Her ønsker jeg ikke å snakke om det medisin- ske, kliniske eller politiske. Jeg kunne gjerne ha skrevet kronikk på kronikk om alt av man- gler og forbedringspotensialer i det norske helsevesenet. Det jeg heller vil snakke om er de tingene som var og er viktige for meg som ung voksen og som brått forsvant med hjerneslaget, og hvor stor avstand det er fra før og nå, og hvor dårlig forberedt hjelpe apparatet har vært på nettopp dette. Før hjerneslaget elsket jeg å gå på konserter, festivaler, en god fest, løpe, klatre, hesterid- ning, gå toppturer og ikke minst danse! Det er feil å si elsket, for jeg elsker fortsatt de tin- gene, men med senskader etter et hjerneslag, får jeg det ikke til. Det har tatt godt over et år før jeg har begynt å nærme meg en av aktivi- tetene - nemlig ridning i terapeutisk format. Venner og familie er utrolig viktig for meg, og jeg ønsker å være en god venn. Vennskapene står der fortsatt, men jeg merker at det er en ubalanse. Jeg trenger dem mer, og de må gi meg mer enn hva jeg kan gi tilbake. Jeg har vært så heldig at jeg har mange venner rundt meg og blir invitert til ting. Jeg vet at det ikke er en selvfølge å bli invitert, men jeg må også si nei, og jeg er så drittlei av å si nei hele tiden, og si nei til store begivenheter som «skjer kun en gang i livet» – som utdrikningslag eller uteksaminering av medstudentene mine i utlandet osv. Tingen er også det, når det går år etter år hvor der man 90% av tiden sier nei, da kommer invitasjonene litt sjeldnere. I tillegg så blir det til at man deler færre opplevelser, og merker at det ikke styrker vennskapsbåndene. Uansett, så er jeg er så takknemlig og heldig som har de vennene jeg har, de tar meg alltid på alvor, lytter og til rettelegger for meg. Der er jeg utrolig heldig.
å både reise og oppleve. Selvfølgelig har det alltid vært to ytre faktorer som har begrenset meg, slik det begrenser de fleste her i verden, nemlig tid og penger. Tid og penger er to eksterne faktorer, noe man kan gjøre noe med (til en viss grad). Tid, det er snakk om prioriteringer – er det viktig nok for en, får man det til. Som student er man jo lutfattig, så penger er en begrensing i hverdagen, men man kan jobbe på sommeren, spare, og hoppe over en middag eller to, det ordner seg. Når man er ung så har man en helt annen
Andre ting som er viktig for meg er frihet, frihet til å gjøre det jeg vil og ha muligheten til
▶
17
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
Made with FlippingBook Annual report maker