beslutninger Å skape rom for refleksjon, mangfold og diskusjon i teamet
Hvordan balanserer vi innovasjon med trygghet, frihet og rettferdighet?
Å måle suksess i verdi, ikke bare gevinst
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Veien videre: verdibasert ledelse som konkurransefortrinn Forskningen konkluderer med at prosjekter som anvender etisk refleksjon i innovasjonsfasen, blir mer treffsikre, mer kreative og mer tillitsbyggende.
Kilder:Bednar, P. & Spiekermann, S. (2024). The Power of Ethics: Uncovering Technology Risks an Positive Value Potentials in IT Innovation Planning. Business & Information Systems Engineering, Springer. Den nye forskningen viser at etikk ikke er et tillegg til prosjektet, men en del av selve kjernen. Når prosjekter planlegges med verdier i sentrum, bygges ikke bare bedre produkter men bedre samfunn. For organisasjoner gir dette et strategisk fortrinn , prosjekter som står støtt både i markedet og i møte med samfunnets forventninger. Etikk blir ikke bare et spørsmål om moral, men om langsiktig verdiskapning og prosjektkvalitet. Læringspunkter for prosjektledere: Inkluder etiske vurderinger i oppstartsfasen – ikke etter at produktet er lansert. Kartlegg både direkte og indirekte interessenter. Still spørsmålene: Hvem tjener på dette – og hvem kan bli skadet? Skap en kultur for refleksjon og ansvar, der åpenhet verdsettes like høyt som fremdrift. Bruk etisk refleksjon som et verktøy for innovasjon – ikke som en begrensning. Prosjektledelse er i endring. I takt med at teknologi og samfunn smelter sammen, må ledelse handle om mer enn å levere den må handle om å lede med mening.
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Jill Maria J. Hagen har bakgrunn fra pedagogikk, rådgivning og psykologi – og kombinerer dette med mange års erfaring som yogalærer og Mindful Coach. Hvordan leder vi med hjertelag i en tid preget av krav, tempo og kontinuerlig endring? Hva skjer når ro, tilstedeværelse og verdibevissthet får like stor plass som struktur og mål? Gjennom sitt arbeid utforsker hun hvordan nærvær, pust og refleksjon kan gi prosjektledere et nytt handlingsrom: et sted der kloke beslutninger får vokse frem, også midt i press og usikkerhet. Hun mener at modig ledelse ikke handler om kontroll, men om kontakt – med verdier, mennesker og retning. KRAFTFULL LEDELSE - med ro som metodikk
Når ledelse får et menneskelig fundament, oppstår bærekraft – i både prosjekter og organisasjoner.
Jill Maria Jørgensen Hagen / Foto: Kathrine Bergsholm
Gjennom pust, nærvær og refleksjon lærer vi å skape rom mellom impuls og respons. Det er i dette rommet de kloke beslutningene tas.
“Ro er ikke å trekke seg unna – det er å møte verden med nærvær og hjertelag.”
Foto: Marte Bjørgum
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
I moderne prosjektledelse løftes begreper som endringsevne, smidighet og tempo ofte frem som suksessfaktorer. Men parallelt vokser en ny forståelse frem: den som ser ro som en strategisk ressurs. Ro i prosjektledelse handler ikke om passivitet, men om bevissthet – evnen til å skape klarhet i komplekse situasjoner og til å handle med integritet under press. Når lederen evner å stå støtt i usikkerhet, forplanter den tryggheten seg videre til teamet.
Foto: Privat
– For meg handler yoga ikke om å trekke seg bort fra verden, men om å møte den mer bevisst. Når presset øker, reagerer mange automatisk – men den dypeste styrken ligger i evnen til å stoppe før vi handler. Gjennom pust, nærvær og refleksjon lærer vi å skape rom mellom impuls og respons. Det er i dette rommet de kloke beslutningene tas. I prosjektledelse handler det om å lede med ro og integritet – å være forankret i verdier, samtidig som man holder retning midt i endring. Ledelse med ro og integritet Hvordan kan prinsippene fra yoga bidra til bedre prosjektledelse, spesielt i perioder med høy stress og usikkerhet?
I møtet mellom mot og ro ligger kjernen i moderne prosjektledelse: en lederstil som forener handlekraft med refleksjon – og som forstår at virkelig fremdrift oppstår når mennesker arbeider i balanse, ikke i konstant beredskap.
Foto: Jorun Simensen
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
SMÅ PAUSER – STORE FORSKJELLER I PROSJEKTLEDELSE FORBINDES FREMDRIFT OFTE MED KONTINUERLIG AKTIVITET. LIKEVEL VISER BÅDE FORSKNINGSLITTERATUR OG PRAKSISERFARING AT EVNEN TIL Å TA PAUSER ER AVGJØRENDE FOR KVALITETEN I BESLUTNINGER, SAMARBEID OG INNOVASJON. FRA ET NEVRO-PSYKOLOGISK PERSPEKTIV VET VI AT
HJERNEN TRENGER HVILE FOR Å BEARBEIDE INFORMASJON OG SE SAMMENHENGER.
YOGA NIDRA, ELLER «YOGISK SØVN», ER EN GUIDET AVSPENNINGSTEKNIKK FOR Å OPPNÅ EN DYPT AVSLAPPET TILSTAND MELLOM VÅKENHET OG SØVN. Det styrker evnen til å tenke klart og handle fra indre ro, ikke fra frykt. Jeg bruker ofte Yoga Nidra – en dyp avspennings- og fokuspraksis – for å trene nervesystemet til å finne balanse også i krevende situasjoner. – Små, bevisste pauser gjør en enorm forskjell. Tre dype pust før et møte kan endre energien i hele rommet. En kort stillhet der man spør seg selv: Hva er viktig nå? kan forhindre at man drives av stress. Kan du dele konkrete metoder eller rutiner som hjelper prosjektledere å bevare roen og ta gode beslutninger under press?
I PRAKSIS BETYR DET AT DE VIKTIGSTE INNSIKTENE OFTE KOMMER MELLOM AKTIVITETENE – I STILLHETEN FØR NESTE BESLUTNING. DERFOR ER PAUSER IKKE ET BRUDD I ARBEIDET, MEN EN INTEGRERT DEL AV DET. DE SKAPER RYTME, RETNING OG MOTSTANDSDYKTIGHET – OG GJØR DET MULIG Å LEDE MED BÅDE TILSTEDEVÆRELSE OG PRESISJON.
Foto: Kimhye Jin Iversen
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Mestring - som metode
Hva er de viktigste lærdommene du har fått fra yoga som kan gi nye perspektiver på hvordan vi leder prosjekter og mennesker? – Ledelse starter innenfra, men bæres ut gjennom relasjoner. I yoga handler det om å se hvert menneske slik det er, og støtte dem i å finne sine styrker. Den samme tilnærmingen gjelder i ledelse: å hjelpe medarbeidere til å forstå og bruke sine ressurser, slik at de mestrer både jobb og liv bedre. En viktig del av mitt spesialpedagogiske ståsted bygger på prinsippet mestring som mulighet. Når vi fokuserer på det som fungerer – ikke det som mangler – skaper vi utvikling, trygghet og motivasjon. Jeg ønsker å møte mennesket der det er, i sin prosess. Hjelpe dem til å finne sine styrker og bygge videre på dem. For når vi løfter frem mestring fremfor mangel, finner vi også bedre metoder – både i liv og arbeidsliv.
Foto: Marte Bjørgum
Å LYTTE SOM -lederkunst NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
“Yoga har lært meg at stillhet ikke handler om fravær av lyd, men om evnen til å lytte – til oss selv, til teamet og til helheten. Når vi leder med hjertelag, mot og menneskelighet, oppstår tillit – og det er tillit som skaper fremdrift, ikke kontroll.“
FOTO: MARTE BJØRGUM
Astrid Sundberg, kurator og initiativtaker bak Innovation Against Hate under Oslo Innovation Week 2025, viste hvordan verdibasert prosjektledelse kan skape reell samfunnseffekt selv uten budsjett eller stor organisasjon i ryggen. Med visjon, mot og samvittighet samlet hun nær hundre mennesker til en samtale om teknologi, ansvar og menneskelighet. I en tid der algoritmer former virkeligheten, utfordrer prosjektet oss til å stille de viktigste spørsmålene: Hvordan leder vi innovasjon med etisk kompass og hvordan bygger vi bærekraftige prosjekter som beskytter, ikke bare utvikler? PROSJEKTLEDELSE MED ETISK KOMPASS - Innovation Against Hate under Oslo Innovation Week NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Å lede innovasjon med etisk kompass betyr å bygge prosjekter som beskytter mennesker, ikke bare utvikler teknologi.
Astrid Sundberg| Foto: Dino Serrao - The Street Portrait Photographer
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Prosjektet som startet med et behov - for å si ifra Astrid Sundberg
Det som begynte som en idé på fritiden, uten finansiering eller team, vokste til en av de mest engasjerte sesjonene under Oslo Innovation Week med full sal av engasjement.
Innovation Against Hate samlet fagfolk, aktivister og teknologieksperter til en kveld om et tema som berører oss alle: hvordan vi håndterer hat, misbruk og skjev makt i digitale rom. For Sundberg handlet det ikke om å skape et arrangement, men et rom for refleksjon og ansvar. Med bakgrunn som leder, rådgiver og samfunnsengasjert stemme mot digitalt og kjønnsbasert hat, har Sundberg gjort prosjektledelse til et verktøy for etisk handling. Prosjektet viser hvordan mennesker kan mobilisere for endring uten formelle strukturer – når motivasjonen springer ut fra overbevisning. Dette initiativet er et eksempel på prosjektledelse drevet av formål, der verdier, ansvar og etisk refleksjon styrer både strategi og gjennomføring. Redaksjonell merknad: Denne artikkelen er skrevet for Prosjektledelse med utgangspunkt i Astrid Sundbergs artikkel “A Conversation Too Urgent to Ignore” (2025) og hennes initiativ Innovation Against Hate under Oslo Innovation Week 2025. Teksten deles med tillatelse fra forfatteren. Originalartikkelen og konseptet er utviklet og kuratert av Astrid Sundberg, kampanjarbeider mot kjønnsbasert vold og forkjemper for trygge digitale rom. Denne kan dere finne på Linkedin ved å søke opp: Innovation Against Hate, Astrid Sundberg
«Som en av tre kvinner globalt bærer jeg de stille arrene etter overgrep. Disse erfaringene har endret hvordan jeg ser verden, og hvordan makt og skjevhet skjuler seg i hverdagen – fra klasserom til styresaler. Nå har samme dynamikk migrert til digitale rom, forsterket av algoritmer og anonymitet, og rammer også barn på måter vi først nå begynner å forstå.»
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
For prosjektledere gir dette verdifull læring: endring krever samarbeid på tvers av sektorer, langsiktige strategier og tydelig ansvar. Dette er ikke prosjekter som kan fullføres med tradisjonelle tidslinjer og budsjettbegrensninger alene de krever vedvarende forankring i verdier og etiske prinsipper. Når mennesker fra ulike fagfelt samles for å løse komplekse problemer som digitalt hat, oppstår nye modeller for ledelse: prosjekter der innovasjon, etikk og sosial bærekraft er integrert. Dette er grønn verdiskaping i bredeste forstand – prosjekter som styrker både samfunn, individ og fremtidens digitale økosystem.
Involvering og samarbeid I prosjektledelse er samarbeid og involvering avgjørende for å lykkes. I Sundbergs prosjekt deltok eksperter innen teknologi, menneskerettigheter og psykologi Deres deltakelse viser hvordan prosjektledere kan mobilisere tverrfaglig kompetanse, bruke eksperter som ressurser og bygge prosjekter som kombinerer faglig tyngde med praktisk handling.
Foto: Sveinung Bråthen
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Fra systemfeil til felles - ANSVAR
DEN FØRSTE DELEN AV KVELDEN AVDEKKET HVORDAN DIGITALE PLATTFORMER OG ALGORITMER IKKE BARE FORMIDLER, MEN FORSTERKER SKJEVHETER OG DISKRIMINERING.
For prosjektledere og innovatører betyr dette at teknologisk utvikling må forstås som et samfunnsprosjekt, ikke bare et teknisk. Når verdier og etikk bygges inn i prosessene fra starten, kan prosjekter bli bærekraftige på flere nivåer – sosialt, menneskelig og økonomisk. Tallene understreker alvoret: en UN-studie fra 2024 viste at 300 millioner barn verden over hadde opplevd online seksuelle overgrep eller utnyttelse i løpet av det siste året, og forskning fra University College London viser at algoritmer aktivt forsterker misogynistisk innhold for tenåringer. FN identifiserer desimale former for teknologi- fasilitert vold, inkludert cyberstalking, deepfakes, grooming og seksuell utpressing. Rapportene fra UN Office on Crime viser en 80 % økning i CSAM-materiale siden 2019, drevet av AI-generert innhold og krypterte plattformer. Et eksempel fra Frankrike illustrerer omfanget: 72 år gamle Gisèle Pelicot ble utsatt for år med narkotika-assistert overgrep og filmet uten samtykke av sin ektemann og hans nettverk.
Alle 8 talere under økt 3, løsningsdelen, som inviterte publikum til deltakelse. Bilde: Sienna Melki
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Budskapet var tydelig: “Teknologien er ikke fienden den er -SPEILET.” DETTE GIR PROSJEKTLEDERE ET KRITISK PERSPEKTIV: TEKNOLOGI ER IKKE BARE ET VERKTØY, MEN ET SYSTEM SOM FORSTERKER STRUKTURER OG MAKTFORHOLD, OG MÅ DERFOR HÅNDTERES MED ETISK BEVISSTHET.
Alle 8 talere under økt 3, løsningsdelen, som inviterte publikum til deltakelse. Bilde: Sienna Melki Tre sentrale læringspunkter fremkom: 1.Online overgrep er systemiske, ikke personlige. 2.Teknologi speiler eksisterende skjevheter – den er ikke fienden. 3.Stillhet er medansvar – regulering, transparens og tidlig intervensjon er avgjørende.
Eksperter som Ingrid Stolpestad (Amnesty International Norway) og Bjørn Ihler (Revontulet) pekte på hvordan teknologi både speiler og forsterker eksisterende maktstrukturer. Eirik Norman Hansen, futurist og teknologioptimist, advarte om hvordan kunstig intelligens kan skalere hat og misogyni på måter som nesten er usynlige. Sofie Staal , kampanjer mot seksuell trakassering, delte sin personlige erfaring om hvordan digitale systemer både kan eksponere og viske ut sannhet. Meriam Stensholt, cybersikkerhetsekspert, illustrerte hvordan stalking og deepfake- teknologi skaper reelle traumer for mennesker.
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Diskusjonen omfattet behovet for tidlig digital opplæring i skolen, bedre polititrening og tydeligere lovverk som holder teknologiplattformer ansvarlige. For prosjektledere gir dette viktige læringspunkter: reell endring krever samarbeid på tvers av sektorer og et langsiktig engasjement som overlever applausen. Prosjekter som dette minner oss om at bærekraft ikke bare handler om klima og miljø, men også om digital trygghet, verdighet og sosial rettferdighet. Innovation Against Hate vendte fokus mot bygging av løsninger i neste segment. Denne delen, moderert av Ida Faldbakken – tidligere CEO i KatapultX og medgrunnlegger av Katapult Future Fest – tok sikte på å utforske hvordan teknologi, policy og utdanning kan brukes for å skape tryggere digitale rom. Mia Landsem, cybersikkerhetsrådgiver, forfatter og forkjemper for digital trygghet, har gjort det til sin misjon å synliggjøre de systemene som muliggjør digital vold. Hun understreket et konkret prosjektledelsesprinsipp: dersom man kan bygge komplekse datasystemer som beskytter
informasjon, bør det være mulig å bygge systemer som beskytter mennesker. Dette illustrerer hvordan målrettet analyse av risiko og ansvar i prosjekter kan omsettes til konkrete verktøy for forebygging. Hege Tokerud, grunnlegger av AIBA, jobber med teknologi som i sanntid kan identifisere og stoppe grooming og overgrep på nett. Hun viste hvordan prosjektledelse kan bruke innovasjon og teknologisk design som et etisk verktøy, der sikkerhet er integrert fra starten av prosjektet, ikke lagt til som et tillegg.
Ida Faldbakken avsluttet paneldiskusjonen med et spørsmål som belyser et grunnleggende dilemma i prosjektledelse og endringsarbeid: «Prøver vi å endre teknologien,
eller menneskene – og hvis begge, hvilket må komme først?»
Warsame Ali, psykolog, forsker og grunnlegger, fremhevet behovet for å
kombinere datadrevet innsikt med menneskelig empati. Hans perspektiv illustrerer hvordan tverrfaglige prosjekter kan bygge løsninger som balanserer teknologisk kapasitet med sosial bærekraft, særlig for ungdom i sårbare miljøer.
Dette spørsmålet er kjernen i alle komplekse prosjekter: å identifisere hvilke faktorer prosjektet kan påvirke direkte, og hvilke som krever samarbeid og kulturendring over tid.
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
BEVISST LEDELSE I PRAKSIS - og det å våge noe nytt og nyttig
Shehzad Jamil viser hvordan bevissthet, tålmodighet og nysgjerrighet kan bli drivkraften i et prosjekt som vokser gjennom verdier – ikke tempo. Han lar prosessen forme seg gjennom handling, og bygger alt fra bunnen av med en klar tanke om kvalitet, læring og etisk ansvar. Gjennom å lytte til materialet, forstå håndverket og ta modige valg underveis, viser han hvordan nysgjerrighet kan bli et ledelsesverktøy – og hvordan det å våge noe nytt også kan skape noe som virkelig betyr noe. Her møter vi prosjektledelse der mennesket, materialet og meningen henger tett sammen – og hvor verdier ikke bare styrer prosessen, men definerer resultatet.
Motet til å prøve noe nytt starter alltid med nysgjerrighet – og det er gjennom handling vi skaper verdi som varer.
Selvportrett Shehzad Jamil| Foto: Shehzad Jamil
Fra lær til læring
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
EVNEN TIL Å SE HELHETELIG
Det krever evnen til å se hele livsløpet til et prosjekt: fra idé, via produksjon og bruk, til fornyelse. I praksis innebærer dette at planlegging, læring og evaluering smelter sammen i en kontinuerlig prosess – akkurat slik Shehzad beskriver sin egen reise med skinnarbeid.
– I 2020 solgte jeg meg ut av egen gründerbedrift for å få mer tid til familien. Da jeg plutselig hadde mye tid, spurte jeg datteren min om vi kunne finne en hobby sammen – og det var hun positiv til. Hun var seks år den gangen. – Vi laget hver vår liste med tre ideer, men ble ikke enige om noe. Senere den kvelden så jeg en YouTube-video der noen lagde en nøkkelring i skinn – og det fanget interessen min. Jeg Hvordan planla du prosjektet i starten?
Foto: Shahzad Jamil
viste den til henne neste morgen. Hun sa bestemt:
Hadde du en struktur eller metode du fulgte, eller utviklet prosessen seg mer organisk underveis? – Mye av tiden gikk med til å se hvordan andre gjorde det. Læringen gikk raskere gjennom videoer enn tekst. Etter hvert jobbet jeg mest alene, men jeg har fortsatt laget en egen plass til datteren min, slik at hun kan være med når hun vil. – Når jeg utvikler et produkt i dag, tenker jeg først på funksjonalitet, deretter på minimalistisk design. Jeg bruker kun vegetabilsk garvet skinn – det er et økologisk og etisk valg for livet.
“Pappa! Det gjør vi! Du har aldri gjort det, og ikke jeg heller – vi kan lære av
hverandre og gjøre hverandre gode.”
– Det var slik læringseventyret begynte.
NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE
Milepæler, læring og mestring
“– Ikke planlegg for lenge. Lag en enkel plan og kom i gang. Læringen kommer med tiden.”
Hva har du lært om prosjektarbeid gjennom å jobbe praktisk og alene? – Risikoen er lav, men feil kan skje – særlig når man bruker sylskarpe japanske kniver! Risikoen øker når estetikk spiller en større rolle, men læring skjer gjennom erfaring.
Hvilke milepæler satte du for deg selv, og hvordan holdt du prosjektet på sporet? – Jeg satte ingen faste milepæler, jeg hadde tid og ingen frister. Etter hvert som erfaringen kom, fikk jeg kontakt med eksperter over hele verden. Uansett hvordan resultatet ble, la jeg det ut på Instagram. Det vekket interesse hos andre hobbyutøvere. Mestringen kom med øvelsen. – Man trenger ikke akkurat å lage et Gantt-diagram for å lykkes med skinnarbeid, men prinsippene gjelder like fullt. Jeg starter alltid med tidsplanlegging: idé, skisse og proof of concept. Først tester jeg designet på papir, deretter overfører jeg det til papp.
– Alt ser enkelt ut når andre gjør det, men man lærer best ved å prøve selv. Den første lommeboken jeg lagde så fin ut, men noe var galt. En mentor på Instagram veiledet meg – jeg måtte bruke tynnere tråd, bedre verktøy, og med øving ble resultatene bedre. – I dag lager jeg produkter på bestilling, men jeg hjelper også andre som vil lære skinnarbeid. Jeg har vært gjestementor for en barneskole i Karachi, samarbeidet med Norsk Husflid, og laget en egen Keffiyeh- serie. – Håndarbeid gir mange helsegevinster: bedre mental helse, redusert stress, økt mestring og konsentrasjon.
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48Made with FlippingBook - Online catalogs