Å leve med slag i ung alder
TEKST OG FOTO: Veslemøy Kvande
studieverv ved siden av studiene og et aktivt liv på siden. Nå er jeg 29 år, hjemløs i Norge, går på arbeidsavklaringspenger og studiene de er satt på vent på uviss tid. Utskrivningsprosessen fra Ullevål sykehus var enkel. Jeg ble kastet rett ut i det, og siden jeg er «ung» ville jeg være god som ny etter tre måneder, ifølge overlegen. Nå har det gått over to år siden hjerneslaget, og jeg er virkelig ikke «god som ny». De symptomene som begrenser meg mest i hverdagen er fatiguen, hodepinen, lyd- og lyssensitiviteten, og svimmelheten (vertigo). Fatiguen gir også enda flere symptomer, jo sterkere den blir. Det som holder symptomene mine i sjakk nå, er å ligge i en seng i et mørkt rom, dag ut og dag inn. Da blir jeg «fysisk» bedre, men sjelen min visner. For de viktige aktivitetene jeg gjorde før, og som definerte meg, er nå det som gjør meg syk.
J eg ble spurt om å skrive et innlegg for «Hjernecella» om det å være ung slagram- met etter jeg hadde et «offentlig sammen- brudd» våren 2023. Dette hendte under et foredrag holdt av en nevropsykolog fra Sunnaas sykehus. På en powerpoint-slide, stod det «Hva er viktig for deg?». Jeg scannet gjennom hver enkelte ting i livet mitt som var viktig for meg og satt egentlig igjen med følelsen av at de viktige tingene får jeg ikke gjort lengre. Uansett om det er stort eller smått så er det tapt, jeg sitter igjen med en enorm sorg. Sorg over tapet av det livet jeg en gang hadde. Da jeg fikk slag, ble livet mitt snudd på hodet. Med ervervet hodeskade har jeg virkelig fått kjent på kroppen hva en livsendring egentlig betyr. Jeg var 26 år gammel, student i utlan- det, var av den livsglade typen med flere
16
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
Made with FlippingBook Annual report maker