Prosjektledelse 1/2025

NORSK FORENING FOR

PROSJEKTLEDELSE UTGAVE 1

20 25

-SELVLEDELSE OG SUKSESS TOPPFOLKETS BESTE RÅD OM PROSJEKTLEDELSE KRAFTEN I INDRE UTVIKLING - MED SILJE PEDERSEN

LEDERINNSIKT: HEDDA KISE LEDEROPPSKRIFTER, DYBDE OG REFLEKSJON

www.prosjektledelse.org

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Norsk forening for prosjektledelse

Medlem av: I nternational Project Management Association (IPMA) NORDNET Frivillighet Norge Neste utgave av bladet: Kommer 18. September 2025 Frist for materiale: 27. august 2025 Kontakt redaksjonen: post@prosjektledelse.org/ annam@prosjektledelse.org

Redaktør Annam Chaudhry annam@prosjektledelse.org Styrleder Anne Kristine Næss Forsidebilde Bilde av: Silje Pedersen Foto: Sara Johanessen Forretningsfører Elin Maria Lilloe-Wall elin.wall@orgservice.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Forening for Prosjektledelse (NFP) Wergelandsveien 1-3, 0167 OSLO Telefon: 22 12 07 47 E-post: post@prosjektledelse.org www.prosjektledelse.org Org. nr. 897616742 VIPPS: 13791 Bank: 1506.21.83397

Om Norsk forening for prosjektledelse

I redaksjonen til Norsk Forening for Prosjektledelse jobber vi kontinuerlig med å levere innsiktsfullt og relevant innhold som speiler de nyeste trendene og beste praksisene innen prosjektledelse. Gjennom artikler, intervjuer og casestudier deler vi erfaringer fra erfarne prosjektledere og eksperter, og gir leserne verktøy og kunnskap for å håndtere utfordringer i komplekse prosjekter. Vårt mål er å inspirere til handling, fremme samhandling på tvers av fagområder og styrke kompetansen til prosjektledere på alle nivåer. Redaksjonen arbeider målrettet for å bygge et sterkt faglig fellesskap hvor alle kan finne verdifulle ressurser og ideer til å lykkes i sine prosjekter. Ønsker du å bidra så meld gjerne i fra til annam@prosjektledelse.org

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Nyheter fra IPMA 34th IPMA world congress: Shaping the future of project management Whether you’re an experienced leader, a researcher, or an emerging talent – this congress will expand your perspective and connect you with a global network of peers and pioneers. Join us in Berlin and shape the future of project management! From 17 to 19 September 2025, Berlin will host the 34th IPMA World Congress – bringing together around 1,000 project professionals from up to 70 countries. The event explores what’s driving change in project management – from global trends to hands-on solutions for tomorrow’s projects.

Keynotes, fireside chats, interviews, and presentations from global experts. Two dedicated tracks: the academic stream and the practitioner stream. A strong mix of theory, best practices, and bold visions for the future of the profession

Highlights from the programme include:

Artificial intelligence in project management – from real-world applications and leadership challenges to ethical questions and emerging capabilities Digital transformation – how leading companies are rethinking project work The evolving role of PMOs – and their impact on strategy, governance, and portfolio success Leadership and collaboration – in hybrid, agile, and culturally diverse teams …and many other topics that matter to the future of project management. Whether you’re looking to strengthen your market position, launch a new solution, or engage directly with the global project management community – our sponsorship packages offer the perfect platform. Find out more on our website and choose the package that best suits your goals.

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

LES OM

Redaktørens innlegg: Lederhjørnet Annam Chaudhry

Kronikk: Når prosjektlederen våger å være seg selv

7 8 16 18 22

Forsker Håkon Njøtsen

Hedda Kise Lederoppskrifter: I dybden av psykologisk trygghet

Kjetil Krogstad En ny form for ledelse

Silje Pedersen Stil med styrke

Mona Hellund

Kraftfull endringsledelse

Karense Foslien Påfuglkonferansen

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

LES OM

30 34 36 40 44 47 50 51 52

Silma Lange Ledelse; Når verden står for prøve

Marte A. Hansen Å lede med mennesker i sentrum

Hauk Are Fjeld Mot i morgendagens ledelse

Kjartan Bjørkvold Add a short teaser paragraph here

Mara Lehmann Forankring og fremtid i blikket

Geena Hvidsten Indre styring og ytre gjennomslag

Inspirasjonshjørnet Prosjekter som inspirerer: Camilla Bache Mathiesen

Styret vokser Marta Radwanske fra ECIT blir med i styret

Viktige begivenheter Om Action-uka 2025

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

LEDELSE I USIKRE TIDER HANDLER IKKE OM Å FINNE ALLE SVARENE, MEN OM Å STILLE DE RETTE SPØRSMÅLENE OG HA MOTET TIL Å HANDLE PÅ DEM. OFTE FINNER VI SVARET VED Å SE INNOVER I OSS SELV.

Lederhjørnet: Redaktørens innlegg Annam Chaudhry Kjære leser, Velkommen til en ny utgave av NFPs digitale magasin – en utgave som speiler et år preget av endring, høyt tempo og viktige spørsmål om hvem vi er som ledere, og hvor vi er på vei. Vi er allerede midt i 2025, og det føles som om tiden beveger seg raskere enn noensinne. Kunstig intelligens endrer hvordan vi arbeider. Organisasjoner omstruktureres. Samfunnet stiller nye krav til ledelse og verdiskaping. Midt i dette landskapet står vi som prosjektledere og spør oss selv: Hvordan leder vi i en tid der kartene stadig må tegnes på nytt? Denne utgaven utforsker nettopp disse spørsmålene. For prosjektledelse i dag handler ikke bare om metoder og verktøy – det handler om selvledelse, empati, kreativitet og evnen til å skape trygghet i usikkerhet. Mange kjenner på presset: flere prosjekter, høyere hastighet og økt kompleksitet. Det kan være fristende å ta snarveier for å få alt til å gå opp. Men vi må våge å spørre: Er det god ledelse - og hvilken fremtid bygger vi med det? I denne utgaven får du møte banebrytende stemmer, fremtidens ledere og fagpersoner med innsikt, visjon og erfaring. De deler refleksjoner, historier og perspektiver som kan inspirere – både faglig og personlig. Norsk Forening for Prosjektledelse (NFP) har i dag en viktigere rolle enn noensinne. Vi skal ikke bare følge utviklingen – vi skal være med på å forme den. Vi tror på prosjektledelse som en samfunnskraft, og på verdien av kunnskapsdeling, samarbeid og tydelig kommunikasjon på tvers av sektorer og fagmiljøer. Dette magasinet er et bidrag til akkurat det, en plattform for innsikt, inspirasjon og nye retninger. Takk for at du leser – og for at du er med oss på reisen videre.

Ansvarlig redaktør

NÅR PROSJEKTLEDEREN VÅGER Å VÆRE SEG SELV NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Av: Håkon Njøten Forfatter og forsker innen selvledelse

Håkon Njøten er forsker innen selvledelse og forfatter av den akademiske boken Mening og mestring i arbeidslivet (Gyldendal, 2025). Han underviser ved Høyskolen Kristiania og kombinerer forskning med praksiser som refleksjon og meditasjon. Njøten er særlig opptatt av autentisk ledelse og indre motivasjon i arbeidslivet.

I en tid preget av økt kompleksitet og raske endringer, stilles det stadig høyere krav til prosjektledere. De skal ikke bare håndtere interessenter og tidsfrister, men også egne reaksjoner og beslutninger under press. Her blir selvledelse en avgjørende kompetanse. Selvledelse handler om å bevisst styre egne tanker, følelser og handlinger for å nå personlige og profesjonelle mål – med andre ord: å sette mål med hensikt, og handle i tråd med dem. Man kan si at sunn selvledelse starter med å formulere egne ledermål. Still deg spørsmålet: «Hvilken leder trenger teamet mitt at jeg er – og hvem er jeg, egentlig?» Ikke streb etter å kopiere en ideell ledertype fra en lærebok. Finn heller tilbake til din egen stil. En lederrolle må bygge på dine dypeste verdier, ikke andres forventninger. Som Elizabeth Gilbert så klokt sier: «Det er bedre å leve sitt eget liv ufullkomment enn å etterligne andres liv til perfeksjon.» Dette krever en god dose selvinnsikt. Det sier seg selv – man kan ikke forbedre noe man ikke forstår.

Å lede autentisk krever videre høy grad av bevissthet. Du må møte hver situasjon med et våkent sinn, ikke på autopilot. Når du har “lyset skrudd på” og slik velger deg selv, igjen og igjen, styrker du både selvrespekt og gjennomslagskraft. Som Simon Sinek sier: Når du kjenner ditt eget «hvorfor», vil du øke selverd og også inspirere andre til å følge deg. Men det krever mot. Å være sårbar og stå støtt i egen uperfekthet er krevende – men det er også selve kjernen i ekte ledelse. Brené Brown minner oss på at sårbarhet ikke er svakhet, men styrke som bygger tillit og trygghet i teamet. Forskning viser at slik genuin selvledelse påvirker både prestasjon, samspill og prosjektresultater. Den prosjektlederen som leder seg selv godt, går som fanebærer og skaper en kultur for ansvarlighet, innovasjon og kvalitet. Verktøy som refleksjon, journaling, mindfulness og tilbakemeldinger kan hjelpe deg å bli mer bevisst – også når presset er størst. I en verden der endring er den nye normalen, er selvledelse ikke et valg. Det er en nødvendighet for prosjektledere som vil lykkes.

Hedda Kise er kjent som en tydelig og varm formidler på TV-skjermen – men hun har også markert seg som en sterk stemme innen moderne lederskap. Med bakgrunn fra komplekse TV-produksjoner i NRK og TV 2 og personlig innsikt fra krevende livserfaringer, har hun erfart hvor avgjørende psykologisk trygghet, tydelig retning og ekte mening er – både i prosjekter og i livet. Som en av forfatterne bak den anerkjente boken Lederoppskrifter brenner hun for å gi ledere konkrete verktøy til å stå støtt i det uforutsigbare. – Når vi skaper mening og trygghet i teamet, leverer vi ikke bare bedre. Vi tåler også mer, sier Kise i dette intervjuet med Norsk Forening for Prosjektledelse. LEDEROPPSKRIFTER - i dybden av psykologisk trygghet med Hedda Kise NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

– Når målet føles meningsfylt, blir vi mer motiverte, mer løsningsorienterte og får større utholdenhet – selv når vi må ta omveier.

Bilde Annam Chaudhry | I dybden med Hedda Kise

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Foto: Annam Chaudhry | I dybden med Hedda Kise

livet man faktisk har, og å finne en god vei videre. Like viktig som å ha et tydelig «hvorfor», er det å skape psykologisk trygghet rundt seg. Å være en god leder handler om å stå støtt i usikkerheten og være åpen om feilene vi gjør underveis, slik at vi kan lære av dem – samtidig som du må inspirere andre til å holde motet oppe, eller gi gass når det trengs. Også når alt ikke går etter planen. Det mange ikke tenker på, er at dette er minst like viktig når du er pasient, pårørende eller befinner deg i en krevende livssituasjon. Vi trenger psykologisk trygghet for å kunne bidra positivt til egen behandling og i møtet med helsevesenet – men det gjør også leger og sykepleiere. Som pårørende og pasient har jeg erfart at når jeg tar ansvar for å bidra til at helsepersonell føler seg psykologisk trygge, yter de også bedre. Men det er ekstremt krevende å skulle forholde seg til dette når man selv er syk – så alle burde egentlig hatt med seg en prosjektleder i møtet med helsevesenet!

- Begge deler har lært meg hvor viktig det er å ha et klart «hvorfor» – noe som skaper mening i det vi gjør. Når målet føles meningsfylt, blir vi mer motiverte, mer løsningsorienterte og får større utholdenhet – selv når vi må ta omveier. I TV-produksjon kan det meningsfylte handle om å være en vaktbikkje i samfunnet som avslører kritikkverdige forhold, om å øke kunnskapen hos seerne ved å formidle den på en måte som gjør at folk både vil og evner å ta den til seg, om å bygge broer mellom mennesker ved å øke forståelsen for hverandre – eller rett og slett om å skape godfølelse. Det er meningsfylt å kunne gi folk en real «time-out» fra en hektisk og krevende hverdag. I krevende livssituasjoner handler det i enda større grad om å hente noe positivt ut av det negative som skjer – å finne mening i det Du har ledet komplekse TV- produksjoner i NRK og TV2 og stått i krevende livserfaringer – hva har disse ulike arenaene lært deg om å holde retning og motivasjon i prosjekter som strekker seg over tid?

– Hvis du ikke bygger psykologisk trygghet, vil det bite deg i halen. TRYGGHET FØRST NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

“Hvis du ikke bygger psykologisk trygghet, vil det bite deg i halen. Gjør du det, vil teamet blomstre .”

- Jeg har gått i den klassiske fellen å hoppe bukk over relasjonsbygging i starten av et prosjekt, fordi jeg har tenkt at vi ikke har tid, eller at prosjektet er så kortvarig at det ikke er verdt det. Jeg har også gjort den feilen å tro at det ikke gjør så mye om én eller to i teamet føler seg utrygge, så lenge flertallet gjør det. Min erfaring er at de fleste ledere overvurderer graden av psykologisk trygghet i teamene sine – det viser seg ofte å være langt lavere når jeg gjennomfører en psykologisk trygghetsmåling. Min erfaring er også at du alltid må sette av tid til å bygge psykologisk trygghet. Lar du være, vil det bite deg i halen. Gjør du det riktig, vil teamet levere mer effektivt. Lag en «teamoppskrift» i fellesskap, som dere jevnlig tar frem i egne møter for å evaluere samarbeidet og justere kursen sammen. Skap en felles forståelse av hva en psykologisk trygg kultur faktisk er – og hvorfor det er så viktig. For det finnes mange misforståelser, og vi bærer alle på en ryggsekk. Lag tydelige kanaler for innspill og tilbakemeldinger, og vær rask med å svare. Fortell hvordan innspillet blir håndtert og når folk kan forvente et svar. Hvordan bygger man psykologisk trygghet i team der tempoet er høyt og rammene stadig endrer seg? Hva har fungert for deg – og hva ville du gjort annerledes i dag?

foto: Annam Chaudhry

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

‘’For å være relevant som leder, må man jevnlig reflektere over eget lederskap og utvikle seg som leder’’

foto: Annam Chaudhry

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Slå ned på atferd som skaper utrygghet i teamet. Hvis ikke, risikerer du at folk havner i angstsonen. Men det aller viktigste er at du som leder er en god rollemodell. Sørg for at alle får snakke minst like mye som deg, og vær modig nok til å vise sårbarhet og si hva du egentlig mener. Jeg er også helt enig i rådet som tidligere statsminister Erna Solberg gir i boken Lederoppskrifter: Se an folk før du ordlegger deg. Noen foretrekker ærlige og direkte tilbakemeldinger, mens andre trenger ros først. Hennes erfaring er at de som fremstår som tøffe og brautende, ofte er de som tåler minst. Det stemmer i aller høyeste grad med min erfaring også.

- Du må kjenne planen så godt at når det skjer feil under «direktesending», skapes det nye veier – men du mister ikke retningen. Det er nettopp i det uventede at engasjement og utvikling ofte oppstår, men bare hvis fundamentet er på plass. Struktur gir trygghet, og trygghet gir kreativitet til å komme opp med nye idéer. For å balansere behovet for spontanitet og kreativitet med behovet for struktur og rammer, er det særlig fire ting jeg opplever som nyttige: En god plan er som manuset til et godt foredrag eller TV-program – du må kjenne det så godt at du tør å gi slipp på det og gi rom for det uforutsigbare og nyskapende som oppstår i samspillet mellom mennesker.

Tydelige og meningsfulle mål og rammer fra start.

Egne workshops i perspektivtaking, der teamet trener på å ta ulike perspektiver på tvers av fag og roller – og idéverksted hvor det ikke er lov å drepe en eneste idé. Elisabeth Andvik, som underviser ved Handelshøyskolen BI, Universitetet i Bergen og University of Queensland i Australia, er en av medforfatterne til boken Lederoppskrifter. Hun anbefaler både perspektivtaking-puslespill og at tverrfaglige team øver på å «tråkke i andres blomsterbed» – ved å skape en arena for eksperimentering gjennom rollespill, simulering og hospitering som får frem både likheter og ulikheter i verdier og arbeidsformer. I boken forteller hun konkret hvordan. Sekundering i forhold til hvor vi ligger an i løypa, slik at det aldri er tvil om tidsplanen og når ting må være klart.

“STRUKTUR GIR TRYGGHET, OG TRYGGHET GIR KREATIVITET TIL Å KOMME OPP MED NYE IDÉER”, SIER HEDDA KISE. 14 Hvis noen begynner å diskutere noe som ikke passer inn i agendaen og det ikke er tid til det, takker jeg for innspillet, viser at jeg skriver det opp, og sier at jeg etter møtet vil komme med forslag til når og hvordan vi kan ta det videre. foto: Annam Chaudhry

DET FINNES IKKE ÉN FASIT NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

- Et av de viktigste prinsippene i Lederoppskrifter er at det ikke finnes én oppskrift eller én fasit på ledelse – det finnes flere. For ledere i prosjekter handler det om å vite hva som er beste praksis i ulike situasjoner. Vi har laget et oppslagsverk med beste praksis fra forskningen og praktiske råd fra suksessrike ledere, som du kan bruke igjen og igjen – enten det gjelder ledelse av oppgaver, relasjoner, endring eller å lede deg selv som leder. Et annet viktig prinsipp er å utvikle selvinnsikt som leder. Konsernleder Benedicte Schilbred Fasmer i Telenor sier i boken at for å være relevant som leder, må man jevnlig reflektere over eget lederskap og utvikle seg som leder – og hun forteller helt konkret hvordan hun gjør det. For det er krevende å være leder i dag. Du må håndtere uforutsigbarhet, usikkerhet, kompleksitet og tvetydighet – og det kan være ekstra utfordrende i prosjektbaserte, tverrfaglige team. Ordene du bruker, kan for eksempel bli enda viktigere, fordi du kommuniserer med personer med ulik fagbakgrunn og terminologi. I boken har jeg skrevet om hvordan du bør kommunisere for å skape optimisme og engasjement – noe jeg tror er særlig relevant. Det handler vel så mye om kroppsspråk, øyekontakt og historiefortelling som om hvilke ord du velger å bruke. Det er også et kapittel om hvordan du kan påvirke mer effektivt via kamera og skjerm – noe jeg er overbevist

Foto: Annam Chaudhry | I dybden med Hedda Kise

DU MÅ FORTJENE TILLIT FOR Å BLI LYTTET TIL – OG FOR Å FÅ TILLIT, MÅ DU VISE AT DU VIRKELIG LYTTER. eget kapittel i boken, skrevet av Bård Fyhn, Norges eneste med doktorgrad i psykologisk trygghet. I tverrfaglige prosjekter er det spesielt viktig å skape trygghet og bygge bro mellom ulike perspektiver. Du må fortjene tillit for å bli lyttet til – og for å få tillit, må du vise at du virkelig lytter. Vi trenger ledere som lytter mer enn de snakker. Å legge til rette for utvikling av psykologisk trygghet er kanskje det temaet flest kapitler berører – på ulike måter. Det har også fått et helt For å sikre at samarbeid ikke bare blir noe man sier man ønsker, er det avgjørende at ledere bruker tid og ressurser på å bygge bro mellom ulike fagfelt. Forskning viser at ledere ofte feiltolker årsakene til utfordringer i samarbeidet, og det fører til at det iverksettes feil tiltak.

om kan gjøre en stor forskjell for fremtidsrettede prosjektledere.

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

- Et av de viktigste prinsippene i Lederoppskrifter er at det ikke finnes én oppskrift eller én fasit på ledelse – det finnes flere. For ledere i prosjekter handler det om å vite hva som er beste praksis i ulike situasjoner. Vi har laget et oppslagsverk med beste praksis fra forskningen og praktiske råd fra suksessrike ledere, som du kan bruke igjen og igjen – enten det gjelder ledelse av oppgaver, relasjoner, endring eller å lede deg selv som leder. ansvaret, mulighetene og begrensningene til de ulike fagpersonene, men også legge til rette for at fagpersonene har denne forståelsen seg imellom. ROLLEFORSTÅELSE OG RESPEKT ER NOE AV DET VIKTIGSTE FOR LEDERE - i prosjektbaserte, tverrfaglige miljøer. Ikke bare må du som leder ha forståelse for – og vise forståelse for – Benedicte Schilbred Fasmer i Telenor sier i boken at for å være relevant som leder, må man jevnlig reflektere over eget lederskap og utvikle seg som leder – og hun forteller helt konkret hvordan hun gjør det. For det er krevende å være leder i dag. Du må håndtere uforutsigbarhet, usikkerhet, kompleksitet og tvetydighet – og det kan være ekstra utfordrende i prosjektbaserte, tverrfaglige team. Ordene du bruker, kan for eksempel bli enda viktigere, fordi du kommuniserer med personer med ulik fagbakgrunn og terminologi. Et annet viktig prinsipp er å utvikle selvinnsikt som leder. Konsernleder

“DET ER VIKTIG Å SIKRE AT FOLK ER TRYGGE NOK TIL Å KUNNE REFLEKTERE KRITISK OVER HVORDAN TING GJØRES, OG AT MAN HAR ET VEKSTORIENTERT TANKESETT. MEN DET KREVER AT MAN FORSTÅR HVERANDRE OG KOMMUNISERER MED RESPEKT.”

Foto: Annam Chaudhry | I dybden med Hedda Kise

- Å legge til rette for utvikling av psykologisk trygghet er kanskje det temaet flest kapitler berører – på ulike måter. Det har også fått et helt eget kapittel i boken, skrevet av Bård Fyhn, Norges eneste med doktorgrad i psykologisk trygghet. I tverrfaglige prosjekter er det spesielt viktig å skape trygghet og bygge bro mellom ulike perspektiver. historiefortelling som om hvilke ord du velger å bruke. Det er også et kapittel om hvordan du kan påvirke mer effektivt via kamera og skjerm – noe jeg er overbevist om kan gjøre en stor forskjell for fremtidsrettede prosjektledere. I boken har jeg skrevet om hvordan du bør kommunisere for å skape optimisme og engasjement – noe jeg tror er særlig relevant. Det handler vel så mye om kroppsspråk, øyekontakt og NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Du må fortjene tillit for å bli lyttet til – og for å få tillit, må du vise at du virkelig lytter. Vi trenger ledere som lytter mer enn de snakker. For å sikre at samarbeid ikke bare blir noe man sier man ønsker, er det avgjørende at ledere bruker tid og ressurser på å bygge bro mellom ulike fagfelt. Forskning viser at ledere ofte feiltolker årsakene til utfordringer i samarbeidet, og det fører til at det iverksettes feil tiltak. Jeg tror at rolleforståelse og respekt for hverandres roller er noe av det viktigste for ledere i prosjektbaserte, tverrfaglige miljøer. Ikke bare må du som leder ha forståelse for – og vise forståelse for – ansvaret, mulighetene og begrensningene til de ulike fagpersonene, men også legge til rette for at fagpersonene har denne forståelsen seg imellom. Det er viktig å sikre at folk er trygge nok til å kunne reflektere kritisk over hvordan ting gjøres, og at man har et vekstorientert tankesett. Men det krever at man forstår hverandre og kommuniserer med respekt.

“DU MÅ FORTJENE TILLIT FOR Å BLI LYTTET TIL – OG FOR Å FÅ TILLIT, MÅ DU VISE AT DU VIRKELIG LYTTER.”

Foto: Annam Chaudhry | I dybden med Hedda Kise

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Kjetil Krogstad tar prosjektledelse på alvor – og han gjør det på sin helt egen måte. Med humor, bevegelse og dyp tilstedeværelse utfordrer han tradisjonelle forestillinger om lederskap. For Kjetil handler ledelse om mer enn mål og metoder – det handler om mennesker, mot og mening. Han viser at lekenhet og profesjonalitet kan gå hånd i hånd – og er med på å lede Norge i en ny retning for hvordan vi tenker samarbeid, kultur og utvikling i prosjekter. LEDELSE - i ny retning

“Det er de teamene som har det gøy, blir synlig, får bedre arbeidsmiljø, skaper vekst og gjør arbeidsplassen og livet til de som jobber der - bedre”

Kjetil Krogstad | Bilde fra TEDx - Mona Hauglid

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Bilde fra TEDx Arendal | Birgit Fostervold

- Jeg er et prosjekt i konstant utvikling. Og prosjektet og merkevaren kan ta akkurat den veien og vinklingen som skulle passe, uten lange omveier. Jeg bygger jo en merkevare gjennom lekenhet, ærlighet og mot til å vise hele mennesket. Mange på sosiale medier viser bare det flotte herlige, jeg forsøker å vise alle sidene. Bare det at hvis jeg faller i en video - er det nok den som blir brukt. 80% er bra nok. Jeg tenker som en prosjektleder når jeg jobber med innhold, foredrag eller samarbeid. Selv gjør jeg alt fra strategi, planlegging, filming, storytelling, klipping, publisering osv. Det drodles alltid med fotograf og manager for å få andres input slik at jeg sikrer andre tanker og måter folk kan oppfatte det jeg gjør på. Svært ofte tenker jeg på hva målet er, og må ofte ta opp "hva var verdiene igjen"? Hvordan kan jeg levere verdi som både engasjerer og skaper effekt – samtidig som det føles ekte? For går jeg utenfor dem, skaper jeg et prosjekt som ikke er ekte og meg. Hvordan ser du på deg selv som et "prosjekt", og hvordan bruker du denne tilnærmingen for å utvikle din egen merkevare og kredibilitet i prosjekter? Hva er de viktigste ledelsesferdighetene som dagens prosjektledere bør utvikle for å skape et inkluderende og inspirerende arbeidsmiljø, og hvordan kan humor spille en rolle i dette? - Trygghet! Nysgjerrighet! Og evnen til å gi andre plass, lytte til hverandre, til og med de som irriterer deg! Og så humor og lekenhet. La folk være seg selv, få personligheten frem. Humor senker skuldre , bygger broer og gjør rommet trygt nok til å tørre å feile. Vi må tørre å være hele oss, både faglig og med glimt i øyet. En leder må ikke være autoritær "fordi det forventes", vi lever ikke på 50-tallet.

- Bevegelse og moroheter skaper kreativitet. Jeg har sett det gang på gang! Et team som tør å slå seg løs sammen, utforske, le, leke og som tør å utfordre hverandre (må ikke være dans), stole på hverandre og skape magi sammen. Det er de teamene som har det gøy, blir synlig, får bedre arbeidsmiljø, skaper vekst og gjør arbeidsplassen og livet til de som jobber der - bedre. Dans og lekenhet er min greie for tilstedeværelse, trygghet og samspill. Når vi danser, løsner vi opp (kontrollen) og det er da magien kan skje. Den overføres direkte til arbeidshverdagen og arbeidsmiljøet. Det betyr ikke at man skal danse og leke hele arbeidsdagen, det finnes en balanse, men poenget er å leke mer i hverdagen, ikke vær så særiøse. Hvordan kan ledere bruke kreativitet og bevegelse (som dans) til å styrke teamarbeid, bygge tillit og fremme samarbeid på tvers av ulike prosjektmiljøer? Hvordan ser du på utviklingen av en "ny" lederstil der underholdning, humor og kreativitet blir viktige verktøy for å engasjere og lede team i utfordrende prosjekter? - Jeg tenker utviklingen sier at du skal være deg selv! Ikke den selskapet eller noen forventer at du er, du er du og du skal være deg selv. Det burde man legge merke til i rekrutteringen og - HVEM er DU, ikke HVA kan DU bringe til OSS? Vi er alle mennesker, og jo mer vi ser menesket og slipper det frem - jo bedre får vi alle det spesielt på arbeidsplassen. Og slik kan en leder inspirere, engasjere og drive vekst og utvikling på et prosjekt og på en arbeidsplass.

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Fra ballerina-drøm til gründer og leder, Silje Pedersen har styrt både prosjekter og sitt eget liv med mot, mestring og målrettet stil. Gjennom karriere i media, mote og nå som rådgiver og foredragsholder, har hun lært hva det vil si å stå støtt i motstand, lede seg selv med klare verdier og hjelpe andre kvinner med å finne kraft og selvtillit i både garderoben og livet. STIL MED STYRKE – leder hele seg selv, og lærer kvinner å gjøre det samme

“Motstand gjorde meg modig – nå hjelper jeg andre kvinner med å finne tilbake til seg selv, én stil og ett valg av gangen.”

Silje Pedersem| Foto: Sara Johanessen

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Utfordret JANTELOVEN

- Det vil alltid være mye motstand når du starter noe nytt. Både fra deg selv og de rundt deg. Jeg fikk mote og dans inn med morsmelken med en mamma som var designer og kunstner. Jeg begynte å danse som liten og skjønte fort at jeg ville gjøre karriere, men i 20-årene fikk jeg en ryggskade som knuste drømmen. MOTSTAND, MESTRING OG ENDRING HAR HUN FUNNET NY MENING OG STYRKE TIL Å FORME SIN EGEN VEI. SILJE GIKK FRA Å JAGE DRØMMEN OM Å BLI BALLERINA TIL Å BYGGE EN NY KARRIERE INNEN MEDIA, MOTE OG LEDELSE. REISEN HAR VÆRT ALT ANNET ENN RETTLINJET – OG NETTOPP I

Silje Intervjuer i New York under moteuker. Foto: privat

- I etterkant så jeg at det var noe av det beste som kunne skje, fordi jeg endte opp med å flytte til Los Angeles sammen med Eivind, som jeg senere giftet meg med. Tiden i USA har betydd mye for selvtillit, mestring og mot til å følge drømmen, på tross av en sterk jantelov her hjemme. Dette merket jeg spesielt da jeg startet egen blogg i 2007 og minMote.no sammen med VG kort tid etter. Dette var helt nytt og alle hadde en mening, men jeg fulgte magefølelsen og satset alt. MinMote ble en stor suksess og jeg er veldig stolt av alt jeg fikk til. Fra å være programleder, utvikle konsepter med video på nett og reise verden rundt på moteuker før sosiale medier som Instagram og Tik Tok tok av.

Foto: privat

Silje holder foredrag, kurs og eventer over hele landet og møter stadig kvinner som ønsker å styrke selvfølelsen, bygge selvtillit og få en garderobe som speiler ambisjonene deres. Ofte er det bare små justeringer som skal til før nye muligheter åpner seg.

“Jeg har nok alltid vært en person som ser muligheter og løsninger, selv med mye motstand.”

Foto: Maria Rogersdotter

- Det var tøffe tider med mye nedbemanning i bransjen. Etter 3-4 år i minMote.no og over 5 år i KK, bestemte jeg meg for å satse på å starte for meg selv i 2015. gjorde da hun etter mange år i mediebransjen valgte å starte for seg selv. Denne modige overgangen ble en læringsreise i selvledelse, struktur og tydelige verdier, og viste henne at ekte lederskap handler om å sette grenser, stå støtt i stormen og skape rom for nye muligheter. NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE Å snu ting på hodet er et tegn på godt lederskap, og det var nettopp dette Silje

Siljes lederskap viser styrke og visjon, og hun har forvandlet utfordringer til muligheter. En tydelig manifestasjon av kjernen i effektivt lederskap.

Jeg var nylig blitt mamma og hadde også behov for å sette tydeligere grenser.

Som moteredaktør for minMote.no ledet jeg 2-3 personer, mens i KK ledet jeg et team på fem personer og mange frilansere. I begge jobbene fikk jeg med meg verdifull kunnskap som jeg tok med meg inn i egen bedrift. Når du jobber for deg selv, må du ha struktur, systemer og sette krav til deg selv. Det beste ved å jobbe for seg selv, er muligheten til å jobbe med mange ulike mennesker, stor variasjon i dagene og friheten til å bestemme egen arbeidsdag. Men dette kan også fort bli utfordrende, med enten for mye eller for lite jobb. Jeg har opplevd begge deler og gått gjennom både oppturer og nedturer. Å se et menneske endre holdning, innstilling og bli mer selvsikker og trygg, er utrolig givende. Dessverre bruker mange av oss mye tid på det negative. Jeg ønsker heller å fokusere på det positive. Jeg vet at mange kan få det bedre med enkle grep, og jobben min handler ofte om å hjelpe andre med å se nye muligheter. Jeg er svært bevisst på rollen min og står trygt i mine verdier. Jeg har alltid ønsket å være en positiv rollemodell – både for mine to jenter og for dem jeg møter og påvirker. Nettopp derfor deler jeg både oppturer og nedturer, motstand og mestring.

Silje har intervjuet mange kjendiser, designere og supermodeller. Her er hun avbildet med Cate Blanchet. Foto: privat - Jeg har stylet kvinner i mange ulike roller – alt fra ledere og modeller til tidligere statsminister Erna Solberg. En kvinnelig leder i et advokatfirma har andre behov enn en som jobber i et kreativt yrke. Noen ønsker en forvandling etter graviditet eller når barna flytter hjemmefra. Sammen finner vi en stil som reflekterer personligheten og passer både på jobb og privat. Noen vil ha en garderobe som gir dem selvtillit til å gå etter drømmejobben, stå på en scene – fysisk eller digitalt. De fleste jeg jobber med opplever en livsforandring, og for meg er det noe av det beste med jobben.

KRAFTFULL ENDRINGSLEDELSE - med mennesket i sentrum NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Mona Hellund har lang erfaring fra både HR, organisasjonsutvikling og ledelse – og én ting står klart: Prosjektets suksess handler først og fremst om menneskene. I denne teksten deler hun sine innsikter om hvordan tydelig kommunikasjon, trygghet og relasjonsbygging er avgjørende for å lykkes i endring, og hvorfor god prosjektledelse begynner med å lytte – ikke å kontrollere.

“Bygg relasjoner før du bygger systemer. Et godt prosjekt handler ikke bare om leveranse – men om hvordan vi får mennesker til å ville gå i samme retning, sammen.”

Mona Hellund | Foto: Emilie Eriksen

- I prosjekter hvor omdømme og kommunikasjon står sentralt, har jeg sett hvordan tydelig retning og åpenhet skaper tillit – både internt og eksternt. Enten det handler om rebranding av en helsefaglig virksomhet eller implementering av nye rutiner, er det avgjørende at vi klarer å forankre budskapet og vise verdien for de involverte. Nevn de største lærdommene du har tatt med deg fra arbeidet med merkevarebygging i prosjekter, og hvordan omdømme og kommunikasjon spiller en rolle i prosjektsuksess. “Tydelige roller, trygghet og en robust feedbackkultur er avgjørende. Det gjelder ikke minst i prosjekter, der intensiteten er høy og retningen ofte justeres underveis. Uten trygghet tør vi ikke utfordre hverandre – og uten utfordringer mister vi utvikling.” NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Foto: Emilie Eriksen

- God prosjektledelse handler om mer enn fremdriftsplaner og milepæler – det handler om mennesker. Min erfaring fra lederroller og HR i ulike sektorer har lært meg at samspillet mellom fag, relasjoner og retning er avgjørende for prosjektets suksess. Jeg har derfor fått en dyp respekt for viktigheten av å jobbe med menneskene, kulturen og kommunikasjonen i prosjektet – det er der nøkkelen til varig forbedring og endring ligger. Jeg har alltid vært opptatt av hva som får mennesker til å trives og prestere – og hvordan vi bygger team som tåler motstand og endring. I mine ulike roller med personalansvar har jeg sett hvor viktig det er å legge til rette for god dialog. I min nåværende rolle som organisasjonsrådgiver ser jeg at det ofte er her det svikter hos kundene, og at det er nettopp her vi må sette inn støtet når det gjelder lederutvikling. Ledere må tørre å være tydelige på en vennlig måte, sette retning og bidra til at arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres på en god måte. Hvordan din erfaring innen HR og rekruttering har påvirket måten du leder prosjekter og bygger team på.

Foto: Privat

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

MERKEVARE HANDLER IKKE BARE OM HVORDAN MAN SER UT – DET HANDLER OM HVA MAN GJØR, OG HVORDAN MAN FÅR ANDRE TIL Å FØLE SEG. JEG HAR JOBBET MED BÅDE EKSTERN PROFILERING OG INTERN FORANKRING – OG LÆRT AT PROSJEKTER SOM LYKKES, ER DE SOM KLARER Å KOMMUNISERE BÅDE HVORFOR OG HVORDAN. NÅR DELTAKERNE KJENNER SEG IGJEN I BUDSKAPET OG SER EGEN ROLLE I HELHETEN, SKJER DET NOE. DET BYGGER STOLTHET. OG DET SKAPER RESULTATER.

- Endringsprosesser er noe av det mest komplekse jeg jobber med. Som rådgiver i bedriftshelsetjenesten møter jeg daglig ledere og ansatte i krysspresset mellom nye krav og gamle strukturer. Det er i endringsprosessene friksjonene kommer tydeligst frem, og endringstakten har bare økt de siste årene. Endringer krever både lyttende ledelse, evne til å stille gode spørsmål og en solid forankring. Ofte er det ikke motstand vi møter, men usikkerhet og sterke følelser. Når vi åpner for dialog og anerkjenner følelsene som følger med endring, reduseres friksjonen – og vi bygger tillit. Dette er kunnskap jeg tar med meg inn i alt endringsarbeid – vi må jobbe systematisk for å unngå at gamle mønstre styrer nye løsninger. Hvordan du har håndtert utfordringer i prosjektledelse knyttet til endringsprosesser, spesielt når det gjelder mennesker og kultur.

“ENDRINGER KREVER BÅDE LYTTENDE LEDELSE, EVNE TIL Å STILLE GODE SPØRSMÅL OG EN SOLID FORANKRING.”

LED MED -nysgjerrighet NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Med bakgrunn fra både HR, kommunikasjon og ledelse deler Mona innsikt og konkrete råd om hvordan psykologisk trygghet, tydelig retning og relasjonsbygging skaper prosjekter som ikke bare leverer – men utvikler.

Mitt beste råd til unge prosjektledere er:

Bygg relasjoner før du bygger systemer.

Led med nysgjerrighet.

Gå inn i møter med åpent sinn, vær trygg nok til å slippe kontroll, og sørg for at alle stemmer blir hørt. Et godt prosjekt handler ikke bare om leveranse – men om hvordan vi får mennesker til å ville gå i samme retning, sammen.

Det er selve fundamentet for god prosjektledelse.

Hundrevis av mennesker møtte opp til Påfuglkonferansen – et tydelig bevis på den enorme interessen for å se og anerkjenne talentene som skjuler seg i mangfoldet. Karense Marie Foslien , norsklærer og YouTuber, har skapt en plattform som ikke bare fremhever individuelle kvaliteter, men også adresserer et viktig behov: Å gi folk rom til å blomstre, bli sett og verdsatt for sine unike styrker. Med sitt engasjement for språk, mennesker og ledelse, utfordrer Karense vår forståelse av mangfold og viser hvordan det kan være en drivkraft for både personlig utvikling og suksess i arbeidslivet. LEDELSE MED HJERTET - skap rom for mangfold og vekst NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

“Når vi ser potensialet i mennesker, uavhengig av bakgrunn, skaper vi rom for vekst, mangfold og ekte ledelse. Vi er alle påfugler, og det er på tide å la hver eneste fjær skinne.”

Karense Foslien| Foto: Martine Sørensen

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Åpenhet - i ledelse

Du er både norsklærer og initiativtaker til Påfuglkonferansen – to roller som handler om å løfte mennesker gjennom ord og

rom. Hva inspirerte deg til å starte konferansen, og hva håpet du å gi deltakerne?

- Jeg møter så mange fantastiske innvandrere i mitt arbeid som norsklærer og YouTuber. Mange av disse strever med å finne sin plass i Norge og bygge nettverk og få en jobb på sitt utdanningsnivå. Jeg har bodd i flere land og reist over hele verden. Der blir jeg alltid tatt imot med smil, nysgjerrighet og åpenhet. Den samme åpenheten og nysgjerrigheten ønsker jeg også å få frem i Norge. Som lærer og idébærer er Karense i en posisjon til å påvirke mennesker i avgjørende faser av livet. - Det er så mange fantastiske mennesker som ikke blir sett, og jeg ønsker at konferansen er en arena for å se potensialet som bor i mennesker av ulik bakgrunn, kjønn, alder, legning, religion, funksjonsvariasjoner og etnisitet. Jeg håper deltakerne ville bli mer nysgjerrige og interesserte i andre mennesker som ikke er like seg selv. På denne måten kan vi skape inkluderende samfunnsarenaer i både privatlivet og arbeidslivet.

Foto: Taras Bezpalyi

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

- Jeg valgte dette navnet fordi påfuglen er et vakkert og komplekst vesen som ved første øyekast kan virke enkelt, men som avslører sine fantastiske fjær og dimensjoner når man gir den tid og mulighet. På samme måte er det med mennesker: Vi har alle unike kvaliteter, historier og styrker som blir synlige når vi får rom til å blomstre. Alle er vi påfugler og dette navnet snakker til alle, uansett hvem man er. Det retter seg ikke mot spesifikke grupper i samfunnet. Jeg føler ordene mangfold og inkludering er blitt brukt for mye uten at det skjer endringer i samfunnet. Skal vi få et inkluderende samfunn, bør vi etablere sannheter som at JA, vi er alle mangfoldige og JA vi er unike. Vi må gå videre fra samtalen om mangfold og inkludering og se mulighetene som finnes i alle mennesker. Hvis en leder ser på en jobbsøker som en påfugl i rekrutteringsprosessen, tror jeg det vil bli flere mangfoldige team der ute. Ulikheter skaper vinnerlag, også på jobben! Navnet og symbolikken bak Påfuglkonferansen er både poetisk og kraftfullt. Hvordan tenker du at språket og bildene vi bruker, påvirker hvordan vi ser på oss selv og hverandre – særlig i møte med ledelse og personlig utvikling?

Foto: Taras Bezpalyi

- Jeg har alltid tro på at alle mennesker har en enorm kapasitet og kan klare hva de vil. Når lærere tror på sine elever og støtter dem på deres reise, er det ingen grenser for hva de kan få til. Påfuglkonferansen skaper rom for å vise hele mennesket og få frem det som er unikt og vakkert ved hver og en av oss. Konferansen skaper et mulighetsrom for de som kanskje ikke har en stemme i samfunnet og for de som ikke blir sett. Påfuglkonferansen er en arena der vi alle kan bruse med fjærene og være stolte av den vi er, uansett. Det er selve fundamentet for god prosjektledelse.

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Erfaringene til Karense har vist hvor viktig det er å skape rom for trygghet, mot og autentisitet – slik at hver enkelt våger å vise hele seg, og blomstre med sine egne «fjær».

Foto: Sveinung Bråthen

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Silma Lange, Hana Colakovic og Michelle Sæther står i spissen for Mer Enn Bunnlinje (MEB), et prosjekt som forener samfunnsansvar og økonomisk vekst i en tid der verden virkelig er på prøve. Med en klar visjon om å kombinere ledelse, innovasjon og bærekraft, har de skapt en plattform som både styrker næringslivet og støtter humanitære formål. Gjennom sitt engasjement og sterke verdier har de vist at ledelse handler om mer enn bare resultater – det handler om å gjøre en forskjell for samfunnet, både i dag og for fremtiden. MER ENN BUNNLINJE - når verden står for prøve

Silma Lange, som en ildsjel og rollemodell for ledelse, fremmer en visjon der økonomisk verdi og samfunnsansvar går hånd i hånd.

Silma Lange|Foto: privat

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Hvordan har responsen fra norsk næringsliv vært?

- Samfunnsviterne topper listen med sin donasjon på 100 000 kroner, som gir alle medlemmene deres tilgang til portalen. Vi har også fått bidrag fra SMB, start-ups, selvstendige næringsdrivende, og fra enkeltpersoner som bruker portalen på egne vegne. I starten overrasket det oss at ikke flere bedrifter benyttet seg av muligheten. Jeg har jobbet med personalutvikling og kommunikasjon i IT-bransjen i over ti år, og nytteverdien er åpenbar for meg. Samtidig har vi vært motivert av å hjelpe ofre for krig og konflikt, og snakket åpent om dette. Der tror jeg norsk næringsliv kan ha en viss berøringsangst.

foto: https://merennbunnlinje.linkutvikling.no/

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

Tverfaglighet som skaper -RESULTATER VI ER TRE FORSKJELLIGE MENNESKER MED ET FELLES ØNSKE OM Å BRUKE KOMPETANSEN VÅR TIL Å HJELPE ANDRE. DET VAR TIDLIG ENIGHET OM AT DET SKULLE HANDLE OM VERDISKAPING, BÅDE FOR NÆRINGSLIVET, BRUKERNE OG BIDRAGSYTERNE – I TILLEGG TIL Å SAMLE INN PENGER TIL MENNESKER I NØD, SIER SILMA LANGE, ILDSJEL OG EN AV HODENE BAK PROSJEKTET MER ENN BUNNLINJE TIL NFP. Hva var bakgrunnen for prosjektet, og hva ønsket dere å oppnå med det?

- Initiativtakeren bak prosjektet er gründer Hana Colakovic fra Link Utvikling, som ville lage en kompetanseløsning til næringslivet til inntekt for en god sak. Hun fikk med seg den norske “LinkedIn-guruen” Fredrik Fornes, og jeg koblet meg raskt på da jeg så verdien i prosjektet. Michelle Sæther kodet produktet på to uker sammen med Pål Vårdal Gjerde, og resultatet ble Mer Enn Bunnlinje (MEB). Det er en digital plattform med foredrag fra profilerte foredragsholdere på norsk og engelsk. Per i dag har vi samlet inn over 230 000 NOK til Leger Uten Grenser. Jeg er stolt av porteføljen vi har bygget innenfor temaer som ledelse, strategi, og markedsføring, og av villigheten til å bidra. Vi har brukt vår egen fritid og bedt folk vi kjenner om hjelp, i god, norsk dugnadsånd. Samtidig har vi fått gode tilbakemeldinger på konseptet, og de som har deltatt sier at det har vært lett å si ja til, sier Silma Lange.

Foto: Privat

NORSK FORENING FOR PROSJEKTLEDELSE

- Via #MerEnnBunnlinje kan bedrifter ta samfunnsansvar, og samtidig spare penger på utvikling for sine ansatte. Bare ett av foredragene i portalen koster i gjennomsnitt 50 000 norske kroner i bedriftsmarkedet. Et tilsvarende beløp som donasjon til MEB gir tilgang til over 30 digitale foredrag for en avdeling eller bedrift. Det sier seg selv at det er en god investering. Mest av alt, håper jeg vi inspirerer ved å vise at økonomisk vekst og samfunnsansvar ikke må gå på bekostning av hverandre. Det handler om å ‘grow the pie’, som økonomen Alex Edmans sier; å lage løsninger som både skaper finansiell verdi og bidrar til å løse samfunnsutfordringer. Hvordan håper du at andre kan la seg inspirere – som ledere, eller mennesker generelt?

Silma og teamet kommer med en sterk oppfordring: “Vi håper nå at enda flere vil donere, og gjøre noe positivt både for sine ansatte og for verdenssamfunnet. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, som Leger Uten Grenser sier.”

Hva har du lært om ledelse gjennom arbeidet med prosjektet?

- Jeg har både utviklet og deltatt i lederkurs i løpet av karrieren, og ofte kommer spørsmålet: Hvorfor skal folk følge deg? Da handler det om mer enn bunnlinjen; det handler om intensjon, visjon og verdier. Når intensjonen er god og visjonen er tydelig, får vi til utfordrende ting og skaper unik verdi sammen. Dette prosjektet har vært krevende, men også utrolig givende. Videre er jeg takknemlig til arbeidsgiveren min, som tilbyr det vi kaller Time2Give. Hvert år får ansatte 40 timer til å bruke på prosjekter og formål som gir tilbake til samfunnet.

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48 Page 49 Page 50 Page 51 Page 52

Made with FlippingBook - PDF hosting