være på vei, hvorav mindre enn 2000 er kreftmedisiner, og vi får et inntrykk av utfordringen som venter på helsesystemet. Det kyniske spørsmålet som ble problematisert er om hver borger og samfunnet som sådan, vil opp- nå nok «vunnede leveår» og ikke minst nok «kvalitetsjusterte le- veår» (livskvalitet) som gjengjeld for de store pengesummene som brukes på forskning, produksjon av medisiner og behandling. Fra en økonoms synspunkt er kreft (og andre sykdommer) en cock- tail av «produksjonstap» (sykeda- ger) og kostnader for sykehus og til medisiner. Når alt kommer til alt, mens vi er begeistret over de store innovasjonene innen kreft- behandling, er det også det al- ler viktigste spørsmålet om hva samfunnet har råd til. Ifølge Erik Magnus Sæther er det ingen tvil om at det er et stort og stadig økende gap mellom de ressursene som samfunnet trenger for hel- setjenester, og hva som faktisk vil være tilgjengelig.
har større forventninger til hva samfunnet kan tilby dem. Dette er mennesker som har gode liv, som søker etter kunnskap, og som ikke er fornøyd med å spille an- drefiolin. Fra synspunktet til en pasientsatsingsgruppe er det en gunstig situasjon, der samfunnet har flere og flere potensielle med- lemmer, mente Levinsen. Entusiasme og utfordringer Etter dette endret Marianne Le- vinsen fokuset til økonomi og til tilgang på nye og bedre behand- linger, og de økonomiske utfor- dringene som disse medfører. Erik Magnus Sæther uttalte at antall personer som har en kreft- diagnose, både sunne og syke, har økt betydelig i de siste 20 årene. Dette skyldes først og fremst at vi lever lenger, men også at vi har blitt langt bedre til å behandle mennesker, og derfor lever mange mennesker lengre, eller de lever med kronisk sykdom. I tillegg er faktumet at det i dag er mer enn 7000 nye behandlinger anslått å
35
LYMFEKREFTBLADET 3 / 2 0 1 7
Made with FlippingBook - Online Brochure Maker