Observasjon eller overvåkning? Overvåkning i slagenheter har i Norge frem til nå i hovedsak bestått av standardisert regelmessig registrering av nevrologisk funk- sjon med NIHSS-skår (National Institutes of Stroke Health Scale) og intermitterende måling av fysiologiske parametere de første 2–5 dagene etter et hjerneslag. Effektiv (men tidsavhengig) behandling for å gjenopprette hjernens sirkulasjon forutsetter kontinuerlig overvåkning av tegn knyttet til hjernens funksjon og sirkulasjon, generell sirkulasjon og respirasjon. Det er derfor nødvendig og på tide å diskutere innholdet i overvåknings- rutinene ved hjerneslag. En godt dimensjonert slagenhet bør ha kapasitet til å ta imot alle pasienter med hjerneslag som kommer til sykehuset. Noen av de akutt syke pasientene vil ha behov for kontinuerlig observasjon av bevissthet, mental og nevrologisk funksjon, sirkulasjon og respirasjon samt temperatur, blodsukker, elektrolytter og væskebalanse. I tillegg til leger og sykepleiere med god kunnskap om den akutt syke hjerne, bør slagenheten ha egne sengeplasser til disse pasientene. Noen pasienter trenger overvåkning og behandling på intensivenhet med høyere og mer spesialisert kompetanse, for eksempel hvis det skal gjøres intrakranial trykkmåling, ved monitorering etter intervensjon i hjernens kar, ved nevrokirurgisk behandling eller ved behov for generell intensivbehandling. Hvem trenger kontinuerlig overvåkning? Mer enn hver fjerde slagpasient får reperfu- sjonsbehandling med trombolyse og/eller trombektomi. Dette er effektiv behandling som samtidig stiller krav til kontinuerlig og standardisert overvåkning etter prosedyrene. En
komplikasjon ved slik behandling er hjerne- blødning. I 2020 fikk om lag 6 % av pasien- tene med trombolytisk behandling hjerne- blødning og forverring av funksjon. De fleste slike blødninger oppstår innen 12 timer etter trombolyse. Innlagte pasienter som ikke har fått reperfu- sjonsbehandling, kan brått få endringer i hjernefunksjonen, med funksjonstap og indikasjon for trombolytisk behandling. Ustabile pasienter har i tillegg spesielt behov for å opprettholde optimalt blodtrykk, sirkula- sjon og respirasjon. Ny kunnskap om betydningen av god blod- trykkskontroll for å hindre komplikasjoner har gitt økt fokus på tettere blodtrykksmonitore- ring. Hjernens blodsirkulasjon kan overvåkes ved gjentatte ultralydundersøkelser, slik at man f.eks. kan observere om det tilkommer reperfusjon etter intravenøs trombolyse eller om det skulle oppstå reokklusjon av et åpnet kar. Hjerterarytmier som atrieflimmer er vanlig i akuttfasen og kan ses hos ca. 10 %. Atrieflimmer med rask hjertefrekvens kan ha uheldig innvirkning på hjernesirkulasjonen. Infarkt i noen områder av hjernen, f.eks. venstre insula-region, gir økt risiko for hjerte- arytmier, og pasienter med slike infarkter bør ha kontinuerlig hjerterytmeovervåkning gjennom noen døgn. Graden av nødvendig overvåkning bør vurderes ved innleggelsen, basert på kriterier relatert til slagets alvorlighetsgrad og poten sielle intervensjoner. Svelgevansker ses hos 42–67 % og gir fare for aspirasjon. Pneumoni er en av de viktigste årsakene til dårlig prognose etter et hjerne- slag. Redusert bevissthet eller pareser i respi- rasjons- og svelgemuskulatur gir også økt fare for akutte respirasjonsvansker som følge av ansamling av spytt og slimdannelse i svelget.
▶
11
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
Made with FlippingBook Annual report maker