Lymfekreftbladet 3/2017

med eller uten stråling. Tilbake- fall behandles oftest med cellegift pluss HMAS. Etter et eventuelt nytt tilbakefall, er behandlingen Brentuximab Vedotin som har en hale med cellegift. 75% har god, langvarig effekt av denne be- handlingen. Man forsøker å flytte behandling som har vist seg å virke, immunceller inne i en kreftcelle, men et protein, PDI, beroliger disse med ”slapp av, in- gen fare”. Det forskes på å utvikle PDI-hemmere som kan stanse kommunikasjonen mellom PDI og immuncellene. For follikulær lymfom forskes det på andre hemmere. CAR-T er en levende medisin som gir nytt håp, men den har bivirkninger. Man henter ut T- lenger fram i be- handlingslinjen. Ofte finnes det

På 1970-tallet førte forskning på hvite blodlegemer og immunsys- temet til et gjennombrudd, og fra omkring år 2000 ble antistoffet Rituximab introdusert i behand- lingen, kombinert med cellegift. Stoffet kjenner igjen virus og bakterier, og fester seg på dem,

slik at andre celler dreper dem. Alle B-celler har mo- lekylet CD20 som trengs for at anti- stoffet skal feste seg. Antistoffet skiller ikke mel- lom syke og friske celler, det gjør hel- ler ikke immun-

cellene som går til angrep, de dre- per alle. Bruken av Rituximab har doblet overlevelsen for pasienter med B-celle lymfom. For T-celler har man prøvd et annet antistoff som har vist seg å føre til mye immunsvikt. Det er farligere å ta bort T-cellene enn B-cellene. Når det gjelder Hodgkins lym- fom, kurerer ABVD de fleste -

 21

LYMFEKREFTBLADET 3 / 2 0 1 7

Made with FlippingBook - Online Brochure Maker